Filmfrelst #54: Filmåret 2010

På tampen av året følger vi opp tradisjonen med å liste opp favorittene fra året som gikk, og i samme slengen har vi også tatt oppp denne episoden av podcasten vår der vi prater løst om filmåret som har gått og om filmene som har utpekt seg i den ene eller andre retningen.

Med denne gang er Eirik Smidesang Slåen, Kari Petronella Finstad, Lars Ole Kristiansen og Martin Sivertsen.

Vi blir naturligvis også veldig glade for å høre deres egne tanker om filmåret 2010, så det er bare å hive seg i det – kommentarfeltet under er der for dere!

Takk for at dere har holdt ut med filmsnakket vårt i nok et år, folkens – godt nyttår!

Aktuelle lenker:

Skriv ut artikkelen 5 kommentarer

Øyvind Hellenes sier:

2. januar 2011, kl. 03:33

Helt enig i at 2010 har vært ett glimrende år for filmmusikk. Hans Zimmer leverer etter min mening sitt nest beste soundtrack noensinne(etter The Thin Red Line). Daft Punk og Trent Reznor debuterer med stil, mens Alexandre Desplat serverer øresnacks på samleband.

Ellers syns jeg også Kick-Ass hadde ett svært fornøyelig og ikke minst ambisiøst lydbilde. Prodigy og Ennio Morricone i samme film er jo en sensasjon i seg selv, men høydepunket var jo uten tvil da John Murphy’s episke solskinn musikk dukket opp. Slow-motion kombinert med «surface of the sun» kan bare ikke gå galt.

Det må forøvrig også nevnes at Clint Mansell’s soundtrack til årets beste film akkurat gjorde inntog på spotify før året var omme. Enjoy ;)
http://open.spotify.com/album/1XKcbTFM4OAjSvioiqOVOc

Svar
E sier:

2. januar 2011, kl. 23:14

Flott episode!

Svar
Asle Thu sier:

17. januar 2011, kl. 13:28

2010 var nok et bra år for filmmusikk, ja for musikk uansett for jeg hører på musikk uansett. I filmfrelst 54 blir filmmusikken til inception og the social network trukket frem og det blir påstått at de er synth/electronic for viderekommende. Det stemmer at filmmusikken til the social network inneholder synth, men hvordan i alle dager kan dere si at filmmusikken tin inception er ett synth/elektro soundtrack.
Jeg har hørt igjennom det og kan ikke høre noe som minner om synth en gang. I så fall er den plassert så langt bak i lydbildet at det andre overdøver den. For meg minner dette mer om klassisk musikk enn om synth. Å kalle inception ett synth soundtrack er nesten på nivå med at Alfred Hitchcock laget komedier. Det så langt vekk fra synth som det er mulig å komme.Håper ikke de som liker synth hører på mer enn filmmusikk for det er en brøkdel av den elektroniske msuikken som lages, og der er det mye bra.

Svar
Lars Ole Kristiansen sier:

17. januar 2011, kl. 18:56

Det er mye synth i «Inception» – bare hør på spor som «Old Souls» og «Mombasa». Hans Zimmer har brukt masse, masse synth i mange andre filmer også, men her er det mer ambient-aktig enn tidligere og tydelig inspirert av Vangelis. Kanskje Thor Joachim kan komme på banen med noen kloke ord her? Han har garantert en mer nyansert forståelse av de ulike ingrediensene i soundtracket.

Jeg som liker synth hører naturlig nok også på mye annen elektronisk musikk – hvis det var det du lurte på?

PS: Alfred Hitchcock lagde flere komedier :)

Svar
Thor Joachim Haga sier:

18. januar 2011, kl. 10:21

Tenkte jeg skulle spare kommentarene min til en kommende filmfrelst bare om filmmusikk-året 2010, men du har helt rett, Lars Ole. Inception er full av synth. Det er imidlertid også mye akustiske instrumenter PLUSS en del samplede av ypperste merke. Dette er typisk Zimmer – et amalgam av ren synth, sampler og orkester/akustisk. Det er forsåvidt det samme han alltid har gjort…forskjellen er at han de siste årene er blitt mer minimalistisk (repetisjoner), litt mer teksturbasert og nesten ingen «krafthymner».

Svar