Navn: James Newton Howard
Født: 9. juni, 1951
Aktuell med: Luftens Siste Mester, Salt

Hvem?: Amerikansk musiker og komponist. Howard startet for alvor sin karriere som keyboardist, arrangør og tidvis dirigent for Elton John på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Samtidig samarbeidet han også med artister som Crosby, Stills & Nash, Toto og Barbara Streisand i perioden, i tillegg til å gi ut to soloalbum selv (i sjangeren instrumental acid jazz). Første filmoppdrag kom med Danny De Vito-komedien Head Office (1985), men han ble først A-listemateriale med den romantiske komedien over alle romantiske komedier, Pretty Woman (1990). Han har blitt Oscar-nominert åtte ganger, i tillegg til en rekke andre priser og nominasjoner. Med årene har han også funnet tonen (bokstavelig talt) hos noen spesielle regissører, deriblant Kevin Costner og M. Night Shyamalan, samt det berømte samarbeidet med komponist Hans Zimmer på Batman Begins (2005) og The Dark Knight (2008).

Thor Joachims vurdering: Jeg har alltid vært en stor fan av James Newton Howard. Det er et eller annet med kombinasjonen av den klassiske, formelle utdannelsen som gir seg utslag i orkestral finesse med det nydelige, Zimmer-aktige synthsoundet. Det er kanskje litt mindre prog rock og krafthymner enn hos sin tyske komponistkollega, men desto mer utforskning av harmonier. Et av mine første ordentlige bekjentskaper med Newton Howard kom gjennom den undervurderte Kevin Costner-ekstravagansaen Waterworld (1995). Her var alt – heroiske fanfarer, mengder eksotisk perkusjon, hypnotiserende ”vannmusikk”, majestetiske partier, uforskammet romantikk, kvelende dissonans.

Deretter fant jeg raskt ut at komponisten hadde mange musikalske ansikter. Det var de mer underkuede, teksturbaserte partiturene som enten var rent elektroniske eller komponert for mindre ensembler (The Saint of Fort Washington [1993], Falling Down [1993]), de mer Zimmer-inspirerte tingene (Dinosaur [2000], Atlantis [2001] og selvsagt Batman-samarbeidet der det er vanskelig å skille hvor den ene slutter og den andre begynner), de mer tradisjonelle symfoniske verkene (Wyatt Earp [1994], The Fugitive [1993]) eller de tyngre, moderne, nesten samtidsmusikalske partiturene som Signs (2002) og Snow Falling on Cedars (1999). Sistnevnte er spesielt bemerkelsesverdig – et utrolig vakkert, om enn noe langdrygt, rettsalsdrama om den lokale journalisten (Ethan Hawke) som både skal dekke saken og som forelsker seg i den anklagedes kone, Hatsue (Youki Kudoh). James Newton Howards musikk er både ekstremt kraftfull og svært underkuet på samme tid; sammen med Robert Richardsons fotoarbeid løfter den en relativt hverdagslig fortelling opp på et mytisk nivå. Det er trukket paralleller til samtidskomponist Arvo Pärt her, og de er berettiget – særlig i forhold til de lidende strykerharmoniene. Det samme gjelder Lawrence Kasdans Grand Canyon (1991). Hverdagsfortellingene inntar nærmest operatiske høyder gjennom Howards musikk.

Ironisk nok er jeg ikke så begeistret for Shyamalan-samarbeidet, som av mange fremheves som det ypperste av det ypperste Howard har gjort. For meg blir det litt mye droner, litt lite å feste seg ved både i forhold til melodi og harmoni og litt for mye tradisjonell ”snike-seg-rundt”-musikk. Det funker imidlertid greit i filmene, og spesielt de hypnotiserende ostinatoene i Signs har en insisterende, ubehagelig kvalitet. Luftens Siste Mester hadde alle forusetninger for å tøye strikken noe, gitt sjangeren, men faller raskt tilbake på de langsomme, knugende strykerharmoniene som går deg på nervene etter en stund, blandet med staccato perkusjonsutbrudd og en og annen shakuhachi for lokal koloritt. Nei, da spiller jeg heller Waterworld en gang til.

Tre soundtrack-anbefalinger:

Waterworld (1995), Snow Falling on Cedars (1998), Grand Canyon (1991)

Musikk-klipp: Tarawa fra Snow Falling on Cedars (1998):

Lytt til James Newton Howard hos Spotify (klikk for å åpne):

• Michael Hoffmans Restoration (1995)
• Kevin Costners The Postman (1997)
• M. Night Shyamalans The Sixth Sense (1999)
• Eric Leighton og Ralph Zondags Dinosaur (2000)
• Gary Trousdale og Kirk Wises Atlantis – The Lost Empire (2001)
• M. Night Shyamalans Signs (2002)
• M. Night Shyamalans The Village (2004)
• Peter Jacksons King Kong (2005)
• Christopher Nolans Batman Begins (2005) – i samarbeid med Hans Zimmer
• Edward Zwicks Blood Diamond (2006)