00-tallets beste filmer: 50-41

48

Irreversibel

Mer info

Regi: Gaspar Noé

Historien om kjæresteparet Marcus og Alex står igjen som en av 00-tallets mest sjokkerende filmopplevelser. Gaspar Noés memento mori kom som en motreaksjon til mye av den gladvolden som hadde preget filmer fra både hjemlandet Frankrike og selvsagt Hollywood frem mot årtusenskiftet. For i sterk kontrast til den omhyggelig estetiserte, fortrinnsvis underholdende actionfilmen, var Irreversibel et veritabelt knyttneveslag i både lyd og bilde. Avisene skrev om epileptiske anfall på grunn av en mildt sagt forstyrrende bruk av lys, mens lydbildet etter sigende skal ha fått publikum til å rømme skrikende ut av salen. Joda, om Noé ønsket å føkke opp sitt publikum lyktes han til fulle.

Men oppi alle reaksjonene på hvor forferdelig denne filmen var, forsvant fokuset på Noés omhyggelig oppbygde og komplekst sammensatte filmverk. Konstruert i 13 enkeltstående sekvenser, fortalt i omvendt rekkefølge med slutten først, tvinger Noé sitt publikum til å vurdere handlingene uten å vite motivasjonen. Han viser oss det følelsesmessige resultatet av en ukjent voldshandling uten at vi selv har fått identifisere oss med hva disse følelsene handlet om, og snur med det opp/ned på publikums vanligvis distanserte og skjematiske forhold til en filmopplevelse. Den normalt sannsynligvis erotiske opplevelsen av Monica Bellucci dansende i lårkort kjole blir hverken behagelig eller erotisk, med den grusomme voldtektscenen fortsatt pulserende i kroppen og skrikende i hodet. | ESS

47

Snakk til henne

Mer info

Regi: Pedro Almodóvar

Perdro Almodóvar ble kanskje Oscar-nominert for Kvinner på randen av nervøst sammenbrudd i 1988, men det var først over ti år senere at han virkelig fikk sitt gjennombrudd for allmennheten med det kruttsterke melodramaet Alt om min mor. Den filmen ville vært et høydepunkt i enhver karriere, men spanjolen maktet likevel å overgå dette med Snakk til henne (som resulterte i en nominasjon for beste regi og en Oscar-pris for beste manus).

Snakk til henne forteller først og fremst en ytterst fascinerende historie om en sykepleier og en pårørende som sørger over og pleier hver sin Tornerose i koma. Håpet om kvinnenes oppvåkning slår en puls gjennom hele fortellingen, og på mange måter har de en sterkere tilstedeværelse enn de outrerte kvinneskikkelsene regissøren er kjent for. Da den ene av dem blir gravid tar historien en uventet, ubehagelig retning, og den skjønne opptakten ender i et mørke. For meg er Almodóvar alltid mest interessant når han tør å være problematisk, og sannsynligvis vil han aldri dykke lenger ned enn han gjorde med denne. Snakk til henne er en av de sjeldne filmene man virkelig kan se utallige ganger; den er tvers igjennom tiltrekkende og atmosfærisk, og historien har så mange lag at man kan fristes til å skrelle den igjen og igjen.

Pedro Almodóvars mesterverk er en filmatisk løk som garantert utfordrer tårekanalene. | LOK