Pedro Almodóvar er en kjent og kjær kar for de aller fleste med over gjennomsnittlig interesse for film, og selv synes jeg så å si alltid at spanjolen har noe interessant på hjertet. Mange opplevde hans forrige verk, Brutte omfavnelser, som en navlebeskuende, selvforherligende og kjølig gruppeklem til hans eget kunstnerskap. Selv syntes jeg filmen var en oppslukende og blendende elegant metafilm som aktivt henvendte seg til hans nærmeste krets (som jeg anser meg selv for å være en del av). En tvers igjennom tilfredsstillende opplevelse fra en stor kunstner.
Spoler man tilbake et par tiår, var Antonio Banderas (ved siden av Carmen Maura) hans faste samarbeidspartner, og filmer som Matador, Begjærets lov og Kvinner på randen av av nervøst sammenbrudd nyter fortsatt kultstatus. Da er det gledelige nyheter at de to omsider gjenforenes i La Piel Que Habito (The Skin I Live In). Filmen er en slags hevnthriller der Banderas spiller en kirurg som legger ut på tokt for å finne mannen som har voldtatt hans datter og gjort at hun har havnet på mentalsykehus.
Almodóvars mest elskede filmer er kan hende melodramaer som Alt om min mor og Volver, men han har også nylig berørt mørkere sider ved seg selv i både Dårlig oppdragelse, Brutte omfavnelser og ikke minst mesterverket Snakk til henne. Derfor er det på ingen måte overraskende at han igjen legger turen ned denne veien, i det som kan bli hans dystreste og mest brutale film til nå. Selv sier Almodóvar at La Piel Que Habito er «the harshest I’ve ever written (…) close to the terror genre, but I won’t respect any of its rules. (…) It’ll be «a terror film without screams or scares.»
Det er vel grunn nok til å sette forventningene i høyspenn, og vi kan love å oppdatere dere med alt som skjer videre med prosjektet her på Montages.