I takt med de senere års dramatiske utvikling i avisbransjen, med påfølgende nedbemanning i redaksjonene, har også kunst- og kulturkritikken fått kjenne kniven på strupen. Dette gjelder også filmkritikken, som fram til nå har opplevd å bli nedskjært – særlig i lokalavisene. Nå reduserer også Bergens Tidende og VG antallet filmanmeldelser.

– Vi skrur litt ned på musikk og film. Alle typer anmeldelser må vi gjøre en litt tøffere prioritering på. Det er klart at det var bok som fikk mest oppmerksomhet, og bok som har det største kuttet. Men vi kommer ikke utenom å knipe litt igjen på de andre områdene, sier leder for Rampelys-redaksjonen Øystein Milli til journalisten.no.

Til samme nettsted uttrykker Kritikerlagets nestleder Sindre Hovdenakk bekymring over kuttene som foretas i VG:

– Det er en historisk bevisstløshet. Kritikken er en vesentlig del av moderne journalistikk. I de store mediene har den også den viktige effekten at den når folk som ellers ikke er så interesserte i kultur at de aktivt oppsøker kritikken selv. Dette har også et demokratisk perspektiv. En arena for opplysning forsvinner. Når den tilgjengelige, folkelige kritikken blir borte blir den offentlige samtalen fattigere. Et kulturliv uten kritikk er bokstavelig talt et meningsløst kulturliv.

Også i de Schibsted-eide regionavisene er kunst- og kulturkritikken utsatt for press, melder Klassekampen. Bergens Tidende vil nå redusere antallet filmanmeldelser. Kulturredaktør Hilde Sandvik lover i intervjuet med Klassekampen at leserne skal få et enda bedre totaltilbud.

– I den situasjonen vi står overfor nå, kan vi bli nødt til å ta noen dramatiske valg. Vår oppgave er å ta de gode valgene som gjør at avisa kan komme styrket ut, sier Sandvik.

Frilanserne som leverer filmanmeldelser til Bergens Tidende vil få færre oppdrag i tida framover. Avisa har hatt som policy at alle filmer som går opp på kinoer i Bergen skal anmeldes. Nå må det prioriteres hardere.

– Fordelen er at jeg kan skrive grundigere og lengre om filmene som jeg velger å anmelde. Det er også en del filmer jeg blir glad for å slippe å skrive om, av typen «Smurfene 7». Samtidig frykter jeg at vi ikke lenger vil ha kapasitet til å anmelde visse typer filmer, ikke minst de filmene som vi vet er dårlige. Å formidle til publikum hvorfor en film er dårlig kan være vel så viktig for den kritiske samtalen om film som det motsatte, sier BT-anmelder Britt Sørensen til Klassekampen.

Et aktuelt eksempel på kutt i filmkritikken kom forrige uke, da VG valgte å ikke anmelde den premiereklare norske filmen Verden venter av Mariken Halle. Det er et signal om at også nye, norske kinofilmer kan risikere å bli bortprioritert framover.