Med seksuelt eksplisitte og tematisk utfordrende filmer som Romance (1999) og Fat Girl (2001) bidro den franske mesterregissøren Catherine Breillat sterkt til en bølge omtalt som New French Extremity tidlig på 2000-tallet. Nå har det gått åtte år siden 72-åringens forrige film, Abuse of Weakness, og det er en glede å melde at Breillat nå straks skal i gang med et nytt prosjekt – en nytolkning av den danske filmen Dronningen.

Skrevet og regissert av May el-Toukhy, var dette den store filmsnakkisen i Danmark i 2019, og Dronningen avsluttet da også året med å bli kronet med Nordisk råds filmpris. Og ikke uten grunn: Trine Dyrholm briljerer i tittelrollen som den allmektige advokaten Anne – kvinnen som har alt og vil ha mer.

Den franske stjerneprodusenten Saïd Ben Saïd (Passion, Maps to the Stars, Elle) har nå ifølge Les Inrocks altså hentet inn Catherine Breillat til å tolke El-Toukhys originalfortelling i en fransk setting, med tittelen Inavouable. Og til hovedrollen har italienske Valeria Bruni Tedeschi blitt hentet inn – som selv er regissør, og noen år eldre enn Dyrholm. Aldersforskjellen mellom tittelfiguren i Dronningen og hennes attraksjonsobjekt/overgrepsoffer står som vi husker sentralt for plottet. I sin omtale her på Montages, diskuterte Elisabeth Gripsrud blant annet filmens behandling av en grenseoverskridende overgrepstematikk:

Dronningen blir et freidig innlegg i den pågående krenkelsesdebatten. Seksuelle relasjoner mellom eldre kvinner og yngre menn har nemlig en tendens til å bli bagatellisert om man måler dem opp mot tilsvarende «Lolita-scenarier» – eksempelvis i Mike Nichols‘ humørfylte Manndomsprøven (1967). Dronningen vekker snarere assosiasjoner Thomas Vinterbergs Festen (1998), og relativiserer aldri Annes skyld.

Gustav er offeret her, selv om han er fullt klar over hva som skjer. Gutten tiltrekkes av Anne, men er selv i sine følelsers vold, og stemoren triller ham rundt lillefingeren. Uten å bli forenklende eller kategorisk, setter May el-Toukhy hardt mot hardt: Annes retoriske evner er oppsiktsvekkende, men selv om hun kan sno seg unna loven, får den impulsive sommerflørten dramatiske konsekvenser utenfor hennes kontroll.

Med utgangspunkt i de mange eksemplene fra Catherine Breillats eksisterende filmografi på uredde iscenesettelser og tidvis brutalt eksplisitte skildringer av undertrykt begjær i kombinasjon av overskridelser og vold, kan man jo bare spekulere i hvordan den franske auteuren vil videreutvikle et utgangspunkt som det vi finner i Dronningen. En blygere eller mer forsiktig nytolkning tror vi dog ikke skal forventes.

Etter planen går Inavouable i opptak til sommeren, som kan bety at filmen er tiltenkt premiere i Cannes i 2022.