Nordisk råds filmpris 2019 ble delt ut tirsdag 29. oktober, og gikk i år til den danske filmen Dronningen – et verk som ifølge pressemeldingen «utforsker utviklingen i en tragisk familiehemmelighet trinn for trinn idet konsekvensene av hybris, begjær og løgner går sammen om å skape et ufattelig dilemma».
Dronningen vant publikumsprisen på Oslo Pix i juni og hadde deretter norsk kinopremiere på sensommeren, med respektable besøktall som resultat. Nordisk råds filmpris er nok en gjev fjær i hatten til filmen, og til manusforfatter og regissør May el-Toukhy, manusforfatter Maren Louise Käehne og produsentene Caroline Blanco og René Ezra, som fikk overrakt utmerkelsen (og 350.000 danske kroner) under en direktesendt prisutdeling fra Konserthuset Stockholm.
I vår omtale av Dronningen diskuterer skribent Elisabeth Gripsrud blant annet filmens iboende motsetninger: «Om det er borgerskapets striglede tilværelse eller ubearbeidede hendelser fra fortiden som driver Anne forblir et åpent spørsmål. Det er heller ikke Dronningens hovedanliggende å presentere enkle forklaringsmodeller og etterlate publikum med en følelse av orden. Utporsjoneringen av de kontrastfylte situasjonene er gjort med list, slik at vi aldri kan slå oss til ro med filmen.»
Juryen som velger vinneren av Nordisk råds filmpris sier følgende i sin uttalelse:
Handler den om en midtlivskrise? Om klasse? Eller om lyst og lidenskap? Er hun sexmisbruker? Eller psykopat? Vi er vant til at film serverer et tydelig poeng, vi vet nesten alltid om en filmfigur er god eller ond, men med Dronningen overlater instruktør May el-Toukhy og medforfatter Maren Louise Käehne det til oss, publikum, å finne fokus og moral og dømme hovedpersonen Anne, som gjør nettopp det hun IKKE bør – innleder en affære med stesønnen sin. Det merkelige er at det føles helt riktig å få det ansvaret.
Det er ikke en fornøyelse å lære Anne å kjenne – men det er en berusende fornøyelse å oppleve en finmasket film som gir oss de rette redskapene til at vi selv kan finne vårt eget forhold til et komplekst menneske. Og som tror på at vi er i stand til det. Det er umulig å ikke framheve Trine Dyrholm for hennes formidabelt nyanserte skuespill som “Dronning” Anne, men på alle nivåer – foto, musikk, produksjonsdesign, manuskript m.m. – er Dronningen en imponerende bedrift. Den får en nesten umulig oppgave til å framstå som lett og ubesværet.
De andre nominerte til prisen var norske Blindsone (Tuva Novotny), samt Rekonstruksjon Utøya (Sverige, Carl Javér), Hvítur, hvítur dagur (Island, Hlynur Palmason) og Aurora (Finland, Miia Tervo).