Etter nesten to måneder med stengte kinoer, reflekterer vi i denne podkastepisoden over filmens kår i koronaens tid. Ser vi film på en annen måte nå? Og mer spesifikt: hvordan opplever vi slow cinema hjemmefra?
Torsdag 12. mars kom beskjeden fra norske myndigheter om at samfunnet måtte stenge ned, for å bekjempe spredningen av koronaviruset. Kinoer, filmklubber og cinematek slukket projektorene, og filmkulturen gikk i dvale, eller mer presist: den skiftet ham, og inntok våre hjem i større grad enn før. Nesten to måneder senere kunne mange norske kinoer denne uken igjen åpne dørene for publikum. Hvilke erfaringer sitter vi så igjen med?
Samtalen nedenfor tar utgangspunkt i filmene til tre regissører – Chantal Akerman, Roy Andersson og Apichatpong Weerasethakul – og vårt panel diskuterer hvordan tid spiller inn i disse filmskapernes kunstneriske uttrykk, hva som definerer såkalt slow cinema og hvordan vi har brukt filmtiden vår i denne perioden. Underveis kommer vi også inn på et brev om koronaens tid, skrevet av Apichatpong Weerasethakul, som dere kan lese hos Filmkrant.
Rundt det virtuelle rundebord over Skype sitter Montages-redaktør Karsten Meinich, Filmklubbforbundets filmsjef Chloé Faulkner og Cato Fossum, tidligere programsjef i Oslo Pix – nå ansatt hos Kortfilmfestivalen.
God lytting!