Filmfrelst #86: Steven Spielbergs War Horse

Steven Spielberg er tilbake i salen igjen med «War Horse» (2011)

Montages var offisiell mediepartner for årets Tromsø internasjonale filmfestival, og dekket festivalen med artikler, podkasts og videoreportasjer.

Riktignok er ikke War Horse del av festivalprogrammet på TIFF i år, men Montages-gjengen kunne ikke la sjansen gå fra seg til å få med seg en visning av Steven Spielberg sitt nye krigsdrama da anledningen først bød seg i Tromsø.

I denne episoden av Filmfrelst setter vi oss ned med Eirik Smidesang Slåen, Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Thor Joachim Haga i det de nettopp har kommet ut fra kinosalen, ivrige etter å prate om filmen og fordøye opplevelsen for åpen mikrofon.

God lytting!

P.S. Episoden inneholder ikke spoilere. Ingen store, i hvert fall.

Skriv ut artikkelen 2 kommentarer

Kjetil sier:

19. januar 2012, kl. 22:36

Kjedelig at filmen ikke levde helt opp til forventningene. Jeg har selv sett teaterstykket og det er helt utrolig! Det har tross alt blitt en west-end hit. I teater stykke er hesten hovedperson, noe jeg får intrykk av er tilfelle i filmen også. På teaterscenen var det et mirakel å se hvordan dukkeførerende klarte å livliggjøre hesten på scenen. I teaterstykke klarte de å få hesten til å vrike så levende at det tok pusten fra hele salen. På film derrimot er ikke en hest i seg selv like imponerende.

Det jeg også syns er synd er at den franske jenta og de tyske soldatene skal snakke engelsk. Språkbarrieren var veldig viktig på scenen. Det var et viktig og stort poeng at karakterene ikke forsto alt de sa, ei heller vi i salen.

Hvis filmen var middelmådig anbefaler jeg alle å se teaterstykke som er en av de mest imponerende sceneopplevelsene jeg har hatt. Og folkemusikken i teaterstykke er helt fantastisk.

Svar
Terje Næsdahl-Olsen sier:

26. oktober 2020, kl. 01:31

War horse. Steven Spielberg USA/India 2011.
Vi ville se en film med handling fra første verdenskrig, og valgte denne. Den regnes ikke som den beste, men en av de beste om teamet.
Fortellergrepet er interessant. En hest som hovedperson gir mulighet til å skildre krigen fra ulike perspektiver, ettersom hesten skifter side i krigen flere ganger. Mulighetene skusles dessverre bort.
Filmingen er tidvis spektakulær; og er definitivt filmens styrke.
Hvis ulike perspektiver skulle ha noe for seg, måtte skildringen vært svært mye mer nyansert og mer realistisk enn det vi ser her. Tyskerne er onde og dumme hele tiden, selv om det ikke er nazister vi har med å gjøre. Unntaket er stakkars Nicolas Bro (som Friedrich) som er altfor lite ond til å ha noen innflytelse.
Var tyskerne verre enn de andre i denne krigen også; eller var det bare sånn at de tapte?
Filmen har sine øyeblikk. Noen av scenene fra Frankrike (innspilt i England riktignok) er bra, men det er typisk at når tyskere skal vise menneskelige følelser så skjer det i form av kjærlighet til et dyr. Piggtrådscenen er nærmest komisk.

Det hjelper heller ikke at både tyskere og franskmenn snakker engelsk.

Scenene fra Devon er direkte pinlige; endimensjonale, overtydelige, sentimentale, ufrivillig lattervekkende. Man venter nærmest på at Emilie (Celine Buckens) skal stå opp fra de døde og gifte seg med Albert (Jeremy Irvine) sånn at de – og Joey – kan leve lykkelig til sine dagers ende på gården i Devon.
Og hvor er gåsen? Vi lo hjertelig over slutten!
Nei, dette holder ikke, Spielberg! Dette er jo nesten bare tøv!
Det går ikke an å innvende at dette er en barnefilm; scene fra Somme er altfor voldsomme til det.
En svært skuffende film fra Spielberg!

Svar