Filmfrelst #91: Oscar-tips 2012

Hvem er årets favoritter?

Årets Oscar-utdeling er rett rundt hjørnet, og to av redaksjonens Oscar-entusiaster, Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen, er på pletten for å diskutere nominasjonslistene og dele sine spådommer om hvem som tar prisene.

Hvem er favorittene? Hvem burde vinne? Hvem er glemt? Og trenger vi noen nye kategorier?

God lytting!

11 kommentarer

Christoffer Ødegården sier:

24. februar 2012, kl. 00:06

Uten av å ha sett Hugo ennå, synes jeg dere undervurderer det visuelle i The Artist. Ekstremt vakkert. Har tro på at Hugo kan se bedre ut, men at The Artist ikke ser fantastisk ut er iallefall noe jeg ikke kunne være mer uenig i. Den er forøvrig også min favorittfilm fra 2011 også, og håper selvfølgelig at den vinner. Veldig redd for at akademiet ikke vil gi den prisen, for de ignorerer jo oftest årets mest interessante filmer for mer alminnelige dramaer, og i god tradisjon kan det nok godt hende at de kaster seg over The Help, eller enda verre den patetiske War Horse. Men nå ser det jo faktisk ut som The Artist har blitt storfavoritten, noe jeg aldri hadde trodd, men er overlykkelig over.

Nå skal de jo sies at jeg er veldig glad i stumfilm, og man må jo vente iallefall 4-5 år mellom hver gang en relativt stor stumfilm i disse tider. Synes at kritikken over at den bare er pastisj blir litt tynn. Den er jo så mye mer, og lar seg da ikke definere seg av tidligere filmer, selv om den har mange referansepunkter. Den er bare en fantastisk vakker, forførende og emosjonell. Visuelt forførende filmkunst, med flotte rolleinnehavere og utrolig elegant regi, spesielt fra en regissør vi ikke har hørt så mye fra før. Jeg elsker stumfilm stilen, og skulle ønske det var daglig kost, at det kom fullt av stumfilmer hvert eneste år. Og hvis dette åpner publikums øye for eldre perler hadde jo det også vært mer enn ønskelig. Men det handler ikke bare om at jeg elsker stumfilm – Jeg vil faktisk gå så langt som å si at The Artist er en av de 5 beste stumfilmene jeg har sett (ut av 200+ fullengde filmer) – og dette er ikke fordi det er en stumfilm laget i 2011, men rett og slett fordi den er den filmen den er. Mulig at den film falme for enkelte i fremtiden, men det vil den iallefall ikke gjøre for meg.

Svar
Tore Andre sier:

24. februar 2012, kl. 10:33

Slapp av herr Ødegård, «The Artist» får garantert Oscaren for beste film. Eneste film som kan, og bør, kunne konkurrere ut dette mesterverket i svart/hvitt er Malicks «The Tree of Life» som helt overlegent er mest spennende filmatisk, tematisk, +++.

Hvordan KAN akademiet snu ryggen til stumfilmen som hyller sin egen bransjes fordums tid?! Selv om det er fransk regissør og skuespillere tror jeg de gamle herrene i Hollywood går for «The Artist»!

Og ja forresten; «The Artist» er selvsagt visuelt fantastisk, punktum. Makan til gjennomarbeidet film skal man lete lenge etter. «Bare» pastisj….humm… hvordan kan det være «bare»? Som om det skulle være et kriterium for å ikke hylle filmen i taket?!

Svar
Christoffer Ødegården sier:

24. februar 2012, kl. 11:47

Vi snakker samme språk Tore ;)

Har fortsatt håp om at Malick drar inn beste regissør. The Tree of Life er rett og slett fantastisk, og min number to for 2011. Med tanke på regi kan den definitivt måle seg med, hvis ikke overgå The Artist. Hovedgrunnen til at jeg Malick kan vinne er at han i en lengre tid har hatt en posisjon som en av tidenes beste regissører, og at de til tross for at TTL har blitt en «underdog» dette året gis prisene oftest ikke bare for filmen som er nominert og det kan tenkes de synes det er hans tur nå. Hazanavicius er en regissør de ikke har hatt et langht forhold til, og prisen gis ofte til regissører som var sterke også da medlemene var yngre. Som vi vet er de fleste medleme av akademiet 60+ år gamle, noe som har vært relativt konstant, og forklarer hvorfor filmene som slår liv hos de yngre ikke alltid når helt opp i seremonien, selv om de blir regnet blant de største klassikerne 30+ år senere. Scorsese har også muligheten, men han vant for The Departed bare noen få år siden.

Derfor kommer iallefall jeg til å krysse fingrene for Malick, men ja, jeg vet det ikke er for sannsynlig. Jeg tror det store spørsmålet går på om akademimedlemmene bryr seg om at han ikke møter opp. De som stemmer har jo ikke noe spesielt å gjøre med selve seremonien, de er bare vanlige skuespillere, regissører, manusforfattere, designere, lydfolk, osv. Så i motsetning til Karsten og Lars Ole er jeg litt usikker på om de legger hvor bra show det blir ut av det blant sine kriterier for hva de stemmer; Så det kan bli litt mer spennende enn vi skulle tro.

Svar
Tore Andre sier:

24. februar 2012, kl. 12:09

Enig! Malick får kanskje aldri en så bra film og sjanse til å fortjene denne prisen som i år. Nesten litt synd for ham at «The Artist» kom i år (fjor), hvis ikke hadde «The Tree of Life» gått rett til topps som regi- og beste film.

Forskjellen mellom de to filmene ligger også mye i at «The Artist» er så komplett gjennomført bra, mens «Tree of Life» har mange undertoner, religionsspørsmål, mer kompliserte karakterer, filmatiske grep som videre kan dele mange i om de liker den eller ikke. Derfor tror jeg den taper på dette til syvende og sist, selv blant de mange konservative herrene.

Svar
Lars Ole Kristiansen sier:

24. februar 2012, kl. 16:06

Bra at dere engasjerer dere for Oscar-utdelingen! Hvem som vinner hvilke priser blir alltid en blanding av lykksalighet og skuffelse, men det er morsomt å bry seg – bli oppspilt og hissig på filmenes vegne!

Jeg kommer som dere skjønner til å sukke når «The Artist» vinner de store prisene – ikke fordi det er en dårlig film, men fordi jeg personlig ikke fant den spesielt interessant eller fengende. For meg er Stanley Donens «Singing in the Rain» en langt mer medrivende fortelling om samme tematikk, og stumfilmestetikken i «The Artist» blir for enkel til at jeg klarer å bøye meg i støvet. Hazanavicius diskuterer aldri stumfilmens formspråk, slik Todd Haynes eksempelvis gjør i sin pastisj på femtitallsmelodrama, «Far From Heaven».

Det er ikke noe galt med pastisj i seg selv (tvert imot!) men i mine øyne er ikke stiløvelsen i «The Artist» tilstrekkelig spennende. That’s it. Når historien også er rimelig forutsigbar, får jeg har litt problemer med å forstå hvordan dette kan være en av filmhistoriens 5 beste stumfilmer. Noe av gleden ved å se stumfilmer er jo nettopp det faktum at de er gamle – at de er filmhistoriske dokumenter. Når denne dimensjonen frafaller… Ja, da er jeg rett og slett ikke helt med på flyturen :)

Hva gjelder Terrence Malick, tror jeg nok dere kan gi opp håpet. Han kommer ikke til å være tilstede i salen og med tanke på hvor kompromissløse filmene hans er, burde han nok være glad for å i det hele tatt være nominert. Hazanavicius’ ENESTE utfordrer er Martin Scorsese – det KAN skje. Lite trolig sånn som racet har utviklet seg, men ikke en umulighet! Jeg krysser fingrene ;)

Svar
Christoffer Ødegården sier:

24. februar 2012, kl. 17:31

«Noe av gleden ved å se stumfilmer er jo nettopp det faktum at de er gamle – at de er filmhistoriske dokumenter. Når denne dimensjonen frafaller… Ja, da er jeg rett og slett ikke helt med på flyturen.»

Der er jeg nok bittert uenig. Eldre stumfilmer har da like store muligheter til å engasjere, underholde og interessere seerne som en fra forrige uke. Det skal ikke trenges å koble inn historisk viktighet for at det skal være vært å se. Og med tanke på at stumfilmens storhetstid varte så kort i forhold til lydfilmens, blir det jo også litt ekstra stas med tanke på at det nærmest er et annet medium. Man går fra å være et audio-visuelt medium til å være et rent visuelt medium, ofte med musikk vel å merke. De to stilene har fordeler og ulemper, men det som er så fantastisk er at begge har unike egenskaper den andre bare kan drømme om.

I en stumfilm blir følelser viktigere, men trenger ikke å ha den tykke og kompliserte historien, det enkle, ja, til og med the banale blir transformert til noe vakkert og betydnigsfullt. Det er jo også derfor The Artist er så sensasjonelt bra. Den spiller på følelser, enkelheten gjør den bare mer vakker og gir den muligheten til å bygge opp atmosfære og stemning. Selv satt jeg med tårer i øynene gjennom nærmest hele filmen.

(noe som selvfølgelig er en liten bonus, men som jeg definitivt ikke lar påvirke min mening om verket). Disse filmene «fungerte» jo for 80 år siden, og da er det ingen grunn til at de ikke skal kunne fungere i dag. Muligens fungerer de bedre, ettersom det er et uttrykk vi ikke er vant til å se.

Ser heller ikke hvorfor det blir hevdet at den bare er en kopi av Singin’ In the Rain og A Star is Born, den har noen få tematiske likheter, men det blir jo nærmest som å si at Gudfaren, Goodfellas og alle andre mafia/yakuza/gangsterfilmer) ikke er no spesielt fordi Griffith lagde gangsterfilm 1912. Historien i seg selv er mer enn original nok, men slik det er med film, og kanskje spesielt stumfilm, så er det ikke historien i seg selv som er det viktigste, men hvordan den blir fortalt.

Jeg synes også at man ikke skal fokusere for mye på at det er pastisj, dette er jo egentlig bare en ekstremt liten del av produktet. Ja, den er et kjærlighetserklæring til film, men bare fordi en stil har gått ut av moten, betyr ikke det at den ikke kan stå på egne bein den dag i dag. Med untak av originalitet og forventninger, noe som alltid vil forandre seg etter hvilken årgang du ser en film fra (du forventer foreksempel ikke at skurken skal vinne i en 50-tallsfilm, så når slikt skjer blir du jo like sjokkert som de ble den gangen), men utover dette dømmer jeg alle filmer likt uansett hvilken årgang de er av. Historisk viktighet og respekt for filmen/kunstneren er en sak i seg selv og veldig lite, hvis noe med hva jeg synes om kvaliteten på produktet selv.

Selvfølgelig kan det være litt spennende å se filmer fra en annen kultur enn sin egen, men det blir jo samme effekt som å se en Afrikansk film. Så jeg dømmer The Artist etter akkurat de samme kriteriene som jeg dømmer Metropolis, Battleship Potemkin, og ja, slik som det er nå ligger The Artist blant mine topp 5 stumfilmer, den er også på min topp 100 gjennom tidene. I min mening er filmen nærmest perfekt. Nå skal det innrømmes at jeg burde se flere av mine andre stumfilmfavoritter om igjen, og at det er godt mulig at noen av dem klatrer forbi den, det er mange som ligger relativt nær hverandre i toppsjiktet, men at det en en av de beste kommer jeg nok alltid til å mene.

Svar
Aleksander H sier:

24. februar 2012, kl. 21:20

Ønsker Tuba Atlantica-gjengen all lykke med Oscarkvelden på søndag! Måtte dere bringe hjem en etterlengtet Oscar!

Hilsen gjengen på Kampen

Svar
Per Morten Mjølkeråen sier:

25. februar 2012, kl. 13:04

Ser frem til utdelingen på søndag og skal kjøpe inn litt energidrikker osv. i løp av dagen.

Har ikke et veldig stort problem med de fleste nominasjonene i år, men håper virkelig ikke at The Artist stikker av med «alle» prisene. Jeg mislikte ikke filmen, men som andre har sagt over falt den ikke like godt i smak hos meg og jeg føler den er et kyss i akademiets retning, noe som ofte blir litt sterilt som underholdning i min mening.

Jeg er fortsatt sjokkert over at Ryan Gosling og Michael Fassbender ikke er nominert i noen kategorier, sammen med sine representive filmer (Drive, The Ides of March, Shame). Savner også litt anerkjennelse for Take Shelter, Martha Marcy May Marlene og andre indie-filmer. Så at Margin Call var nominert i en kategori, huske ikke hvilken akkurat nå (manus?), og det fortjener den virkelig.

Blir nok en fin kveld med forutsigbare vinnere, men er alltid morsomt med de overraskelsene som kommer i løp av kvelden.

Svar
Tore Andre sier:

26. februar 2012, kl. 14:58

Trist at ikke Fassbender og Gosling er nominert, men nå er det da bare plass til 5 stykk nominerte, og alle disse er det heller ingenting vondt å si om… Og ikke minst; både «Shame» og «Drive» er selvsagt også en litt for sær og tung film for akademiet kanskje…
Lurer på hva «sjokkene» blir, for det er alltid overraskelser blant vinnerne.

Svar
Roald Mednick sier:

26. februar 2012, kl. 17:39

Et spm til debattantene som hyller Tree of Life. Med unntak av forholdet mellom far og familien, hva var det med den filmen som fenger så voldsomt? Var det den 20 minutters merkelige innledningen med alle naturbildene?

Svar
Karsten Meinich sier:

26. februar 2012, kl. 17:46

Hei Roald – helt siden vi i Montages-redaksjonen så «The Tree of Life» i Cannes i fjor, har filmen vært gjenstand for diskusjon. Så du kan starte med podkast-episoden vår tatt opp på croisetten, og fortsette videre inn i mysteriene i Dags artikkel om filmens mange gåtefulle sekvenser og bilder… hvor du vil kunne finne mange tråder å hekte deg på.

Om filmen faktisk tar hjem noen Oscar-priser eller ikke vil jo natten vise… men at «The Tree of Life» vil diskuteres lengre inn i fremtiden enn mange av de andre nominerte, det tror jeg vi allerede kan fastslå at er en realitet.

Svar