Filmfrelst #56: Filmmusikken i 2010 | Montages

Vi har vært gjennom et fantastisk år med masse god filmmusikk, og Filmfrelst har satt seg ned for å finne frem til godbitene og snakke litt om utgivelser og komponister som utmerket seg i 2010.

Med i denne episoden er komponist og musikkprodusent Johannes Ringen (aka. «Han med barten») og vår filmmusikk-ekspert i Montages, Thor Joachim Haga. Programmet ledes av Martin Sivertsen.

God lytting!

Aktuelle lenker for denne episoden

Inception-premieren med Zimmer og Marr
Abel Korzeniowski
Nettbutikktips #1: Intrada
Nettbutikktips #2: Screen Archives Entertainment
Nettbutikktips #3: Varese Sarabande

Skriv ut artikkelen 3 kommentarer

Øyvind Hellenes sier:

27. januar 2011, kl. 23:25

Slenger meg på Thor Joachim her altså. Jeg nyter filmmusikk som enkeltstående musikk og vil gå så langt som å si at det kanskje er min favorittsjanger(målt opp mot sub-sjangre vel å merke). Er generelt veldig stor fan av ambient, klassisk og instrumental musikk så da er det helt naturlig for meg å se på filmmusikk som en hvilken som helst sjanger.

Det er selvsagt lett å tenke at komponistene inngår kompromiss når de lager musikken siden den er tiltenkt som ett «teppe» for filmen, men man må huske på at målet først og fremst er å skape stemningsfull musikk. Stemningsfull musikk på lik linje med post-rock, ambient osv. Det at musikken kan settes i ett større bilde ser jeg bare på som en fordel. Om filmen er minneverdig kan også musikken dra nytte av dette fra ett emosjonelt og/eller nostalgisk perspektiv. Snur man det så blir jo heller ikke scoret noe dårligere av at filmen suger. Vinn-vinn situasjon kaller man det ;)

Svar
Espen Steinsnes sier:

30. januar 2011, kl. 02:57

Her er en video som illustrerer det dere snakker om angående bruken av Edith Piaf sin «Non, Je Ne Regrette Rien» som utgangspunktet for enkelte av filmens tematiske komposisjoner – http://www.youtube.com/watch?v=UVkQ0C4qDvM

Svar
Frode Løes Hvatum sier:

7. februar 2011, kl. 16:37

Jeg stiller meg bak Johannes. Musikk i film har definitivt som hovedfunksjon å understøtte filmen. Noen ganger fungerer også musikken som selvstendig verk. (Og det er fett for all del)

Men man skal ikke vurdere filmmusikk som mindre bra bare fordi den ikke er interessant på egen hånd. Den er skrevet for å understøtte resten av filmen og har som primær jobb og dyrke dramaturgi/handling/estetikk etc. Noen ganger blir det til noe som er fint tatt ut av sammenhengen og noen ganger detter det helt ifra hverandre når det står alene.

En komponist jeg kjenner går så langt som å si at filmmusikk ikke er musikk. Nettopp fordi det ikke skal vurderes alene.

Noen komponister er gode til å lage ting som fungerer både alene og i filmen, mens andre gjør det ikke.

Jeg vil jo si at deler av musikken til nye Tron ikke fungerte helt. Den svingte som bare rakkern, men som score… jeg vet ikke helt. Det var en del overganger mellom scener hvor musikken ikke hjalp til. (sånn jeg husker det etter bare ha sett den en gang.) Musikken stoppet idet scenen stoppet istedet for å bygge overgang til neste.

Svar

Din kommentar