Da vi skrev om 2012-utgaven av Krakow Film Music Festival, var det vanskelig å forestille seg at den ville vokse så radikalt i omfang i løpet av to år. Men med fire kjempekonserter, titusenvis av tilskuere, et stort antall arrangementer og komponiststjerner som Hans Zimmer på gjestelisten har den gjort akkurat det. Åpningsarrangementet var en symfonisk konsert med musikk fra den norske gigahiten Kon-Tiki, fremført live til lerrett.
Det er svært symptomatisk for filmmusikkens fraværende interesse her i landet at det ikke har vært et eneste knyst om dette episke arrangementet i den norske dagspressen. Selv ikke med norsk film i fokus, Thor Heyerdahls 100-årsjubileum og en publikumsoppslutning man knapt har sett maken til i filmens opphavsland. Det må sies å være en skandale.
Krakow Film Music Festival er på sitt sjuende år, og har vokst seg til å bli en av de største (om ikke den største) av sitt slag i verden. Fra 25.-28. september ble vi bombardert med det ene arrangementet etter det andre, spredd utover en myriade av arenaer og for ulike typer publikum: mesterklasser, Young Talent Award (konkurranse for unge komponister), alterFMF (musikk for alternative audiovisuelle plattformer), FMF4Kids (konserter og arrangementer rettet mot barn), Q&As, to filmkonserter, to filmmusikk-konserter og mye mer. Den totale publikumsoppslutningen for hele arrangementet lå i år på 35.000.
Først ut blant hovedbegivenhetene er vår egen Kon-Tiki (2012) av Joachim Rønning og Espen Sandberg. Arenaen er stålfabrikken ArcelorMittal, som ligger ca. 30 minutter utenfor Krakow sentrum. Rundt 2500 tilskuere fra hele verden siger inn i den gigantiske hallen blant stålsøyler og østeuropeisk tungindustri for å høre Sinfonietta Cracovia under ledelse av dirigent Christian Schumann fremføre musikken live til den norske storproduksjonen. Komponist Johan Söderqvist har selv vært i byen flere dager for å forberede det nye konsertarrangementet.
Filmkonserter er ikke en ideell arena for å lytte til musikkens egenverdi, men lydeffektene er tonet såpass mye ned at det gir tilskuerne en unik mulighet til å høre hvilke tanker og beslutninger som ligger bak de musikalske valgene – i dette tilfelle Söderqvists alternering mellom fire grunnelementer: eventyr, ømhet, mystikk og det hjemsøkende temaet for solguden Tiki (fremført på konkylie i originalen, men på det armenske blåseinstrumentet duduk i konserten). Det er overraskende lite musikk i filmen, sammenliknet med amerikanske produksjoner i samme sjanger, men øyeblikkene med musikk blir desto sterkere. Hør forøvrig vårt intervju med Söderqvist om Kon-Tiki her.
I tillegg til selve konserten er det også en rekke arrangementer knyttet til filmen – produsent Aage Aaberge og manusforfatter Petter Skavlan på plass for å snakke om produksjonen. En festivaldelegasjon fra Kosmorama bestående av Silje Engeness, Bente Maalen og Nina Steen Rosten har ankommet for å bivåne gjennomføringen, ettersom konserten skal arrangeres i Trondheim neste år. Artikkelforfatteren holder selv en fullstappet Q&A med Söderqvist. Ulike museer vier sin oppmerksomhet til den norske ekspedisjonen. Dette er stort, men det er bare begynnelsen.
På fredagen er det først en noe mindre skalert konsert med dataspillmusikk, frontet av æregjest og dataspillkomponist extraordinaire Garry Schyman (Bioshock-serien). På kvelden er det duket for en overdådig konsert med James Bond-musikk gjennom historien – både sanger og instrumentalmusikk. Ettersom man har solgt smått utrolige 10.000 billetter, er konserten flyttet til den gigantiske multifunksjonshallen Krakow Arena. Her er lysshow, laser, projeksjoner og noen av de beste vokaltalentene Polen har å by på. Det er stort, men det skal bli større.
Lørdagens hovedbegivenhet er nemlig Ridley Scotts ikoniske referansepunkt Gladiator (2000), med Hans Zimmers musikk fremført live til lerrett i Krakow Arena. Denne gangen har man solgt 14.000 billetter, og komponisten er selv tilstede. Konseptualiseringen ligner Kon-Tiki, men her er betydelig mer og kraftigere musikk. Dessverre måtte vokalist Lisa Gerrard melde avbud, men den polske erstatningen gjør ingen dårlig jobb og bærer de myke partiene med sin ordløse midtøsten-vokal.
Søndagen byr på mitt personlige konsert-høydepunkt under hele festivalen. Vi er tilbake i stålfabrikken ArcelorMittal og den amerikanske komponistorganisasjonen ASCAP skal feire 100-årsjubileum med et lite knippe av sine klienter gjennom historien. Både klassikere (med utsøkte fløytesoloer av Sara Andon) og et utvalg suiter fra festivalens besøkende komponister: Hans Zimmer, Patrick Doyle, Dario Marianelli og Montages-venn Elliot Goldenthal.
Det mektigste øyeblikket er uten tvil Goldenthals nyarrangerte Grand Gothic Suite, basert på temaer fra Batman Forever (1995) og Batman & Robin (1997). Salen kles i dunkel belysning med gigantiske Batman-logoer som lysskilt på hver vegg mens frenetiske messingblåsere, satiriske jazzpartier og dundrende slagverk finner sitt perfekte hjem i den industrielle konsertarenaen. Konserten avsluttes med en lang suite fra Inception med Hans Zimmer selv på piano. Ikke verst, det heller.
I løpet av festivalen har det også vært anledning til å høre samtlige gjestekomponister i ulike fellespaneler, samt lange personlige Q&As med Dario Marianelli og Hans Zimmer (i tillegg til overnevnte Söderqvist). Nesten samtlige paneler har vært utsolgt, med både fans og bransjefolk sittende i trappeoppgangene. Jeg har vært på mange filmmusikk-festivaler gjennom årene, men har aldri vært vitne til noe lignende og i samme skala.
Krakow Film Music Festival har med årets utgave satt standarden for alle fremtidige filmmusikk-festivaler. Den vakre byen er selvsagt velsignet med uante mengder turister og studenter, som bidrar til å trekke publikumsantallet opp, men det burde være mulig å finne inspirasjon til selv mindre ambisøse festivalprosjekter her. Tilfeldighetene ville det slik at vår egen Kon-Tiki ble løftet frem på tidenes filmmusikk-festival. Det synes jeg fortjener oppmerksomhet her til lands.
Her en liten bakomfilm fra Kon-Tiki-arrangementet: