analysen-varg-veum-svarte-far-2011

Analysen

Varg Veum – Svarte får (2011)

Denne analysen er skrevet i forbindelse med filmens videorelease.

Varg Veum – Svarte får er i utgangspunktet en laber affære. Intrigen oppleves som merkelig intetsigende og lite engasjerende. Det er svært lett å finne hovedårsaken til dette, for Lene Nystrøm er dessverre helt inadekvat i rollen som Karin, kjæresten til Varg Veum (Trond Espen Seim). Kun i et par scener – når hun gråter i armene hans tidlig i filmen og når hun skrekkslagen angripes av de to skurkene i filmens klimaks – gjør hun noe som helst inntrykk. Utenom dette blir så godt som alle replikkene avlevert med samme daffe monotoni – og hele skikkelsen er fullstendig uten nærvær og utstråling. (Tormod Vassel i rollen som datageniet Joachim forsøker for øvrig å gjøre henne rangen stridig på de samme punkter.) Dette blir naturligvis et stort problem da Karin er sentral i selve intrigen; først som søsteren til en narkoman kvinne ved navn Siren som myrdes ved å bli påkjørt av en bil, og i avslutningen, der hjertene våre skulle ha hamret av spenning under Veums kappløp med tiden for å redde Karin fra to paranoide mordere.

Med disse helt grunnleggende problemene er filmen i utgangspunktet kraftig ute å kjøre. Men at dette vaklevorne byggverket skal falle ytterligere sammen – og det så ettertrykkelig – ved kun den spinkleste tankevirksomhet er likevel overraskende. For intrigen er preget av kortsiktig, noen ganger komplett fraværende, tenkning. Filmen er allerede såpass mislykket – og klarer dermed ikke å oppnå suspension of disbelief – at de logiske bristene trer desto tydeligere fram. Naturligvis kan man ikke kreve nitid realisme i spenningssekvenser à la dem man finner i filmens avslutning, men det myldrer av merkverdigheter her, og denne analysen skal forsøke å demonstrere dette.

I utgangspunktet hadde jeg også tenkt å ta for meg et annet aspekt ved filmens store skjødesløshet, nemlig dens mange kontinuitetsfeil. Jeg hadde tatt snapshots fra DVD’en i illustrasjonsøyemed, og spesielt scenen der Siren blir overkjørt ville vært sentral – den synes å være skutt på minst to forskjellige veistrekninger, og Veums bil ser ut til å være parkert på tre, kanskje fire, forskjellige steder langs de to forskjellige veistykkene. Men så snart jeg begynte å nøste på de intrigemessige svakhetene, innså jeg fort at jeg hadde mer enn nok, og mer medrivende, stoff. Så denne gang vant teften for den gode historien over den mer skolemesteraktige tilnærmingen med figur 1, figur 2 osv.

En svært feilbarlig detektiv

Varg Veum gjør mange feil i løpet av filmen, men de kan unnskyldes med at han er i en viss affekt siden kjæresten hans er direkte involvert i handlingen, og at dette medfører store problemer for forholdet. Likevel føles det merkelig at han midt på natten kjører til et uspesifisert sted og legger seg til å sove i bilen, når han vitterlig synes å disponere et nyinnflyttet hus. Men i generøsitetens navn, la oss si at han, nå som forholdet har blitt forsuret, ikke orker tanken på å sove i den samme sengen der han tidligere hadde het sex med Karin. Likevel virker dette mest som en søkt måte å plassere Veum i en posisjon der han kan overraske en mystisk mann idet denne stikker en hånd inn gjennom bilvinduet. (Hendelsen, i tillegg til et påklistret drama der og da, viser seg å være viktig for å få Veum til å forstå hvordan ting henger sammen senere i filmen.)

Mer utilgivelig er det at den erfarne privatetterforsker Veum, like etter det lille basketaket, ikke er i stand til å oppdage at bilen som står parkert like i nærheten, etter alt å dømme, er identisk med bilen som kjørte på Siren – og som Veum selv tidligere har beskrevet for politiet. Som mange ganger før i filmen – for denne bilen følger stadig etter karakterene – er kameraet plassert inne i bilen uten at vi ser føreren. At vi nå ikke ser den store stjerneformede sprekken i frontruten, som oppsto under drapet på Siren, trenger nødvendigvis ikke være en feil, da forgrunnen er såpass ute av fokus at skaden ikke nødvendigvis vil være synlig. (Den kan muligens være utenfor billedrammen).

Spektakulær finale – når det gjelder logisk brist

Men det er først under filmens finale at ting virkelig går av skinnene. Karin befinner seg alene – bortsett fra sin døende mor – i huset sammen med to menn, uvitende om at de er morderne Veum har vært på jakt etter. (Det er for øvrig forferdelig søkt at Veum, som burde ha et stort kontaktnett, istedet velger ytterligere å involvere Karin i denne farlige intrigen.) Hun går ut for å kaste en pose søppel. Plutselig legger hun merke til sprekken i frontruten på mordernes bil – og lenger ned på ruten noen hårstrå. Her er all troverdighet kastet på båten, med det kortsiktige mål for øye at Karin skal forstå at det var de to husgjestene som kjørte på søsteren Siren. Riktignok er de to uerfarne som forbrytere og i tillegg temmelig narkomane, men at mordere skal ha kjørt rundt i over et døgn med svært tydelige, fellende bevis på frontruten? Nei, det er umulig.

Umiddelbart etter ringer Karins mobiltelefon. Det er Veum som ringer og fortvilet forsøker å fortelle henne at hun må komme seg ut av huset uten at gjerningsmennene ser det. Men telefonen er i mordernes hender, og de har listet seg ut av huset etter Karin. Et kort basketak følger, de ramler ned en liten skråning, og etter at de har overmannet henne, begir alle tre seg opp mot tunet igjen.

En lastebil til besvær

Imens har vi sett Veum foreta samtalen, mens han kjører lastebil. Sammen med tre politibiler er han på vei for å redde henne. Men det haster, så hvorfor kjører han lastebilen? Nå har ikke jeg store motoriserte kunnskaper, men politibiler burde vel ha bedre kjøreegenskaper – så hvorfor har han ikke forlengst hoppet over i en av dem?

Lastebilen har Veum rappet fra to andre kjeltringer fra et sidespor i intrigen vi ikke trenger å dvele ved (men det er først da Veum skjønner at Karin er i livsfare). Nå ringer han på et tidspunkt da politibilene allerede har rukket å slutte seg til ham, hvilket må ha kostet et godt stykke tid. Så hvis det var så farlig for henne, hvorfor ringte han ikke Karin med en gang? En forklaring kan være at det ikke er noe poeng i å få Karin til å stikke av – selv om hun burde ha sjanser til å kunne gjemme seg – hvis det ikke er noen i nærheten til å redde henne. Men hvorfor ringe mens Veum stadig er underveis – er det ikke bedre å vente til han og politiet er helt framme?

Omsider kommer kortesjen fram. Men politibilene har parkert merkelig nær huset, enda det er et stort poeng at morderne ikke må vite at de har kommet. Den evinnelige lastebilen er også på plass – er det ikke et poeng å være stille? Det å ankomme ved hjelp av en bråkete lastebilmotor er vel ikke akkurat spesielt diskret?

Time warp

Men det blir enda bedre. Karins basketak med morderne foregår under skrik og hyl. Likevel hører ingen av de ankomne redningsmennene, med alle sanser i helspenn, noen verdens ting i den stille natten, før Karin og morderne kommer til syne over toppen av den lille skråningen. Som om den lille forhøyningen i terrenget magisk skulle ha fjernet all støy. Men filmskaperne klarer også å toppe dette. Etter at morderne fanger opp Veums advarende telefonsamtale, starter basketaket med Karin umiddelbart, og tar ikke mange sekundene. Vi ser Veum ringe fra lastebilen kjørende på noe som ligner en motorvei. Hvor sakte skal morderne ha tilbakelagt skråningen før de kommer seg opp på tunet igjen? Hvor lynraskt skal Veum i sin stolte lastebil ha ankommet huset?

Selv om veien skulle vise seg å være i nærheten av Karins hus, er det likevel umulig å få dette til å henge sammen rent tidsmessig. Faktisk bruker Veum og politimennene omtrent like lang tid etter at de har parkert ved huset på å forberede aksjonen, som morderne bruker på telefonsamtale og basketak. Ja, faktisk er Veum nesten framme så tidlig ved huset at han burde ha vært i stand til å overhøre sin egen telefonsamtale – som om han var en karakter i en djevelsk komplisert tidsreise-science fiction, med «time warps», møter med seg selv, og det hele.

Vi kunne fortsatt lenge til; bandittene overmannes når et magasin tilfeldigvis faller ut av en pistol, Veum står klar med nøklene til kjeltringenes bil i et utslag av overmenneskelig clairvoyant planlegging… Men vi får stoppe her.

Det er egentlig ganske fantastisk at det går an. Det er nesten som man snakker om en sterk søknad til et visst forbund.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 7 kommentarer

  1. Michael sier:

    Jeg er redd jeg aldri har samlet mot til å se en hel Varg Veum film. Jeg har egentlig alltid sett på dem som billige TV produksjoner mer enn kinofilmer. Det er mulig jeg er litt slem mot Gunnar Stålesen, for han er vist ganske populær i utlandet. Jeg husker da jeg jeg for noen år siden skulle kjøpe noen bøker fra Amazon.fr. Da fant jeg Stålesen sine bøker på Amazon listen over de mest solgte i Frankrike på det tidspunktet. Meget besynderlig, syntes jeg den gang. Vel, jeg regner på at filmene blir gradvis dårligere for hvert år som går. De holder ikke samme jevne nivå som Wallander eller Beck filmene i Sverige. Men en dag skal jeg manne meg opp og se på et par av dem. Jeg håper jeg blir gledelig overasket.

  2. Lars klevberg sier:

    Fantastik artikkel. Finnes det ikke script consultans i Norge? Hvem hadde regi?

  3. Einar S sier:

    Hvis filmen virkelig er så ille som beskrevet over vil jeg tro den eventuelle dramaturgen har gått under jorden. Samtidig kan det godt være manuset holdt, men at regissøren, produsentene og staben har sviktet.

    Personlig tipper jeg det største problemet med hele konseptet er at folkene på toppen egentlig ikke har noen formening om hva de vil annet enn å skape en serie med filmer inspirert av andres suksess. Eksempelvis Wallander…

    Jeg har ikke sett noen episoder av den nye serien, men jeg fikk med de fleste fra den første runden og det var på alle måter pregløse greier. Særlig svikter design og regi. Det finnes rett og slett ingen spenningskurve i noen av filmene. Det beste bidraget var Falne Engler, men også denne er svak om den settes inn i en større sammenheng. Hvor er detaljene???

    Er det virkelig så vanskelig å lage en god thriller?

  4. Dag Sødtholt sier:

    Ja, iallfall akkurat denne filmen her var fryktelig pregløs altså. Også merkelig at denne Bergensfilmen har alle sentrale roller besatt av østlendinger. Og Veum kjører rundt i en bil med skilter fra Asker og Bærum. Veum kunne jo ha registrert bilen der naturligvis, men det bidrar til det uryddige og tilfeldige helhetsinntrykket.

    Bilen får forøvrig en rute knust i løpet av filmen, og Veum erstatter vinduet med noe plast. Hamre fra politiet gir ham imidlertid et av disse brede tapebåndene, som vel vanligvis brukes for å sperre av åsteder, for å tape plasten bedre fast. Det gjøres et ganske stort nummer ut av det. Men hjelpemegvel – neste gang vi ser Veum kjøre igjen er naturligvis polititapen borte og vindusplasten ser ut som før. Igjen så kunne Veum naturligvis ha fjernet polititapen i mellomtiden, men jeg tror oddsene er i favør av at ingen har klart/brydd seg om å holde orden på kontinuiteten. Det er en del andre eksempler på det.

    Men rett skal være rett: Bilnøklene jeg snakker om helt på slutten er ikke til kjeltringenes bil, som jeg skriver, men til lastebilen (naturligvis!) som Veum ankom i. Han kunne ha puttet dem i lommen før han gikk ut av bilen. Det skal Veum ha!

  5. Einar S sier:

    Etter å ha lest denne analysen var det bare en ting å gjøre. Nemlig å se filmen… Det er forunderlig at så mange mennesker kan klare å sette sammen noe slikt som dette. Historien er totalt blottet for oppbygging, sjarm, stil, spenning, humor og drama.

    Det beste eksempelet på tafattheten er når Varg Veum ser en mobiltelefon på bunnen av et akvarium. Etter den noe underlige og ikke minst beleilige oppdagelsen ser han at det flyter et lik der også. Kaoset etterpå har absolutt ingen funksjon! I en hvilken som helst annen thriller ville man bygget denne scenen på en slik måte at vi hele tiden forventet at det kom til å smelle. Ikke nødvendigvis hvordan, men noe skulle gitt oss en grunn til i det hele tatt gidde å se resten. I Sorte Får sitter bare Varg og Lene Nystrøm og venter på noen som aldri kommer.

    Naturligvis fordi vedkommende har blitt til et lik. Wow!

    Dette er sjangerfilm, og ingen vitenskap. Kom igjen! Jeg vil gjerne bite litt negler og ikke måtte hive i meg masse kaffe for ikke å sovne.

    De første 36 minuttene av er like monotone som sex scenen mellom Varg og Lene. Hun ruger litt frem og tilbake på Varg Veum som ligger stiv som en stokk. Hvilken kjærlighet og lidenskap paret må ha for hverandre… Hadde de vært 65 år og gift 45 av dem ville det vært mer sannsynlig med slik hverdags-sex. Etter å ha sett sexen tenker jeg bare at de burde beveget seg videre og heller funnet seg en ny partner for her er det svært lite kjemi.

    Så er det altså denne scenen hvor Varg kjører ut på en plass for å sove. Hvorfor? Han sitter hjemme, men bestemmer seg for å sove ute i bilen?

    I himmelens navn… Hvorfor???

    Selvsagt! Fordi de trenger hånden som skal komme inn vinduet. Et meget viktig poeng som forløses senere i filmen.

    Noe som igjen for meg til å tvile på Veums ferdigheter som detektiv. Dere som har sett filmen forstår hva jeg mener. HANSKEROMMET!

    Det er helt opplagt at Veum trenger å kurses. Noe filmskaperne også gjør, men etter så mange filmer tviler jeg på at det vil ha noen som helst funksjon.

  6. Frode sier:

    Politiet var jo på vei til hotellet, det er jo ikke slik at alt skjedde på en å samme plass, slik at han kunne hoppe over i politi bil.
    Når du først skal bruke så mye av din tid på å se etter feil, så sier eg en ting. Skjerp deg klovn

  7. Dag Sødtholt sier:

    Klovner kan være flotte mennesker, de får jo barn til å le. Det kjører politibiler sammen med lastebilen når Varg Veum er på vei, det er derfor han kunne ha byttet bil. Hvorfor er du så sint forresten?

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>