Føniks tematiserer omsorgssvikt fra en sår og klandrende vinkel. Var det ikke for at rollefigurene var så karikerte, de kunstneriske grepene så halvgjorte, og symbolbruken så svulstig, kunne filmen truffet hardt.

Victoria bebreides for manglende dristighet. Montages ser tilbake på en annen litterær adapsjon av et periodedrama som har gått til den motsatte ytterlighet, i en helhjertet omfavnelse av melodramaets høystemte og hysteriske følelser. [5]