Filmfrelst #574: David Finchers The Killer

I denne podkastepisoden diskuterer vi David Finchers Netflix-aktuelle leiemorder-thriller The Killer, som vi møtte med skyhøye forventninger da vi så den på filmfestivalen i Venezia.

De siste årene har regissør David Fincher latt seg annektere av Netflix, med to sesonger av serien Mindhunter (2017-2019) og den mørke Hollywood-beretningen Mank (2020).

Med The Killer fortsetter han å jobbe under strømmegiganten, men siden filmen er ført i pennen av ingen ringere enn Se7en-manusforfatter Andrew Kevin Walker, har mange håpet på at Fincher også vil returnere til et sjanger- og kvalitetslandskap som hører hans tidligere karriere til.

Vårt panel er ikke helt enige om hva Fincher har utrettet, og etter verdenspremieren i Venezia satte vi oss ved mikrofonene – representert av Lars Ole Kristiansen, Hedda Robertsen, Benjamin Yazdan og Mads Outzen. Episoden inneholder ingen spoilere.

God lytting!

Skriv ut artikkelen 13 kommentarer

Øystein sier:

12. november 2023, kl. 10:16

Ganske sikker folk kommer til å tenke annerledes om denne filmen i fremtiden. Parodi på Fincher? Trur det var helt bevisst. Filmen begynner med en kjapp intro sekvens for så å ta seg veldig god tid. Det er også en veldig morsom film, med Finchers særegne perverse humor.

Svar
Reidar Åmot sier:

14. november 2023, kl. 00:33

Helt enig i kommentaren over, synes detter er en selvrefleksiv og veldig sterk tv-film med masse mesterlig med seg som på vakkert vis skildrer det repetitive og vakre med å være langt over midtveis i en karriere der man utfører jobben sin mer som en øvelse enn som noe som skal bli vurdert og sammenlignet med det beste man har gjort tidligere. En film om å lage film. Kommer til å se den mange ganger.

Svar
- Lars Ole Kristiansen sier:
  
  15. november 2023, kl. 11:23
  
  Veldig interessant innspill. Skal ta med meg dette inn i gjensynet med filmen!
Geir Friestad sier:

15. november 2023, kl. 17:41

Som jeg skrev i kommentaren på Facebook er filmen helt klart ment å ha et humoristisk tilsnitt. Nok et eksempel på dette er Fassbenders pseudonymer gjennom filmen, som alle sammen er fra gamle sitcom-serier. Ikke rasende festlig i seg selv, selvfølgelig, men med på å farge helhetsinntrykket at filmen ikke er blodseriøst ment.

Svar
- Lars Ole Kristiansen sier:
  
  15. november 2023, kl. 21:25
  
  Merker jeg er åpen for at dette kan skru opplevelsen min i en mer positiv retning – skal få sett filmen igjen snarest!
Thor Joachim Haga sier:

17. november 2023, kl. 19:19

Strålende film, en av årets beste for min del! Jeg er kritisk til David Fincher fra og med ZODIAC, men dette var mer i min gate; altså «Gamle-Fincher» i fri utfoldelse. Nå skal det sies at jeg alltid har likt mainstream hevnthrillere, om det så er Denzel Washington, Liam Neeson eller Jason Statham, men å se tropene løftes av Finchers blikk og visjon gjør det hele omsluttende og nydelig. Lurte først på om voiceoveren skulle dominere hele spektakellet, men det gjorde den heldigvis ikke. Vi får lov å oppleve stedenes egenart helt på egen hånd i store deler av filmen.

Også en interessant kommentar fra Fincher selv i Rolling Stone, som overenstemmer veldig mye med min oppfatning av filmen:

«The Killer is really just a modern version of a vintage B movie. Mention this to Fincher and Walker, and both will agree that that’s exactly what they were going for. The director recalls going to Netflix before they began production and telling them, ‘Im going to do it stripped-down. This is a Don Siegel movie. It’s a fucking Michael Winner movie. It’s Charley Varrick, Get Carter, The Mechanic. This is meant to be ballistic.’ Even the rapid-fire credits sequence that opens the film was meant to evoke the tough-guy procedurals of yesteryear. ‘The style can be described as: a Quinn-Martin production,’ he says, bursting into laughter. ‘It’s Mannix chic.'»

https://www.rollingstone.com/tv-movies/tv-movie-features/david-fincher-the-killer-interview-michael-fassbender-netflix-1234865655/

Svar
Anders Aandahl sier:

17. november 2023, kl. 23:30

Bare jeg syns den føltes mer som en Soderbergh-film ?

Svar
Dag Sødtholt sier:

20. november 2023, kl. 04:29

En FULLSTENDIG hypnotisk film, en fjetrende opplevelse, pure cinema – Finchers beste siden Zodiac.

Svar
Simen Kolstad Lindblad sier:

20. november 2023, kl. 14:20

For min del blir The Killer faktisk ganske morsom om jeg leser filmen som et syrlig portrett av en mann som har alt for stor tiltro til sin egen fortreffelighet i yrkeslivet – og som er ganske dårlig på jobben sin.

Han bommer på målet sitt (til tross for nitidig planlegging og yoga-utøving). Han anslår at det tar mange minutter før en person dør av spiker i brystet, men personen dør nærmest umiddelbart (ingen videre info der). Han mener selv at han går i ett med omgivelsene, men er utrolig lett å legge merke til i sitt creepy «tysk turist»-outfit. Han klarer ikke å bedøve den hunden ordentlig. Han får bank.

Filmen fungerte ikke helt optimalt for meg, men blir mer morsom å tenke på om jeg ser på den fra denne vinkelen. Kan til dels si meg enig i kommentarene om fotoarbeidet til Erik Messerschmidt, men lydarbeidet, derimot, det var rått!

Svar
- Tore Andre Øyås sier:
  
  20. november 2023, kl. 17:44
  
  Litt der for meg også… Filmen åpnet fantastisk, hvor det er både spenning og nerve, men hvor vi skjønner at før eller siden kommer det et brudd med forventninger og slik. Men så bikker filmen over i å mer føles som en øvelse, skildring og blikk på mannlig egosentrisme og fortreffelighet, og selv om det kan være «morsomt» å se at han feiler, så er det jo vanskelig å både bry seg om både ham og personene han skal jakte på videre i filmen.
Tore Andre Øyås sier:

20. november 2023, kl. 17:48

Litt der for meg også… Filmen åpnet fantastisk, hvor det er både spenning og nerve, men hvor vi skjønner at før eller siden kommer det et brudd med forventninger og slik. Men så bikker filmen over i å mer føles som en øvelse, skildring og blikk på mannlig egosentrisme og fortreffelighet, og selv om det kan være «morsomt» å se at han feiler, så er det jo vanskelig å egentlig bry seg om ham og personene han skal jakte på videre i filmen. Det oppstår en stor avstand mellom meg, og karakterene, med andre ord.

Til slutt blir det en eim av merkelig dobbelsidighet over filmen, hvor jeg ofte har følt at Fincher selv, altså som regissør, OGSÅ er som en perfeksjonistisk anlagt regissør, akkurat som karakteren til Fassbender. Om det er noe selvrefleksivt over dette, blir det jo selvsagt litt mer interessant. Men filmen blir da heller ikke akkurat noe mindre navlebeskuende om, og rundt, egosentriske og overlegne menn, liksom…

Svar
Lars Klevberg sier:

21. november 2023, kl. 14:49

En av Fincher`s beste. Kanskje den mest delikate og smakfulle McDonalsburgeren man kan få.

Svar
Øystein sier:

31. desember 2023, kl. 14:59

Som kritikere, er det ikke litt rart å gå så hardt ut mot en film etter en visning? Snakker ikke nødvendigvis bare om denne filmen, men generelt. Ser det en del når jeg leser og hører anmeldelser. For meg så blir det alltid en øvelse om hva regissøren prøvde på, iallefall når det gjelder autourer. Blir veldig rart å si at Fincher lagde en konvensjonell film bare for å lage den. Altså dette er en av de beste filmskaperene gjennom tidene. Ser det samme med mange anmelderer som skriver hva de ville se i filmen istedenfor hva som var i den.

Forstå filmen før en går så hardt ut.

Svar