Fra og med fredag 23. januar til onsdag 4. februar kan du oppleve nye og gamle filmer i ekstraordinært bildeformat på Cinemateket i Oslo. Da går den tradisjonsrike 70mm-festivalen av stabelen, slik den med jevne mellomrom har hatt for vane å gjøre, helt siden den ble arrangert for første gang i 2000.
Hva er egentlig 70mm-film? Vi siterer fra Cinematekets nettsider:
70 mm har 2,5 ganger så stort bilde som normal 35mm kinofilm, noe som resulterer i et bilde som oppleves mye skarpere, klarere og nesten tredimensjonalt. Det er ikke bare bildet som er i en klasse for seg. Lyden fra 70mm-filmene blir gjengitt fra hele fem frontkanaler, i tillegg til surround, noe som gjør at å høre disse filmene med den originale lydmiksen kun kan skje hos oss. Filmene vi viser er enten originaler eller restaurerte verk i analoge kopier.
For filmelskere som setter pris på å se storslåtte filmer i sitt opprinnelige, analoge bredformat, er 70mm-festivalen altså en gyllen anledning til å dyrke kinoen som katedral. I denne miniguiden løfter vi frem fem potensielle høydepunkter fra årets program, som vi mener du absolutt bør få med deg. Fire av dem har vi allerede sett, mens vi tar sjansen på å anbefale det åtte timer lange (inkludert pauser) eposet Krig og fred, som etter sigende skal være en grandios kinoopplevelse, og som i mange år kun har vært tilgjengelig på en sørgelig DVD, maltraktert av pan & scan.
I tillegg til de fem utvalgte nedenfor, vil vi fremheve visningen av Mark Robsons Earthquake (1974), som må sies å være en begivenhet. Filmen vises med såkalt Sensurround; et spesielt lydsystem som gjør at man kan føle lyden på kroppen. Under premieren i 1974 var lydbølgene visstnok så voldsomme at kuppelen på Colosseum kino fikk seg en rift. Mon tro om også Tancred slår sprekker etter visningen mandag førstkommende?
Ron Frickes oppfølger til Baraka (1992), Samsara, har fått kritikk for å være vel svulstig i formidlingen av sitt budskap, men alt tyder på at filmen, lik sin forgjenger, har et overveldende visuelt uttrykk. Fricke arbeidet som fotograf på Godfrey Reggios Koyaanisqatsi, og selv om den filmspråklige utforskningen har vært mindre spennende i Frickes arbeider, er det vanskelig å ikke la seg forføre av skjønnheten i bildene.
Klikker du på filmens tittel, får du frem visningstidspunktene under festivalen.
*
The Master (USA, 2012) av Paul Thomas Anderson
I mars settes Paul Thomas Andersons siste film Inherent Vice opp på norske kinoer. Mens vi venter kan vi påny fordype oss i hans forrige film, mesterverket The Master, som gikk på kino i Norge for bare to år siden, men som nå altså kan oppleves i sitt ekstensive 70mm-format. Det gåtefulle vennskapet mellom sektlederen Lancaster Dodd (Philip Seymour Hoffman) og den enfoldige suseladden Freddie Quell (Joaquin Phoenix), er en stor, amerikansk fortelling; om undertrykkelse, avhengighetsforhold og fortidens forgiftende bitt.
https://www.youtube.com/watch?v=fJ1O1vb9AUU
*
Interstellar (USA, 2014) av Christopher Nolan
Man må ha levd i en Tesseract for ikke å ha fått med seg ståheien rundt Christopher Nolans science fiction-drama, men om du ennå ikke har sett Interstellar: opplev den på Cinemateket under festivalen og få et ekstra pustberøvende jomfrumøte med filmen. La deg forføre inn i Nolans operaiske ormehull, sammen med Cooper (Matthew McConaughey) og hans ekspedisjon, på jakt etter et nytt bosted i en annen galakse for en utrydningstruet menneskerase. (Vi anbefaler at du gjør deg kjent med Dag Sødtholts omfattende analyse av Interstellar, fordelt over tre artikler.)
*
Lawrence of Arabia (Storbritannia, 2014) av David Lean
Få krigsepos har hatt like gode vekstvilkår i den filmhistoriske oasen som Lawrence of Arabia, og David Leans sandblåste mesterstykke er man simpelthen nødt til å oppleve i en kinosal. Tidligere utgaver av 70mm-festivalen har understreket dette, og nå får man gledelig nok muligheten til å unne seg et gjensyn med de ustrakte ørkenbildene i Tancred. Filmen om den eksentriske lederskikkelsen Thomas Edward Lawrence (spilt av Peter O’Toole, som døde i 2013) høstet syv Oscar-statuetter, og fascinerer fortsatt i sin tidløse glans.
*
Krig og fred (Sovjetunionen, 1966-67) av Sergej Bondarsjuk
Denne megalomane filmatiseringen av Tolstojs hovedverk ble realisert som et ledd i stormannsgalskapen mellom USA og Sovjet, etter King Vidors amerikansk-italienske versjon av filmen i 1959. Ønsket om en egen filmatisering av nasjonaleposet var stort i Sovjetunionen, og med god hjelp fra styresmaktene ble Sergej Bondarsjuks 431 minutter lange versjon tidenes dyreste sovjetiske film. I fire deler utspiller Krig og fred seg over et lengre tidsløp på 1800-tallet, der personlige og nasjonale intriger spennes ut i det vide og brede – bokstavelig talt.
*
Dr. Zhivago (USA, Italia, Storbritannia; 1965) av David Lean
Festivalens andre David Lean-film er også festivalens andre russiske romanadaptasjon. Dr. Zhivago er basert på Boris Pasternaks klassiker ved samme navn, som ble bannlyst i Sovjetunionen da den sto ferdig i 1957. Leans filmatisering lar forelegget bade i snø- og isdekte slettelandskaper, der melankolien og følsomheten stiger frem fra det usentimentale krigsbakteppet. Filmens kjærlighetshistorie kretser rundt poeten Yuri (Omar Sharif) og hans inspirasjonskilde Lara (Julie Christie), som begge er ulykkelig gift.