daisies-1966

Coup de Coeur

Daisies (1966)

Vi befinner oss i Tsjekkoslovakia på midten av 60-tallet. Kommunistpartiet styrer landet med hard hånd, og landet sliter økonomisk og gjennomgår en jordbrukskrise. Midt i denne deprimerende tiden spretter det frem en fargeklatt og en sjarmbombe av en film, Vera Chytilovás Daisies (Sedmikrásky). Sammen med navn som Milos Forman og Jiri Menzel hadde hun studert ved filmskolen FAMU i Praha og dannet kjernen i ”Den tsjekkiske nye bølgen”. Med sin grenseløse kreativitet og satiriske, hardtslående samfunnskritikk står Daisies som en av de viktigste filmene fra den tsjekkiske bølgen – og en av mine personlige favoritter. Filmens totalpakke med et utfordrende, lekent og energisk formspråk, et tidsbilde av et østblokk-land på 60-tallet, sprudlende fargerikdom og “kvinnelige toneleie” gjør at jeg stadig lar meg fascinere av denne unike filmen.

Jentene begynner å bli i tvil om de egentlig eksisterer og begynner å klippe hverandre i stykker.

Marie I : Can you understand that?
Marie II: Nobody understands anything.
Marie I: Nobody understands us.
Marie II: Everything is going bad in this world. (…)
Marie II: You know what?
Marie I og Marie II: If everything is going bad…so…we’re going…bad…as…well.

To ikke navngitte unge kvinner (kreditert som Marie I og Marie II) kommer en dag frem til denne erkjennelsen. De tar seg en tur i ”Edens hage” hvor Marie I spiser en fersken fra epletreet (tolk det som du vil), før vi blir med disse jentene på en reise hvor de finner på alskens sprell, under slagordet ”Spiller det noen rolle? Det spiller ingen rolle.” I første omgang bryter de ut av sosiale normer når de saboterer en danseforestilling på en staselig nattklubb ved å drikke seg snydens. Videre drar de på middag med eldre menn, spiser så mye de orker og oppfører seg ytterst uanstendig. Etter hvert tøyer de grensene og blir et bilde på samfunnet og styresmaktene, der de durer av gårde for å tilfredsstille egoistiske motiver uten å tenke på konsekvensene eller andre mennesker. Dette er formidlet i en kaotisk og usammenhengende fortellerstil, men så er det heller ikke plotet i seg selv som gjør Daisies interessant.

Edens hage
Jentene blir kastet ut, innpakket i en estetikk hentet fra stumfilmen og slapstick-sjangeren.

Daisies er et opprør. Et kunstnerisk opprør, men først og fremst et feministisk og politisk opprør. Hver scene i filmen er et angrep, og i anarkistisk ånd slår regissør Chytilová i alle retninger. Den kritiserer borgerskapet, rikmannskultur, konsumentsamfunnet og det inhumane kommunistiske regimet som krenker personlig frihet. Og vel et opprør mot den mannsdominerte verden mer generelt, symbolisert med kriger og ødeleggelse. En kritikk fremmet av humor og satire, som når jentene sitter og klipper i stykker pølser og bananer mens en mann kommer med desperate kjærlighetserklæringer over telefonen. Det hele kulminerer med at jentene sniker seg til å fråtse av et staselig dekket langbord med en overdådig buffet, som i likhet med maten i Marco Ferreris klassiker Etegildet (1973) fremstår som både vemmelig og fristende på en gang. Jentene slafser i seg maten og arrangerer matkrig hvor de kaster maten på hverandre og tråkker i delikatessene. Den underliggende kritikken av ”de høye herrer” og skjevheten i samfunnet skinner tydelig igjennom. Filmens bruk satire og overdrivelse (selv musikken er av tydelig ironisk karakter) for å fremme kritikk er typisk for den tsjekkiske bølgen og påminner blant annet om Milos Formans The Firemen’s Ball (1967).

1960-tallet var en gyllen periode for eksperimentell film, og en tid jeg personlig nyter å leve meg inn i, takket være moten, interiøret, musikken osv. Daisies innfrir begge disse forventningene om film fra 1960-tallet, på samme måte Antonionis Blowup (1966) – en annen favoritt. Daisies er likevel unik, da jeg aldri har sett en mer sprudlende leken film. Chytilová overdriver bruken av virkemidler, og det kan sikkert bli for mye fjas for noen, men jeg velger isteden å hengi meg av beundring – jeg morer meg rett og slett i lag med alle Marie-ene i denne absurde fortellingen. Filmen holder et så høyt tempo at den som helhet kan sammenlignes med et musikalnummer. Den er som en fest – en syretripp som vanskelig lar seg beskrive. Chytilová fråtser i virkemiddelskuffen, inspirert av modernisme og vestlig kunstfilm. Synligst er de stadige skiftene mellom farger, sort/hvitt, ulike fargefiltre og ulik linsebruk. Videre finnes det ingen naturlig dialog, karakterene snakker hovedsakelig i gåter med en merkelig og lite realistisk skuespillerstil. Det er fascinerende å se hvordan filmen veksler brått mellom ulike stilarter, fra slapstick stumfilm-estetikk til fargesprakende tablåer, og nettopp dette er med på å gjøre filmen så uimotståelig fengende. Vi vet aldri hva som venter rundt neste sving!

Is there any way to mend what’s been destroyed?

Filmen forteller oss at samfunnet går ad undas, men fremstår likevel som en fest. Det kan anses som et kvinnelig opprør, tydelig kontrastert i filmens anslag. Under filmens fortekster klippes det mellom bilder av bombing og eksplosjoner, og bilder av et grått tannhjul som går og går – et symbol på maskineri og arbeidskraft. Kynisme og effektivitet kan sees på som maskuline egenskaper/idealer, mens Daisies dyrker motsatte, mer feminine egenskaper. Den er abstrakt, kreativ, fargerik og leken; den er fjasete, i skarp kontrast til kommunismens orden og struktur. Filmen ble da heller ikke godt mottatt av tsjekkoslovakiske myndigheter, som hevdet at filmen ikke samsvarte med kommunistiske idealer. Den mest konkrete bemerkningen gikk ut på at landet befant seg midt i en omfattende jordbrukskrise, og at det derfor var provoserende å se på sløsing av mat (jamfør fråtseriscenene). Filmen ble først forbudt, men etter et års tid med krangel fikk den likevel premiere og høstet stor internasjonal anerkjennelse.

Daisies‘ satiriske tone, sprudlende skildring av 60-tallet og generelle overflod av energi og kreativitet, i kombinasjon med et underliggende sinne, gjør at jeg virkelig elsker denne filmen.

Chytilovás bilde på hvordan verden vil se ut om man skulle være så heldige å få sjansen til å "reparere" den.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 1 kommentar

  1. Truls sier:

    Fantastisk film(!), og fin artikkel!

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>