filmfrelst-50-favorittfilmen

Filmfrelst

Filmfrelst #50: Favorittfilmen

Et gjentagende innspill fra podkastlytterne våre har vært et ønske om en episode der vi snakker om favorittfilmene våre. Det ønsket ville vi selvfølgelig imøtekomme, men samtidig tenkte vi det kunne være gøy å også høre fra dere om hvilke filmer dere selv setter aller, aller høyest.

I forbindelse med vårt 50-episodesjubileum ba vi derfor dere lyttere om å sende inn et opptak der dere kunne presentere favorittfilmen(e) deres. Lydklippene har haglet inn, og vi har storkost oss med å diskutere valgene deres, såvel som våre egne.

Vi håper dere vil ha det like gøy med denne episoden som vi hadde med å spille den inn!

Med i panelet denne gang er Eirik Smidesang Slåen, Eric Vogel, Kari Finstad, Karsten Meinich og Martin Sivertsen.

En ekstra takk til Daniel, Jonas, Karsten, André, Patrick, Jannicke, Tommy, Øyvind, Erik og Bredo, som sendte inn favoritffilmene sine, og til alle dere andre som har holdt ut med oss gjennom disse 50 første episodene.

Og ikke glem å komme med din egen favorittfilm i kommentarfeltet!

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 43 kommentarer

  1. Heksehatten sier:

    Favorittfilmen: Planet of the Apes.
    Ellers: Dazed and Confused, Good the Bad and the Ugly, Sexy Beast og One Flew Over The Cuckoo’s Nest. Nydelig episode folkens.

  2. Kaisa Walden sier:

    Ikke lett å skulle velge en, så her er en litem drøss fra meg.

    Trainspotting, Mean Creek, Long Weekend (Nature’s Grave), Brazil, Lars and the Real Girl, Requiem for a Dream, La Den Rette Komme Inn, Fargo, Chihiro Og Heksene, Dawn of the Dead, The Darjeeling Ltd, What’s Eating Gilbert Grape, This Is England, Mysterious Skin, Fri Oss Fra Det Onde, Fight Club, Lost in Translation, Farvel Falkenberg, Deusynlige, Pulp Fiction, The Squid and the Whale, Stay, The Wrestler, Into the Wild, Blowup, A Clockwork Orange, The Double Life of Véronique, Dear Wendy, The Visitor, The Men who Stare at Goats, In Bruge, A Beautiful Mind, Moon, Forrest Gump, 21 Grams, Burn After Reading, No Country for Old Men

    Fin episode!

  3. Daniel F N sier:

    Favorittfilmer: Once Upon a Time in the west, Eraserhead, Missing, Blue Velvet, Stalker, The Great Silence, Broen over Kwai.

  4. Espen Nomedal sier:

    Denne podcasten var gøy å høre på, alltid spennende å høre på begrunnelsene bak valg av favoritter uansett hva det gjelder. :-)

    Huff, glemte å sende inn lydopptak til fristen, men kan jo nevne noen av favorittfilmene mine her: Stumfilmen til Dreyer ‘Jeanne D’arc’, ‘La Maman et la Putain’ av Jean Eustache, ‘A Brighter Summer Day’ av Edward Yang, ‘Casque D’or’ av Jacques Becker, ‘The Innocents’ av Jack Clayton, ‘My Ain Folk’ av Bill Douglas, ‘La Gueule Ouverte’ av Maurice Pialat pluss pluss…

  5. Stig sier:

    Morsom podcast. Vanskelig å velge en favorittfilm, siden jeg forandrer mening etter dagsformen, men Veronikas 2 liv, Antonias verden, Salmer fra kjøkkenet, Spirited away eller Taxi driver er filmer som går igjen.

  6. Tom sier:

    Kjempe bra podcast!

  7. Tommy sier:

    Morsom ironi! Synes Bull og Lyndon absolutt bør få en podcast hver :) Visste ikke at det var Scorseses favoritt, heller… Hyggelig med respons :)

  8. Erik Vågnes sier:

    Beklager for et rotete og alt for overfladisk lydklipp (burde nok gått for mer forklaring, mindre oppramsing. Jeg er som David Lynch: klarer ikke å “kill my darlings”. Så det ble en topp 5 med lite begrunnelser.) Og så er jeg jo en mumlende og lavtpratende sunnmøring, som ikke hjelper stort i formidlingen. Jaja.

    – Fritz Langs “Der Müde Tod” er en fabelaktig film. Den er ikke like “teknisk” som Metropolis. Metropolis føler jeg er litt for nedtynget i sin grandiositet Den blir for abstrakt og teknisk, men FOR et arbeid! Jeg beundrer den men den ressonerer ikke hos meg på et personlig plan. “M” liker jeg også ekstremt godt, men den blir litt for teknisk med politiarbeidet for min del. Sluttscenen er fantastisk, dog. Der Müde Tod er veldig poetisk, veldig vakker, litt minimalistisk og den inneholder både eskapistiske sjangerbaserte historier (den er episodisk) og en poetisk grunnstruktur med kunstfilmtendenser. Den er mørk, gotisk og kompromissløs. Og ikke minst; den handler om mennesket og mennesklige følelser fremfor politikk og samfunnskritikk som i Metropolis og Mabuse. Jeg klarer ikke å forklare mer inngående og oppfordrer dere til å se den om det høres interessant ut :)

    – Ellers vil jeg også forsvare listingen av Salo som favorittfilm. Det virker som de fleste bruker ordet favoritt på noe de synes er gledelig og hyggelig; noe de vil se igjen for å få en god følelse. Salo er et dystert mesterverk som endret livet mitt da jeg så den. Jeg har kanskje en tendens til å trekkes mot den “stygge andungen”; andre skyr den fordi han er så stygg, mens jeg trekkes mot den fordi den viser meg at livet er mer enn det vakre.

    Ellers takk for en fin diskusjon rundt Vertigo og Pasolini. Ellers så merker jeg at jeg er uenig i synet deres på stumfilmer :)

  9. vil bare få tillegge at hverken musikaler eller kjærlighetshistorier er min greie ellers (med ett unntak kanskje: cry baby av john waters fra 1990). og jeg synes virkelig ikke man bør la seg skremme av den beskrivelsen. ta gjerne en titt på traileren her: http://www.youtube.com/watch?v=s54vpKAFmS0

    eirik: håper ikke du blir skuffet!

    om denne filmen skulle falle i smak er ‘la belle personne’ av samme regissør også fabelaktig. hans andre filmer er kanskje ikke like vellykkede som disse to, men allikevel interessante å se (spesielt ‘ma mére’ hvor louis garrel og isabelle huppert har et incestuøst mor/sønn-forhold).

    vil dessuten ta meg friheten og nevne noen andre storfavoritter også: blue velvet, wild at heart, closer, stalker, spirited away, after life, kurosawa’s dreams, flåklypa grand prix, the neverending story, samuel beckett’s film, happy days og mister lonely.

  10. Christoffer Ødegården sier:

    Interessant diskusjon om komedie. Jeg vil hevde at de færreste sjangrer kan klare å presentere en god film uten elementer fra andre. Jeg vil faktisk gå så langt som at det er nærmest umulig å lage noe som er 100% rent, kanksje fordi sjangerne ikke er 100% rene til a begynne med.

    Selv filmene til Judd Apatow har store dramatiske elementer. Og de fleste andre komedier, til og med de fra Zucker blander inn en viss mengde med spenning, osv.

    Så kan vi diskutere hva som gjør komedier bra. Jeg vil definitivt si at kreativitet er det som gjør det meste av film god, dette inkluderer komedier. En komedie som bruker kjedelig utbrukt materiale kan muligens få deg til å lette på smilebåndet, men det er jo på lengde med alle andre sjangere, inkludert drama, hvor du egentlig ikke bryr deg og får inn en en liten dose med tidssløseri uten å klage for meget.

    Og jeg vil virkelig hevde at komedie er en av de sjangerne som har vist mest kreativitet opp gjennom årene. Fra det mer sofistikerte, til parodier, til satirer, til surrealistisk galskap, til “dramadier”, til slap stick, til “indie”, til kult filmer.

    Når jeg tenker på hvor god en film er kommer det an på hvor mye den engasjerte meg, fikk meg med. En film kan være underholdende i at du ikke trenger å følge med, men det er filmene som drar deg inn som er gode. Og da spiller det ingen rolle om det er et tungt drama eller en ren komedie.

    Kan si meg enig at de helt rene komediene sjeldent slår an lenger. Rart egentlig, jeg er en stor fan av klassisk slap stick. His Girl Friday er min favoritt komedie(med mindre jeg regner noen mye mørkere svarte komedier, for HGS er jo en svart komedie den også).

    Liker egentlig ikke å skille komediene fra hverandre. Jeg ler meg ihjel når jeg ser en Kaufman film eller en Wes Anderson film og liker ikke å skille dem ut bare for å gjøre det, selv om de helt klart er relativt svarte.

  11. Truls Foss sier:

    3. Der Freie Wille, Matthias Glasner (2006)
    2. Lord of the Rings, Peter Jackson (2001 – 2003)
    1. Fanny och Alexander, Ingmar Bergman (1982)

  12. Tommy sier:

    Fritz Lang’s M er forresten ikke en stumfilm! (Den ble nevnt sammen med stumfilmer…?) Rett skal være rett ;) Og, jeg liker å være ‘ekstremt ung’, hehe…Jeg er forresten også fra Halden, bare for å legge til litt ekstra unyttig informasjon.

  13. Truls Foss sier:

    PS: Hallo Eirik, Barry Lyndon ironien haha!

  14. Øyvind Hellenes sier:

    Jeg syns diskusjonen rundt “komedien” var veldig interessant. En film som er morsom blir ofte definert som en komedie, men er det riktig å stemple en film sjangermessig etter hvilke følelser man får av den? Om det er dramaturgien og tematikken som bestemmer blir det jo nesten umulig å definere en komedie da humor generelt sett er å finne i alle mulige former og fasonger.

    Personlig setter jeg pris på en god komedie, men det er sjeldent jeg møter på noe som virkelig holder seg etter flere gjennsyn. Woody Allen, Wes Anderson og Coen brødrene har etter min mening løst koden, men det er fortsatt for tynt til at jeg i det hele tatt syns “komedien” fortjener den samme oppmerksomheten som feks. thrillere.

  15. Christoffer Ødegården sier:

    Ja, å lage god komedie er noe av det vanskeligeste som er. Finnes fortsatt en hel masse av dem, men det vil selvfølgelig være ekstremt mange flere fantastiske thrillere.

  16. Christoffer Ødegården sier:

    “Man glemmer aldri Salo” – Fantastisk sitat. Elsker forøvrig Salo. Definitivt topp 50. Den er forøvrig på nummer 253 på They Shoot Pictures topp 1000 og den er også på 1001 Movies You Must See Before You Die, til tross for at den har skapt ekstremt forskjellige reaksjoner. Skiller vel befolkningen 50/50. As for me, I love it.

  17. 1 2001: A Space Odyssey (Kubrick, 1968)
    2 Mulholland Dr. (Lynch, 2001)
    3 A Clockwork Orange (Kubrick, 1971)
    4 Ordet (Dreyer, 1955)
    5 There Will Be Blood (Anderson, 2007)
    6 Come and See (Klimov, 1985)
    7 Once Upon a Time in the West (Leone, 1968)
    8 Apocalypse Now (Coppola, 1979)
    9 Aguirre: The Wrath of God (Herzog, 1972)
    10 The Shining (Kubrick, 1980)

  18. BadSmile sier:

    1. Dancer in the Dark (2000)
    2. Offret (1986)
    3. Celine and Julie Go Boating (1974)
    4. 2001: A Space Odyssey (1968)
    5. Das Boot (1981)
    6. Scener ur ett äktenskap (1973)(TV)
    7. Der Freie Wille (2006)
    8. There Will Be Blood (2007)
    9. Mulholland Dr. (2001)
    10. Izgnanie (2007)

  19. ærlige erling sier:

    fy faen så dårlig smak alle sammen har her! bare wannabe-filmer på listene. sikker på at dere egentlig liker forrest gump best.

  20. K.S. sier:

    Morsomt å se noen ta opp det med komedie sjangeren. For å være ærlig er dere like dårlig på å ta opp horror. Og er det en sjanger som er vansklig og få til en god film i så er det i hvertfall horror sjangeren!

  21. Christoffer Ødegården sier:

    Min favoritt film er: The Panic in Needle Park – 1971

    Den er regissert av den kjente motefotografen Jerry Schatzberg som vant Palm d’Or for hans neste film, Scarecrow.

    The Panic in Needle Park inneholder de sterkeste følelsene jeg har møtt. En rå ærlighet jeg aldri har sett maken til. Alt er rett og slett fantastisk og ultra realistisk. Jerry Schatzberg klarer også å gjøre de estetiske aspektene nydelig, noe som bare gjør forferdelighetene enda mer rørende og treffende.

    Filmen fokuserer på et narkomant kjærestepar spilt av Al Pacino og Kitty Winn og hva som skjer når dopen renner ut. Den er så realistisk at den faktisk blir omtalt som en dokumentar av mange, selv om den ikke bruker noen dokumentarlignende virkemidler/stil. Du møter den totale håpløsheten og kan nærmest ikke la være å bli overvelmet. Denne filmen slår meg like hardt hver gang jeg ser den.

    Dette er også filmen jeg mener har det beste skuespillet noen sinne, begge hovedrolle innehaverne er i allefall på min topp 10.

    Dette var filmen Coppola viste produsentene for å overbevise dem om å gi den da ukjente Pacino rollen som skulle gjøre ham til en gigant hans, Michael Corleone i Gudfaren

    Kitty Winn fikk prisen for beste skuespillerinne i Cannes for rollen hennes, men forsvant dessverre bare noen få år senere. Dette gjør meg bare trist, hun rørte meg virkelig her.

    Jeg kan ikke si en dårlig ting om den. En perfekt film.

  22. Frode Løes Hvatum sier:

    Litt off topic, men på en måte ang komedie sjangeren:
    Hvis vi har tre basale følelser filmer spiller på, (latter, gråt og spenning);
    Hvorfor er komedie og spenningsfilm noe man kan regne som en sjanger, mens grinefilm ikke er det?

    Martin brukte uttrykket tearjerker, men det er ingen sjanger så vidt jeg har fått med meg som er ren grinefilm. Masse sjangere gir forventning om grinescener selvfølgelig. Men siden dere pratet om rene komedier så lurer jeg på om det fins tilsvarende for grinefilmer. Rene spenningsfilmer vil jeg definitivt si at fins. Men de fleste av de er jo stort sett rett på video…

    Er gråt sett på som en så basal greie at det er implisitt del av all filmkunst og ikke kan rendyrkes eller hva er greia? De fleste gode filmer bruker jo hele arsenalet av følelser og selvom de hører til en sjanger så vil man finne tilsnitt av andre innbakt i dem.

    Hvorfor kan kan man lage rene komedie og spenningsfilmer men ikke grinings?

    Eller hvis jeg snur på det og vrir denne posten mer imot podcasten: Har Eiriks ønske om å skille den rene komedien ifra alle undersjangerene noe særlig for seg. Det er vel slik at nesten alle filmer som har noe for seg trekker veksler på mange sjangere (og finner opp en liten dæsj virkemidler sjøl og).

  23. Blade Runner. Ingen over, ingen ved siden.

  24. Aksel Holm Jensen sier:

    Har mange favoritter, men hvis jeg må trekke frem en må det være Sergio Leone´s “Once Upon A Time In America”.

  25. Tommy sier:

    Enig i at komedie er noe som er vanskelig å perfeksjonere – men det er gjort. Jeg sier baer: Coenbrødrene, 1998. 8 year olds, dude.

  26. Jeg har alltid problemer med å definere favorittfilmen og ender med å konkludere med favorittopplevelsen. Drammen kino på 80-tallet, en pose Toffin og et par biter gul Fox, gode kamerater; Tilbake til Fremtiden! Goonies og Star Wars-filmene følger tett etter som favoritter. Hoverboards og lekefigurer gjorde filmene langvarige og opplevelsene dypere.

    Filmfestivalen i Tromsø, iskaldt, et par øl i godt selskap. Danny Boyle presenterer “28 Days Later” og jeg visste ingen ting om hva som ventet. En favorittopplevelse som også trigget en sterk interesse for filmproduksjon.

  27. Hausart sier:

    City Lights

  28. For å forsvare Cinemateket litt, angående Barry Lyndon-kommentarene – om filmen hadde et magenta skjær er det fint lite man kan gjøre med det. Barry Lyndon er fra 1975, og Eastman introduserte ikke sin low fade film stock før 1982, så filmer på Eastman-råfilm fra før den tid vil gradvis falme, uansett hva man gjør.

    En delvis akseptabel nødløsning ved visning av veldig falmede kopier er å teipe et cyan-farget filter foran projeksjonsobjektivet, men det er avhengig av hvor falmet kopien er, og graden av cyan i filterne en eventuelt har til rådighet. I beste fall får bildene et snev av fargebalanse igjen. I verste fall får bildene et blågrønt skjær. Det er en vurderingssak for maskinisten.

    Ellers er det forøvrig, etter Tintins idiotiske splitting av Cinematek og filmarkiv for et par år siden, helt og holdent Nasjonalbibliotekets ansvar å bevare filmkopisamlingen nå.

  29. Pål Frostad sier:

    Min favorittfilm er ‘Sanger fra andre etage’ som er et påskeegg av en film som kan sees om og om igjen og oppdage nye ting med den hver gang siden det er så utrolig mye som skjer i bildet. En veldig absurd og interessant film som jeg nok har sett langt over ti ganger og enda ikke er lei.

  30. Enig med Eric! Empire Strikes Back er fullkommen og var definitivt med å få meg interesserte i film som noe man faktisk kunne ha som jobb, og ikke noe man bare spiste popcorn til:)

  31. Min ubestridte favorittfilm er “Et rom med utsikt”.

    Filmen har glitrende skuespillere i en enkel historie om de helt store spørsmålene i livet; kjærligheten og friheten til å velge selv. Aldri har vel Firenze vært vakrere eller den engelske landsbygda vært grønnere. Aldri har kontrasten mellom en konvensjonell overklasse og en mer frigjort middelklasse vært tydeligere enn når Freddie Honeychurch (Rupert Graves) og vennene bader nakne i en liten innsjø mens Cecil Vyse (Daniel Day-Lewis), tett tilkneppet, prøver å geleide Lucy (Helena Bonham Carter) vekk.

    Og naturligvis påvirker det meg at jeg ble hodestups forelsket i Freddie Honeychurch da jeg så filmen første gang – han er et humoristisk sjarmtroll. Og at kampen for å kunne velge kjærligheten uavhengig av samfunnets normer lå meg sterkt på hjertet.

    Naturligvis er musikken fin også. Og regien upåklagelig. Og så videre og så videre. Kjærlighet gjør blind, sies det, og jeg er fortsatt så forelsket i den filmen at jeg ikke ser dens eventuelle svakheter. Og derfor er den verdens aller beste film noensinne. For meg.

  32. Markus sier:

    Hvilken utgave anbefales av Blade Runner for en som skal se den for første gang?

  33. Heksehatten sier:

    The Final Cut!

  34. Robert Bergsvik sier:

    Veldig vanskelig å avgjøre (egentlig umulig) men hvis jeg skal si en film må det være Se7en til David Fincher.

  35. Even Sommer sier:

    Bra episode, men skremmende å høre det enorme Tarkovskij / Stalker hullet i panelet. Det er jo virkelig en film som har inspirert nesten alle store regissører etter han. Von Trier f.eks. Alle som bruker naturscener som et symbolsk/mystisk element står i gjeld til T. La oss få en egen Tarkovskij podcast som bot!

  36. Jeg lager gjerne Tarkovskij-podcast! Er kjempefan, men fikk dessverre ikke vært med i denne episoden ;)

  37. «Tarkovskij-spessial» blir jeg med på! ;-)

  38. Tommy sier:

    Jeg og… som lytter :)

  39. JA til Tarkovskij-spesial!!!

  40. John-Erling sier:

    Karsten! Du sluttet et halvt år for tidlig! Vi så Speil, Rublov, Solaris og Stalker på 35mm i fjor høst :)

  41. Mathias sier:

    Favoritt: American Beauty

    Ellers: Mulholland Drive, Rear Window, Lost Highway, Dead Man, 2001: A Space Odyssey, One Flew Over the Cuckoo’s Nest, Forrest Gump, The Good, the Bad and the Ugly, Ghost Dog: The Way of the Samurai, The Thin Red Line, Zodiac

  42. Veldig morsomt å høre hvor mange som elsker Stanley Kubrick, da jeg er ganske alene om det i min vennegjeng. Muligens fordi jeg kun er 16 år. Uansett, det er veldig vanskelig å velge en favoritt, men det må enten være 2001: A Space Odyssey, Dr. Strangelove or…, eller Se7en.. Sistnevnte er nok ikke like høyt på kvalitets-stigen som de andre, men jeg er en stor fan av det meste fra David Fincher, og det var nettopp Se7en (Seven) som åpnet øynene mine for denne regissøren.

    Fant Montages.no tidligere idag, og har hørt fire episoder med podkasten og lest utallige artikler/topplister fra dere. Veldig godt å finne en slik side, gleder meg til å følge med her.

  43. Per Morten: Velkommen skal du være, veldig hyggelig å høre at du som fersk leser har tatt for deg av innholdet på en sulten måte. Det finnes etter hvert mye i arkivene våre, så det er bare å lete videre. Når det gjelder Kubrick er den eneste løsningen å misjonere hans filmer over på vennene dine, så skal du nok se at flere blir smittet. Det tror jeg mange av oss på Montages har erfart at fungerer utmerket.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>