Tidligere i høst kunne Montages eksklusivt melde at Nymphomaniac-versjonen som har verdenspremiere første juledag, og norsk kinopremiere 24. januar, ikke er regissørens mye omtalte hardcore-utgave, og at det planlegges å vise en Director’s Cut på et senere tidspunkt – muligens i forbindelse med Cannes-festivalen neste år. I dag melder det danske filmmagasinet Ekko at Lars von Trier ikke kan stå inne for versjonen som får premiere i desember, og at denne versjonen er klippet ned fra 5,5 timer til 4 timer av kommersielle hensyn, grunnet filmens relativt høye budsjett.

Det ferske nummeret av det velrenommerte danske filmmagasinet Ekko – som lanseres i morgen – har sex som tema og inneholder en artikkel på hele 18 sider om tilblivelsen av Lars von Triers erotiske epos Nymphomaniac. I dag røper Ekko at denne artikkelen inneholder nye og overraskende avsløringer om filmen. For første gang i hele sin karriere ser det ut til at von Trier har gått på akkord med sine kunstneriske ambisjoner for å imøtekomme kommersielle hensyn:

Lars von Triers egen version – director’s cut – er cirka fem en halv time lang. Men den udgave, der får verdenspremiere, er kun fire timer lang, efter planen delt op omkring midten, så publikum kan fordele oplevelsen over to dage. Og denne version har Lars von Trier ikke godkendt. Han har for første gang i karrieren bevidst blandet sig udenom og ikke deltaget i klipningen af den. Han har ifølge Ekkos oplysninger faktisk slet ikke set den!

”Den korte version er mod Lars’ vilje, men han accepterer den, fordi han forstår markedsmekanismerne,” bekræfter Zentropa-direktør Peter Aalbæk Jensen i Ekko-artiklen. ”Man kan ikke lave en film, der koster over 60 millioner kroner, som er så alenlang. Fem en halv time er så ekstremt, at det forringer markedsværdien så voldsomt, at investorerne ville have følt, de havde købt katten i sækken,” fortsætter producenten.

At akkurat dette prosjektet, som ble presentert som Lars von Triers mest grenseoverskridende noensinne, rammes av krav om lengde er forbløffende. Den autoritære produsenten Peter Aalbæk Jensen har alltid spilt på lag med sin nevrotiske venn, og selv om det fremkommer at von Trier resignert aksepterer markedskravene, kan regissøren umulig være fornøyd med dette utfallet. Når publikum holdt ut tre timer på et sort gulv med krittstreker i Dogville, ja da må de vel kunne klare 2 timer og 45 minutter ganger to? Ifølge Ekko får publikum muligheten til å velge mellom å dele opplevelsen i to porsjoner – slik det lenge har vært snakk om – eller å se alt i ett strekk. Altså vil Nymphomaniac både lanseres med sine fulle lengde, og som to volum for dem som får tresmak av å sitte lenge i kinosetet.

Det er derimot ikke snakk om en softcore-versjon, som var et alternativ da vi snakket med våre kilder om filmen tidligere i høst. Nå har Zentropa kommet frem til at det simpelthen er umulig å lage en softcore-versjon som kan fungere på verdensbasis, og derfor blir det nå opp til hvert enkelt land å sladde hva de måtte ønske. Det betyr, ifølge Ekko, at versjonen som skal vises i Danmark – og her hjemme – vil by på eksplisitt sex. Utgangspunktet for en kommende Director’s Cut er da at filmen blir lengre, men ikke nødvendigvis mer pornografisk.

Peter Aalbæk Jenser avviser nå, som tidligere, at denne vil ha premiere i Cannes, men en slik «relansering» vil sannsynligvis være til det beste for filmen, og alt tilsier at festivalen er interessert i å skape litt blest på Croisetten. Derfor er det fortsatt en viss logikk i at von Triers foretrukne, kompromissløse versjon omsider får premiere i Cannes, men dagens ferske opplysninger fra Ekko antyder en uforutsigbar produksjon som stadig tar nye vendinger.

Lars von Triers kvinneportretter har skapt mye rabalder opp gjennom årene, ikke minst i forbindelse med Antichrist i 2009, da mange opplevde at han regelrett demoniserte kvinnelig seksualitet, og reduserte kvinnen til å representere det irrasjonelle, til å være «usivilisert» natur. I Ekkos temanummer har von Trier-ekspert Peter Schepelern skrevet om hvordan seksualiteten blir tematisert i Nymphomaniac – altså er han en av de få som har sett en versjon av filmen. Schepelern skriver: «Selvom Nymphomaniac dæmoniserer den kvindelige seksualitet, så rummer den gennem anerkendelsen af nymfomanien som en slags frihedskamp samtidig en drilagtig feminisme.»

Von Triers lek med kjønnsfremstillinger og ofte forvirrende veksling mellom banaliteter og kompleksitet, mellom «misogyni» og noe som ligner feminisme, mellom mytologisering av og oppriktig identifikasjon med kvinnene han skildrer, har alltid vært en av de mest spennende trådene i auteurens varierte filmografi. Montages kan love at vi kommer tilbake med artikler om denne tematikken når den norske premieren på Nymphomaniac nærmer seg.

Inntil videre må det være lov å kjenne på skuffelsen over at Nymphomaniac ikke ser ut til å bli så grensesprengende og fri som man først hadde trodd, og bare følelsen av at von Trier selv ikke har sett eller kan gå god for kinoversjonen skaper en emmen bismak i munnen.

Uansett må vi bare krysse fingrene for at den fire timer lange Aalbæk-versjonen er mer enn god nok i seg selv, og at den inneholder nok saft til å gjøre oss ekstra tørste på en kommende Director’s Cut.