Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
Fra Julia Loktevs «Day Night Day Night» (2006), anbefalt av produsent og kritiker Andrew Grant.
Cannes 2020
Cannes 2020

Her er produsent og kritiker Andrew Grants guide til den alternative Cannes-festivalen

Av Redaksjonen 13. mai 2020


Fra Julia Loktevs «Day Night Day Night» (2006), anbefalt av produsent og kritiker Andrew Grant.

Cannes 2020: Vår alternative utgave av Cannes-festivalen 2020 er nå i gang, med visninger av Cannes-filmer her i Montages-redaksjonen (og i de tusen hjem). Vi har spurt norske og internasjonale filmpersonligheter med en spesiell erfaring fra Cannes-festivalen om deres anbefalinger fra programmet.

Andrew Grant er født og oppvokst i New York City, holder til i Berlin og produserer film i Norge. Han har arbeidet som både kritiker og distributør, i tillegg til å være produsent. Distribusjonsselskapet hans Benten Films var sin tid av mange ansett som Criterion Collection for lavbudsjetterte indiefilmer. I dag driver Grant Mattima Films, basert i Mo i Rana, og produserer nå den første spillefilmen til Truls Krane Meby, Dyr & Dyr.

*

Hey guys,

I’ve been in Cannes as a distributor and a producer, and some of my fondest memories are the hours-long conversations, great meals, and many, many drinks with the Montages team. My recommendations below.

Best,
Andrew

*

Dogville

(2003, Lars von Trier)
▷ iTunes (digitalt), Viaplay (digitalt, abo), Platekompaniet (fysisk)

Like nearly every film from Danish master Lars von Trier, Dogville, the first in the (sadly) unfinished “USA – Land of Opportunities” trilogy fiercely divided both critics and audiences. There were plenty of knee-jerk “but he’s never even been to America, how dare he criticize it” reactions, but many of those were no-doubt rooted in the discomfort the film causes. But the cruelty and ugliness of the small Colorado town resonates even more today, with America seemingly headed towards a new economic depression while under the rule of a madman whose supporters share the same ignorance and cruelty of the townsfolk, and who, like the MAGA-hordes, embrace all that is anti-intellectual.

*

Sonatine

(1993, Takeshi Kitano)
▷ Platekompaniet (fysisk)

With this, his fourth film as director, Takeshi Kitano subverts the yakuza-genre film by gracing us with a spellbinding masterwork. Its plot, wafer-thin by design, takes a back seat to its greater ambition as a meditation on time and death. Moments of calm, fragmented scenes of playfulness or ennui suddenly burst into stylized violence, and throughout it all a streak of deeply black humour that adds a touch of melancholy to this otherwise cynical portrait of humanity. This was Takeshi’s first film to find an international audience, and from its sumptuous visuals alone, it’s easy to see why.

*

Geuk jang jeon

(«Tale of Cinema», 2005, Hong Sang-soo)
▷ Platekompaniet (fysisk, samleboks)

Director Hong Sang-soo has been referred to as the Korean Eric Rohmer by more than a few critics, and though that’s perhaps a tad too superficial, there certainly are parallels between the two, primarily in their shared fascination with the intricacies and complexities of relationships. For the uninitiated, this 2005 dramedy is a perfect place to dive in as you’ll get to experience one his trademark bifurcated narratives, scenes of characters drinking too much soju and exposing suppressed emotions, and his all-too-accurate critiques of male behaviour in matters of romance, friendship and professional endeavours.

*

Day Night Day Night

(2006, Julia Loktev)
▷Amazon (fysisk, import)

Julia Loktev’s narrative feature film debut about a teenage would-be suicide bomber walking the streets of a packed Times Square in Manhattan left many New Yorkers (this one included) uncomfortably shaken, even though it arrived five years after the events of 9/11. What it doesn’t reveal and doesn’t answer is the film’s greatest strength, and Loktev’s quasi-documentary narrative and stylistic approach makes it that much more harrowing. To watch it amidst a global pandemic, where city streets in many corners of the world are near-barren will no doubt add an additional layer of tension.

*

Go Go Tales

(2007, Abel Ferrara)
▷ Ebay (fysisk)

In his just-shy of fifty-year career, there’s little director Abel Ferrara hasn’t tried. From hardcore porn, to gore, to sci-fi, to art-house biopics this echt-New Yorker has never been afraid of failure, and has never compromised on his vision. And though many know him from “hits” like King of New York (1990) or Bad Lieutenant (1992) there are many gems in his back catalogue that remain unknown due to limited (or no) distribution. Yet it’s extremely odd that this riotous and utterly accessible satire on gentrification in the Big Apple never found a proper distributor. With a stellar cast (including Ferrara-regular Willem Dafoe, Asia Argento, Bob Hoskins, Matthew Modine and NY-legend Sylvia Miles) and containing some of Ferrara and co-screenwriter Scott Pardo’s sharpest, wittiest dialogue, this is mad Abel at his lightest.

*

Den alternative Cannes-festivalen utspiller seg mellom 12. og 23. mai. Her kan dere bla gjennom det komplette programmet.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

Cannes 2026, fra venstre: «Soudain», «Hope» og «Fjord» (Bilder: Festival de Cannes / Neon)
Cannes 2026

Filmfrelst #672: Cannes 2026, del 4 – oppsummering av årets festival med Christian Monggaard [1]

Cannes 2025: Stellan Skårsgård, Elle Fanning og Renate Reinsve i Joachim Triers «Affeksjonsverdi».
Cannes 2025

Cannes 2025: To nye bilder i Vanity Fair fra Joachim Triers premiereklare Affeksjonsverdi

«It Was Just an Accident».
International Edition

Jafar Panahi’s Golden Palm winner It Was Just an Accident is a profoundly necessary humanist work

Cannes 2026, fra venstre: «Teenage Sex and Death at Camp Miasma» og «Amarga navidad» (Bilder: MUBI / Festival de Cannes)
Cannes 2026

Filmfrelst #671: Cannes 2026, del 3 – metafilmene Teenage Sex and Death at Camp Miasma og Amarga navidad [2]

«Lave forventinger» får sin Norgespremiere under Oslo Pix.

Cannes-filmen Lave forventninger åpner Oslo Pix

Cannes 2025: I podkastfokus, fra venstre «The Little Sister», «Nouvelle Vague» og «Eddington».
Cannes 2025

Filmfrelst #636: Cannes 2025, del 4 – Nouvelle Vague, Eddington og The Little Sister

«Affeksjonsverdi» har vunnet Grand Prix i Cannes (foto: Mer Film).
Cannes 2025

Cannes 2025: Grand Prix til Joachim Trier og Affeksjonsverdi – Gullpalmen til Jafar Panahi

Julia Ducournau er tilbake med «Alpha», som nå er sikret norsk kinodistribusjon av Another World Entertainment.
Cannes 2025

Another World Entertainment sikrer kinodistribusjon for Cannes-filmer fra Julia Ducournau, Hafsia Herzi med flere

Del på Bluesky
Del på Facebook
Cannes 2020
Fra Mai Zetterlings  «Älskande par» (1964), en av filmene regissør Johanna Pyykkö har sett under den alternative Cannes-festivalen. (Foto av Pyykkö: Mattias Pollak.)
Cannes 2020

Her er regissør Johanna Pyykkös tre favoritter fra den alternative Cannes-festivalen

Fra venstre, norske kortfilmer i Cannes-programmet: «Sniffer» (2006, Peers), «Fartsfeber» (1958, Carlsby) og «Naturlige briller» (2001, Lien)
Cannes 2020

Norske kortfilmer i fokus – her er det alternative kortfilmprogrammet for Cannes 2020

Av Karsten Meinich

Vises på den alternative Cannes-festivalen: «Mitt 20. århundre» (1989, Enyedi) og «Helvetes porter» (1953, Kinugasa)
Cannes 2020

Filmfrelst #392: Cannes 2020 – Dag 1 [5]

Filmer fra den alternative Cannes-festivalen som diskuteres i denne episoden: «Southland Tales» (2006, Kelly) og «Fruitvale Station» (2013, Coogler).
Cannes 2020

Filmfrelst #401: Cannes 2020 – dag 10 [1]

Filmer fra den alternative Cannes-festivalen som diskuteres i denne episoden: «Og tranene flyr» (1957, Kalatozov) og «Le vent d'est» (1970, Dziga Vertov-gruppen).
Cannes 2020

Filmfrelst #397: Cannes 2020 – Dag 6 [2]

Vises under Montages' alternative Cannes-festival: Pier Paolo Pasolinis «Tusen og en natt» (1974), i Hovedkonkurransen.
Cannes 2020

Filmfrelst #389: Bli med til Cannes 2020 – slik lagde vi et alternativt festivalprogram [4]

Filmer fra den alternative Cannes-festivalen som diskuteres i denne episoden: «Tusen og en natt» (1974, Pasolini) og «Farvel, min konkubine» (1993, Kaige).
Cannes 2020

Filmfrelst #399: Cannes 2020 – Dag 8

Japanske filmer fra den alternative Cannes-festivalen som diskuteres i denne episoden: «Hengingen» (1968, Ôshima) og «Tokyo Sonata» (2008, K. Kurosawa).
Cannes 2020

Filmfrelst #400: Cannes 2020 – Dag 9

Se alle
Ill.: Fra Julia Loktevs «Day Night Day Night» (2006), anbefalt av produsent og kritiker Andrew Grant.
Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies