Filmkritikerprisen 2019 for fjorårets beste norske langfilm ble i går tildelt Tuva Novotnys Blindsone på Engebret kafé i Oslo. Kritikerlagets skuespillerpris ble tildelt Pia Tjelta for sin rolleprestasjon i samme film, mens Utøya 22. juli ble tildelt fagprisen for Martin Otterbecks foto.
Prisene var i år litografier av Runi Langum, og ble overrakt av Mode Steinkjer, styreleder i Norsk filmkritikerlag. Utdelingen er den 69. i rekken, stemt frem av filmkritikerlagets rundt nitti medlemmer.
I begrunnelsen for hovedprisen heter det:
Årets vinner av Filmkritikerprisen treffer oss der det rammer oss hardest, både i følelsene og i intellektet, i det vi ikke tenker på, gjemmer bort, skyver unna og kanskje ikke vil ta inn over oss. Det er en historie som tar oss inn i det utenkelige. Filmen gir oss et kunstnerisk uttrykk som samsvarer med den erfaringen mange gjør seg når de befinner seg i samme situasjon som hovedrolleinnehaverne. Sjokk, vantro, forvirring, sinne, etter hvert kanskje selvbebreidelse og dessuten dyp sorg. Samtidig har regissøren laget en historie som våger å mane oss til ansvar, til å stille oss selv det spørsmålet som stilles i filmen – Var det noe jeg kunne ha gjort? – og svare bekreftende på det. Og det gjør vondt.
For årets vinnerfilm følger en langsom tragedie i én eneste lang tagning fra det tilforlatelige, det hverdagslige til det utenkelige, sjokket og sinnet og litt etter litt til en smertefull erkjennelse som knapt er til å bære, langt mindre å ta inn over seg. Det filmatiske grepet uten klipp gir oss aldri muligheten til å slippe unna og ta en pause fra smerten; vi er nødt til å være i den så lenge filmen varer, for oss. En helt usedvanlig sterk hovedrolle gir oss en enorm fysisk tilstedeværelse i de første stadiene av en prosess som skal vare lenge etter at filmen er slutt. Det er en bokstavelig talt prisverdig bragd.
Begrunnelsen for prisen for beste skuespiller, til Pia Tjelta for hovedrollen i «Blindsone», lød slik:
Dagens skuespillere bidrar til å speile vår kulturelle og kunstneriske samtid, og framstår i stadig større grad som selvstendige historiefortellere innenfor filmmediets utvidete mandat. Derfor har Norsk filmkritikerlag etablert en egen fast pris som gis til Beste skuespiller.
Årets vinner er ikke bare en historieforteller av format, vedkommende tydeliggjør også hvor viktig skuespilleren er for at en films uttrykk og substansielle egenart skal bære fra begynnelse til slutt, og på den måten fullbyrde en regissørs visjon. Vi har å gjøre med en skuespiller som på overbevisende måte tar eierskap over filmens innerste nerve, og bruker den som en palett for å bringe videre nyansene som fortellingen krever. Vi er vitne til en bragd som uten vesentlig ytre staffasje bygger på skuespillerens egne mentale, følelsesmessige og profesjonelle krefter, og selv i møte med dyktige motspillere betegnes rollen av en egen indre verden, som strekker seg fra usikkerhet og sjokkartet hysteri, til sorg og lammende nummenhet. Vi ser en skuespiller som agerer som på instinkt, og arbeidet er like krevende teknisk som tematikken i historien er vond og skremmende.
I år priser vi en av våre fremste skuespillere uansett hvilken scene eller format det er snakk om. I den aktuelle filmen blir vi vitne til hudløst og blottstillende skuespill på et nær sagt usett intensivt nivå, et nådeløst skrik i smerte og redsel som også i enhver annen sammenheng ville blitt vurdert som fremragende. I «Blindsone» må hun attpåtil utvikle og bære den mest ekstreme smerte, en forelders innerste redsel, i møte med et kamera som aldri hviler i sin ene lange tagning.
I begrunnelsen for prisen for beste fagfunksjon, til Martin Otterbeck for fotoet i Utøya 22. juli, skriver filmkritikerlaget:
Årets mottaker av Norsk filmkritikerlags fagpris presterte et arbeid av helt eksepsjonell kvalitet i en av fjorårets filmer. Vedkommendes funksjon er selvsagt sentral i enhver produksjon, men akkurat denne filmens spesielle form gjør fotografens innsats kanskje enda viktigere – og mer avgjørende – enn normalt.
Regissørens beslutning om å fortelle historien som én sammenhengende sekvens har nemlig gitt vinneren noen ekstreme utfordringer som er forbilledlig løst med høy presisjon og imponerende faglig dyktighet. Dette arbeidet har etter all sannsynlighet krevd nitid planlegging, prøving og feiling, med vanskelige vurderinger av hva kameraet skal vise, og – like viktig – hva det ikke skal vise. Man får en sterk følelse av skrekken, uten at kameraet nødvendigvis oppsøker den. Grufullhetene foregår ofte i billedutsnittets ytterkant, eller utenfor.
Gjennom fotografens linse blir publikum nådeløst plassert midt i begivenhetenes sentrum, og gir oss ubehagelige inntrykk av hovedpersonen ekstreme opplevelse. Kameraet henger tett på henne gjennom hele spilletiden, er i konstant bevegelse og gir oss ingen muligheter til å kunne betrakte handlingen fra avstand. Bildene gjør tilskueren til en aktiv del av forløpet, som om man er der sammen med Kaja. Hennes mareritt blir vårt mareritt.
Hedersprisen Budbringeren ble tildelt Montages. Budbringeren skal løfte frem en person eller organisasjon som har beriket filmkulturen gjennom å spre kunnskap, engasjement og entusiasme for film som kunstuttrykk.
*
