Fra fra sør-anbefalinger, fra venstre: «House of Hummingbird», «Monos» og «The Cordillera of Dreams».

Vår guide til Film fra sør 2019: Fem filmer du må se

Film fra sør 2019: Den 29. utgaven av hovedstadens største filmfestival, Film fra sør (7.-17. november), er nå endelig i gang, og tradisjonen tro løfter vi i Montages-redaksjonen frem fem anbefalinger fra programmet.

Allerede for noen uker siden, da festivalen slapp programmet, presenterte vi en gjennomgang av årets utvalg – i forbindelse med en live-podkastprat på Vega Scene i Oslo. Der kunne vi trygt slå fast at dette er en sterk årgang, med både nye og gamle toppfilmer, unge og etablerte regissører, et variert spekter av fiksjon og dokumentar – som brer seg jevnt utover festivaldagene. Så om dere lytter til vår 45 minutter lange podkastepisode, vil det være flere inngående diskusjoner og anbefalinger å finne der i samtalen, og noen av titlene vil også være inkludert blant våre fem festivaltips nedenfor.

Årets åpningsfilm er som kjent Bong Joon-hos Parasitt, og siden alle Film fra sør-visningene av filmen allerede er utsolgt, hopper vi glatt over den i oversikten nedenfor. At Bongs Gullpalme-vinnende mesterverk er en ubestridelig anbefaling goes without saying (hør vår podkast fra Cannes her). Videre kan vi også repetere (og understreke) at filmene som vises i forbindelse med festivalens tre regissører i fokus – hedersgjest Park Chan-wook, chilenske Dominga Sotomayor Castillo og Jayro Bustamante fra Guatemala, er sikre, gode valg å oppsøke i festivalløypa.

Når disse filmskaperne da er nevnt – hvilke er de fem filmene vi anbefaler sterkest, og gleder oss mest til selv under Film fra sør? Redaksjonen har lagt hodene i bløt, og kommet frem til titlene nedenfor – der vi etter hver beskrivelse også inkluderer link til visningstidspunkter og billettkjøpsoversikt på festivalens nettsider.

«Lady Vengeance» (Park, 2005)

*

The Cordillera of Dreams (Patricio Guzmán, 2019)

Den 78-årige chilenske dokumentaristen Patricio Guzmán er en legendarisk figur i sitt hjemland, og med sine to seneste filmer – Nostalgia for the Light (2010) og The Pearl Button (2015) – har han begått to klokkerene mesterverk. Begge filmene har vært vist på Film fra sør, og nå er Guzmán tilbake med sitt tredje verk i det som utgjør en trilogi av essayistiske dokumentarer om Chile – i all sin kompleksitet. Vi har ennå ikke sett The Cordillera of Dreams, så dette er en absolutt festivalprioritering for oss. Film fra sør skriver følgende om filmen i programmet:

«The Cordillera of Dreams er en poetisk og essayistisk hyllest til Andesfjellene – landets geografiske og metaforiske ryggrad. Vi ledes av Guzmáns effektfulle stemme i møter med skulptører, malere, forfattere, historikere, politikere, aktivister og vanlige mennesker, som alle henter inspirasjon, materialer, vitnesbyrd og håp fra landets ruvende vegg, som har vært et fjellstøtt vitne til landets betente historie. Filmen vant pris for beste dokumentar under årets filmfestival i Cannes.»

Her er visningstidspunktene for The Cordillera of Dreams under Film fra Sør.

*

Lady Vengeance (Park Chan-wook, 2005) + live-podkast

Som nevnt er mesterregissør Park Chan-wook årets hedersgjest på Film fra sør, og hele retrospektivet av Parks filmer er naturligvis en varm anbefaling til publikum – ikke minst for de som ennå ikke har sett flesteparten. Når det er sagt, føler vi det er ekstra betimelig å trekke frem Lady Vengeance – den avsluttende filmen i regissørens hevntrilogi, som litt ufortjent havnet i skyggen av Sympathy for Mr. Vengeance og Oldboy. Den lange, tragiske livsreisen til hovedpersonen Lee Geum-ja (Lee Young-ae), som vi møter når hun slipper ut etter flere år i fengsel og samtidig iverksetter en metodisk plan for å sikre seg hevn, fortelles av Park som en kryptisk mosaikk av minner og utarbeidelsen av «den perfekte plan». Resultatet er en utsøkt spenningsfilm med en sterk emosjonell vev i sin midte, og Lady Vengeance står seg i dag som en av Parks aller beste filmer.

I forbindelse med visningen av Lady Vengeance tirsdag 12. november kl. 21.00 på Vega Scene, arrangerer vi en live-innspilling av Filmfrelst-podkasten i forkant, fra kl. 20.00, der vi skal snakke om Parks hevntrilogi. Sjekk også de øvrige visningstidspunktene for Lady Vengeance under Film fra Sør.

*

House of Hummingbird (Bora Kim, 2019)

De sørkoreanske filmene ligger tett-i-tett på årets Film fra sør-program, ikke minst på grunn av det massive Park Chan-wook-retrospektivet og åpningsfilmen Parasitt. Men det eksisterer altså enda mer sørkoreansk gull i programmet, og «bortgjemt» i Nye stemmer-seksjonen finner vi det nydelige oppvekstdramaet House of Hummingbird, regissert av debutanten Bora Kim. Dette er en film som garantert vil bli en av de store festivaloppdagelsene under årets Film fra sør, i alle fall for de nysgjerrige publikummerne som finner frem til den. En konkurransejury på Bergen internasjonale filmfestival i høst (som bestod av Montages-redaktør Karsten Meinich, Dagbladets Inger Merete Hobbelstad og produsent Elisa Pirir fra Merfilm) ga sin hovedpris til House of Hummingsbird (delt med La llorona, som også er Film fra sør-aktuell), og beskrev filmen slik i sin uttalelse:

«The mysteries of human relationships can be overwhelming for a teenager, and for Eunhee, the main character of House of Hummingbird, the yearning for connection is intense and, at points, devastating. Her story is movingly rendered in Bora Kim’s delicate first feature, which manages to speak volumes about her, her siblings and her classmates, as well as turn a shrewd eye on class mechanisms. […] The story unfolds slowly and poetically, and is, in the end, a portrait of the wonder of finding out that there is someone out there who will discover you, treasure you — and for the heartbreak when such connections, for so many reasons, might not last.»

Her er visningstidspunktene for House of Hummingbird under Film fra Sør.

*

Monos (Alejandro Landes, 2019)

Mye er allerede sagt om den Fluenes herre-lignende, colombianske kidnappingsfabelen Monos, selv om filmen fortsatt ikke har blitt vist noe særlig her til lands. Dette har dels å gjøre med at festivalbuzzen har holdt seg unormalt sterk, på tross av at Sundance- og Berlin-festivalene (hvor filmen ble vist først) fant sted så tidlig som i januar og februar i år, men dels også fordi Monos har en sterk distributør i USA (Neon), og det ambisiøse selskapet er allerede i gang med å synliggjøre Monoskvaliteter ut mot filmbransjefolk og resten av verdenspublikummet for øvrig – med en gnistrende trailer (se nedenfor), uttrykksfulle postere og komponist Mica Levis makeløse originalmusikk allerede ute på Spotify.

Uansett hvor attraktiv filmen ser ut, rent audiovisuelt og stemningsmessig, så er Monos først og fremst en uforglemmelig opplevelse fordi dens tragiske bakteppe oppleves så hardt på kroppen. Etter hvert som vi blir kjent med gruppen av barnesoldater som vokter et amerkansk gissel i den colombianske villmarken, utvikler vi også en sympati med disse fortapte ungene. Desto verre er det derfor å følge dem i den nedadgående spiralen filmen skildrer. Monos klarer å kombinere følsomhet i innhold med voldsomhet i form på en sjelden måte, og bør definitivt oppleves i en kinosal.

Her er visningstidspunktene for Monos under Film fra Sør.

*

24 Frames (Abbas Kiarostami, 2017)

Selv om det er mer enn tre år siden Abbas Kiarostami gikk bort, kan vi her skrive ordene: vi gleder oss til en ny film fra den iranske mesteren. 24 Frames ble riktignok ferdigstilt i 2017, men vises først nå på Film fra sør – bedre sent enn aldri. Dette er filmen Kiarostami holdt på med mens han kjempet mot kreftsykdommen, og med sin fars siste notater og instruksjoner ble 24 Frames fullført av sønnen Ahmad Kiarostami og kunstneren Ali Kamali, som hadde fulgt prosjektet tett hele veien. Etter premieren i Cannes i 2017 har filmen allerede rukket å bli utgitt på fysisk format hos Criterion, men alt tilsier at 24 Frames nytes best på det store lerretet – noe vi i Montages akter å benytte denne anledningen til. Her er noe av det kritiker Bilge Ebiri skriver om filmen i sitt essay hos Criterion:

«Animals and nature figure prominently in the vignettes of 24 Frames—just as they do in the poetry of the beloved Iranian writer Forugh Farrokhzad, as well as in Japanese haiku, both of which Kiarostami cited as influences throughout his career. While there may not be many actual humans in 24 Frames, it is nevertheless one of Kiarostami’s most humanist works. Its peculiar magic lies in its ability to tell brief, evocative stories without ever having to rely on cheap anthropomorphization. The birds, the wolves, the cows, the horses and deer and lions and dogs of Kiarostami’s snow-globe menageries are allowed to be themselves while still evoking the poetry and turmoil of our lives.»

Her er visningstidspunktene for 24 Frames under Film fra Sør.

*

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>