Filmfrelst #290: Dario Argentos Profondo rosso

Cinematekene er et samarbeid om felles digitale visninger på cinematekene i Bergen, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Stavanger, Tromsø og Trondheim. Montages setter gjennom ukentlige artikler fokus på filmene i utvalget. Dario Argentos Profondo rosso (1975) vises i alle byene, på ulike tidspunkter. Brorparten av cinematekene viser filmen i løpet av torsdag 18. januar. Visningstider og informasjon finnes her eller hos det enkelte cinemateket.

I denne episoden kaster vi et blikk tilbake på Dario Argentos giallo-klassiker Profondo rosso (1975), som er aktuell i nyrestaurert utgave på de digitale cinematekene nå i januar og februar.

Ved siden av debuten Fuglen med krystallfjærene (1970), er Profondo rosso Argentos viktigste bidrag til den italienske sjangeren giallo. Disse filmenes dramaturgi ligner gjerne klassiske thrillere og endog krim, men hyppige innslag av grotesk vold og detaljert slashing skyver dem over i skrekk-segmentet. Selve navnet stammer fra italiensk kiosk- og kriminallitteratur, som kjennetegnes av gule bokrygger.

I filmens hovedrolle møter vi David Hemmings, kjent fra den tematisk beslektede Blow-Up (Antonioni, 1968).

God lytting!

Skriv ut artikkelen 8 kommentarer

Aleksander U. Serigstad sier:

20. januar 2018, kl. 12:34

Nok en flott podcast, og en fin innføring i giallosjangeren Lars Ole. PROFONDO ROSSO er en av mine favorittfilmer og jeg har nok sett den opp i mot 20 ganger, men jeg har faktisk aldri sett den nedkortede theatrical cuten. På den annen side kan jeg forestille meg at den er en tightere film. Attpåtil starter den vel med seansen med hun klarsynte på teateret, som første scene etter åpningstekstene(?), som jeg kan forestille meg er en bedre scene å åpne med enn den litt avslappede jazzscenen med Hemmings. Uansett, skulle gjerne vært vitne til Lars Oles funn av OPERA på bluray i Berlin. Jeg hadde en liknende «what-the-fuck» opplevelse etter å ha holdt en runde med The Filmquiz på Filmens hus, hvor plutselig en av deltakerne kom opp med en japansk Bluray utgave av OPERA til meg og bare: «Her… vær så god, den er din».

Svar
- Lars Ole Kristiansen sier:
  
  21. januar 2018, kl. 00:32
  
  Tusen takk, Aleksander, det var hyggelig å høre. Stemmer at den korte versjonen begynner med seansen med hun klarsynte i teateret (fantastisk). Siden du dyrker filmen, må du absolutt sjekke ut denne versjonen – fikk du tusket til deg Arrows Limited Edition? Nydelig med japansk Blu-ray-gave!
Aleksander U. Serigstad sier:

28. januar 2018, kl. 10:27

Jeg fikk kun fatt på 1 disc utgaven fra Arrow, som dessverre ikke har theatrical cut. Fikk forøvrig tatt et gjensyn med «Profondo Rosso» selv på Cinemateket på torsdag. Det var annonsert at den skulle vises i Tancred, men den ble vist i Lillebill. Jeg skal uansett ikke klage. Nyrestaureringen var knall, da spesielt lyden. Musikken til Goblin kom svært godt frem. Føltes som om jeg hadde vært på en bra konsert etter visning. Så dere forresten filmen på Cinemateket i forkant av denne podcasten? Det fremstår som om Karsten har sett utgaven som switcher mellom engelsk og italiensk. Utgaven jeg så på Cinemateket var på italiensk hele veien.

Svar
Geir Antonsen sier:

11. august 2019, kl. 17:13

Flott film! Så også 2 timer versjonen av denne på blu-ray, men på min blu-ray var det kun italiensk, og noe tysk dialog.

Får jakte etter den kortere versjonen på blu-ray.

Svar
- Lars Ole Kristiansen sier:
  
  13. august 2019, kl. 16:24
  
  Ja, det må du. Den korte er helt klart å foretrekke!
Even Benestad sier:

14. august 2019, kl. 09:12

Hei!
Fin podcast. Bra at dere ikke fremstiller den korte versjonen av filmen som et «hack» produkt. Det gikk rykter at denne versjonen var klippet ned av amerikanske distributører uten regissørens samtykke. Phenomena ble faktisk nådeløst klippet ned 20 minutter av New Line Cinema. De endret også tittel til Creepers. En liten korreksjon må dog til… Nicolodi var aldri gift med Dario Argento:). Ha en fin dag.

Svar
- Lars Ole Kristiansen sier:
  
  16. august 2019, kl. 13:24
  
  Hyggelig å høre, Even. Ja, den korte er i mine øyne helt klart å foretrekke, og ikke på noen som måte en «ihjeløkset» versjon av typen det finnes så mange av fra den gangen. Har den korte versjonen av «Phenomena», «Creepers», på Blu-ray, takket være Arrows Limited Edition, men aldri sett den (det er nemlig ikke så mye jeg ønsker å nappe ut av «Phenomena» sin langversjon).
  
  Og jeg som trodde Dario & Daria var gift. De var jo sammen i hele elleve år. Så feil kan man ta!
Even Benestad sier:

16. august 2019, kl. 22:18

I et intervju beskriver Daria hennes forhold til Dario som svært komplisert. Hun forteller at han var/er ekstremt selvopptatt. Hvis hun prøvde å stryke ham på ryggen i sengen så kunne han bli fly forbanna, og hyle til henne. Med tanke på at han stort sett er hendene til morderen i filmene sine også så kan man sette sammen en ganske skremmende psykologisk profil. Ian Charleson som spiller opera regissør i Terror at the Opera baserte sin karakter på nettopp Dario Argento. Jeg er stor fan av filmene hans. Den første jeg så var Redemption utgaven av Profondo i 4:3. Den skremte virkelig dritten ut av meg. Det er Hitchcock på syre! Virkelig…

Svar