Venezia 2018: Vi har sett Luca Guadagninos Suspiria – filmen vi møtte med størst forventninger under årets Venezia-festival. I denne episoden diskuterer vi hvordan Guadagninos tolkning skiller seg fra Dario Argentos originale versjon, og hva det er som gjør Suspiria til et så fascinerende stykke film.

Hvem hadde trodd at det til slutt ble Luca Guadagnino som skulle lage nyinnspilling av Dario Argentos mesterverk og kultklassiker Suspiria (1977)? I kjølvannet av den italienske regissørens suksess med Oscar-nominerte Call Me By Your Name (som er en stor favoritt fra inneværende filmår for oss i Montages-redaksjonen), har forventningene est til et punkt der de nesten blir umulige å innfri.

Heldigvis evner Guadagnino å overraske publikum med sin egen Suspiria. Selv om trailerne stadig kan sies å være representative for filmens tone, har filmen blitt noe ganske annet – og potensielt mye smalere – enn en tradisjonell horror.

Episoden inneholder bare ytterst små spoilere, som vi nevner når vi kommer dit i samtalen. Ved mikrofonene sitter Karsten Meinich, Lars Ole Kristiansen og Pernille Middelthon.

God lytting!