Montages

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Filmfrelst
  • International
  • Blogger
Flashback: GoldenEye
Flashback
Flashback

Flashback: GoldenEye

Av Karsten Meinich 26. oktober 2012


«Goldeneye» unveils Pierce Brosnan as the coffee-bar James Bond: mild, fashionable and nice in a very 90’s way. Mr. Brosnan, as the best-moussed Bond ever to play baccarat in Monte Carlo, makes the character’s latest personality transplant viable (not to mention smashingly photogenic). […]

The film’s gaudiest feature is a vicious Russian named Xenia Onatopp (Famke Janssen), who bites and claws her lovers and has a way of confusing sex with death. Her nutcracker thighs, not to mention her name, suggest that the Bond babe is as ready as 007 was for a timely overhaul.

 – Janet Maslin, The New York Times (1995).

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 9 kommentarer

  1. Marius Vibe sier:
    26. oktober 2012, kl. 11:15

    Goldeneye, ja. Den KLART beste av alle Bond-filmer. (NB! Har ikke sett Skyfall ennå).
    Dette, og mye mer, finner dere som leser min sagnomsuste serie «the Superficial Bond Reviews» HER:

    http://mistahboombastic.blogspot.no/2010/12/superficial-bond-reviews-01-dr-no.html

    Svar
  2. Morten Steingrimsen sier:
    26. oktober 2012, kl. 11:38

    Jeg har enormt mye på takke GOLDENEYE for. Har betydd enormt mye for meg, rent personlig. Den første Bond-filmen jeg så på midten av 1990-tallet, og som førte til at jeg ble mega-interessert i Bond og film for øvrig.

    En herlig Bond-film, og som også holder seg veldig godt. Forfriskende.

    Svar
  3. John McClane sier:
    26. oktober 2012, kl. 13:57

    Ingen over eller ved siden av On Her Majesty’s Secret Service. Man kan sikkert si mye rart om George Lazenby, men han gjorde jobben. Har fått ufortjent mye kritikk, sannsynligvis fordi han bare spilte rollen en gang og dermed forblir et «ukjent» ansikt. Diana Rigg er kanskje den beste bond-damen. Ikke den vakreste, men absolutt en av de som virkelig gir noe til karakteren. Ellers er musikken fantastisk (den beste i serien), filmen ser fortsatt forbanna bra ut og Telly Savalas gjør en mer enn godkjent jobb som Blofeld.

    Ellers er jeg svak for Goldeneye, Casino Royal, For Your Eyes Only, Licence to Kill samt Goldfinger. Ellers jo damene i Thunderball alene verdt grunnen til å se den filmen ;)

    Svar
  4. Eivind Nordengen sier:
    27. oktober 2012, kl. 02:18

    Stiller meg bak mr. McClane her. Så igjen On Her Majesty’s Secret Service forleden, og den leverte som søren! En litt selvironisk Bond (allerede på film nr 6 er konvensjonene lagt og man begynner å reflektere over sin egen sjanger) skildret av Lazenby som absolutt er en kapabel skuespiller til jobben. I tillegg er den jo utrolig sår. Avslutningen er jo direkte hjerteskjærende. Og så er det et helt fantastisk foto i vakre omgivelser (nå er jeg alltid svak europeiske omgivelser, og sveitsiske alper er jo perfekt sådan). Og musikken, da! (som jeg mener også blir brukt igjen i senere Bond-filmer, om jeg ikke tar helt feil?)

    Ellers er jeg også enig i at Goldeneye er en flott film. Jeg har samme opplevelse som Karsten i at Pierce Brosnan ble den ultimate James Bond, mye grunnet at mitt første møte med karakteren ble gjennom ham.

    Svar
  5. Geir J. Olsen sier:
    27. oktober 2012, kl. 04:29

    Brosnan var veldig god som Bond, nesten perfekt blanding av seriøs og glimt i øyet, men jeg må likevel ha Connery som beste Bond. Roger Moore var den første Bond-utgaven jeg stiftet bekjentskap med og er derfor også veldig glad i han. Lazenby spiller i det som på mange måter er og blir den beste Bond-filmen, såpass viktig og stor på så mange områder at «GoldenEye» egentlig ikke når den til knærne en gang. Det gjør den heller ikke sammenlignet med f.eks. «Goldfinger» som er filmen hvor Bond-formelen endelig ramlet helt på plass, og siden har man kopiert denne effektfulle oppskriften gjentatte ganger.

    Timothy Dalton har heldigvis vokst i anseelse i senere år for sin innsats, han er den tolkeren som er mest tro mot Fleming’s litterære opphav, han er kanskje også den mest talentfulle skuespilleren som har gjort Bond. Selv om Connery vant en Oscar som Dalton kan se langt etter fordi han aldri oppnådde superstjernenivået til Sean, og derfor aldri har fått de riktig gode dramatiske filmrollene, men Dalton var fra tidlig av en ledende og respektert Shakespeare-tolker i sin generasjon og ekstra gøy at han også var en stor fan av Fleming’s bøker. På mange måter er han blitt min favoritt Bond selv om han bare tolket han i to filmer, hvorav jeg synes «The Living Daylights» vokser og vokser for hver gang jeg ser den. Den er i tillegg en av de ytterst få Bond-filmene som faktisk har noen vaskeekte THRILLER-øyeblikk, hvor det ikke bare er action og gadgets men også en reell følelse av trussel og fare (tenker da spesielt på scenen med angrepet på MI6’s «safe house»).

    Opplevelsen av Bond er som oftest en veldig personlig greie derimot, og kan forstå at mange har «GoldenEye» som en favoritt i og med at det var første Bond-filmen på seks år og plutselig var det mange unge som fikk dette som sitt første møte med agenten. Selv synes jeg den er god til å følge formelen, masse kule greier, men er ikke hundre prosent overbevist av hele greia likevel, bl.a. soundtracket – som blir for «techno» for meg og hører ikke hjemme i Bond-universet (selv om enkelte spor er VELDIG kule til bildene de akkompagnerer). Tittellåta er nydelig derimot og Brosnan er briljant.

    Den første Bond-filmen jeg så var «A View to a Kill» da den var ny på leie-video, og som tiåring var den kjempetøff, men den falt fort på lista mi når jeg så de tidligere filmene. I ettertid er ikke akkurat «A View to a Kill» noe å skrive hjem om selv om den likevel har sine øyeblikk.

    Mine *personlige* favoritt Bond-filmer er omtrent sånn:
    1. Goldfinger
    2. For Yours Eyes Only
    3. The Spy Who Loved Me
    4. On Her Majesty’s Secret Service
    5. The Living Daylights

    Den verste er etter min mening helt klart og overlegent «Quantum of CRAP-ace» eh.. «Solace»… filmen er kjemisk renset for alt som gjør Bond-filmene til Bond. Den drittsekken (ja for så personlig er Bond for meg:) av en regissør Marc Forster, som jeg elsket etter «Finding Neverland», har ikke en gang med Bond-temaet i soundtracket?! Wtf! Du lager ikke Star Wars uten SW-temaet eller Indiana Jones uten «Raiders»-temaet! Den har heller ingen «shaken not stirred,» ingen «Bond, James Bond», ingen karakteristisk eller tydelig henchman og en svak sjefsskurk. I could go on. Som en tilfeldig uavhengig actionfilm er den helt grei, men til noe som var ment for Bond-universet er den en skandale og en skamplett på hele serien, det beste hadde vært om den hadde blitt slettet fra historien eller renamet som en spin-off av Jason Bourne, siden det er det den ser ut til å ville kopiere i stil osv. Til og med tittelen er dårlig. «Quantum of Sol..wtf!?»

    Avslutter med Roger Moore’s oppsummering av Quantum of CRAP-ace, som etter han skamroste Craig’s (alltid solide) tolkning av Bond fortsatte med «there was a bit too much flash cutting and it was just like a commercial of the action. There didn’t seem to be any geography and you were wondering what the hell was going on.»

    Takk, Roger.

    Gleder meg enormt til SKYFALL. Skal se den søndag. Stoler på at en mann som Sam Mendes har føttene så dypt plantet i britisk kulturhistorie at han – til forskjell fra M.Forster (som jeg aldri kommer til å tilgi?) – vet man ikke skal kødde med 007 (selv om de fortsetter å drive med den bedritne flyttingen av «gunbarrel»-åpningen fra begynnelsen til slutten).

    God Save the Queen and James Bond from more future Crap-ace’ing.

    Svar
  6. Joakim Krane Bech sier:
    7. november 2012, kl. 17:42

    Er det meningen at denne artikkelen bare skal bestå av to sitater og et YouTube-klipp, eller er det jeg som ikke får fram hele artikkelen?

    Svar
  7. Karsten Meinich sier:
    7. november 2012, kl. 17:56

    ‘Flashback’ er en spalte hvor vi helt enkelt trekker frem en minneverdig scene fra en film (noen ganger et annet relevant klipp som er filmrelatert), og så knytter vi et passende sitat til dette.

    Så ja, det er meningen.

    Svar
  8. Joakim Krane Bech sier:
    7. november 2012, kl. 19:53

    Oki. Da blander jeg nok med en annen spalte dere har. Hadde håpet på en dyptpløyende Montage-artikkel som så tilbake på Brosnans første film som Bond – som også er en av Bond-historiens beste :)

    Svar
  9. Lars Ole Kristiansen sier:
    7. november 2012, kl. 20:18

    Da tenker du nok på Coup de coeur-spalten :) På ingen måte uaktuelt å innlemme «GoldenEye» der, for den fortjener virkelig å bli trukket frem som en av de fremste i serien. Kostet nylig på meg et gjensyn, og det var kostelig fra første til siste scene. Brosnan er og blir en strålende Bond – mye artigere enn den sammenbitte, gravalvorlige Craig…

    Svar

Din kommentar

Klikk her for å avbryte svar.
Se tillatt HTML
Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>

Maudie (2016)
Flashback

Maudie (2016)

Av Dag Sødtholt

Flashback: Creature from the Black Lagoon (1954)
Flashback

Flashback: Creature from the Black Lagoon (1954)

Av Lars Ole Kristiansen

Flashback: The Three Faces of Eve (1957)
Flashback

Flashback: The Three Faces of Eve (1957)

Av Dag Sødtholt

Flashback: Raising Cain (1992)
Flashback

Flashback: Raising Cain (1992) [7]

Av Dag Sødtholt

Flashback: The Last Airbender (2010)
Flashback

Flashback: The Last Airbender (2010) [8]

Av Dag Sødtholt

Flashback: Straight on Till Morning (1972)
Flashback

Flashback: Straight on Till Morning (1972)

Av Dag Sødtholt

Flashback: The Squeeze (1977)
Flashback

Flashback: The Squeeze (1977)

Av Dag Sødtholt

Flashback: Herman (1990)
Flashback

Flashback: Herman (1990) [2]

Av Dag Sødtholt

Del på Bluesky
Del på Facebook
Flashback
Flashback: Fat Girl
Flashback

Flashback: Fat Girl [2]

Av Lars Ole Kristiansen

Flashback: The Rock
Flashback

Flashback: The Rock

Av Eirik Smidesang Slåen

Flashback: Gilda
Flashback

Flashback: Gilda

Flashback: Polaroid (2017)
International Edition

Flashback: Polaroid (2017)

Av Dag Sødtholt

Flashback: Kill Bill Vol. 1
Flashback

Flashback: Kill Bill Vol. 1

Av Lars Ole Kristiansen

Starry Eyes (2014)
Flashback

Starry Eyes (2014)

Av Dag Sødtholt

Flashback: Reprise
Flashback

Flashback: Reprise [1]

Av Karsten Meinich

Flashback: Motforestilling
Flashback

Flashback: Motforestilling [2]

Av Karsten Meinich

Se alle

Karsten Meinich (f. 1982) er redaktør for Montages, og utdannet filmklipper fra Den norske filmskolen. Har bl.a. klippet spillefilmene «Natt til 17.» (2014), «Tårnet» og «Harajuku» (2018), kinodokumentaren «Mina og røverne» (2024), samt NRK-serien «Unge lovende» (2015-2018).

Montages logo
Montages AS
Båhusveien 1
3430 Spikkestad
post@montages.no
  • Om Montages

Seksjoner

  • Analysen
  • Omakase
  • Topplister
  • Podcast
  • Blogger

Nyhetsbrev

Montages sender jevnlig ut nyhetsbrev med de siste sakene og godbiter fra sidene våre.

RSS iconVi har også RSS-feed

Montages
Om Montages  |  Nyhetsbrev
Montages på Facebook Montages på Bluesky mtages på YouTube
©2026 Montages.no
Ansvarlige redaktører: 
Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen
Personvern og cookies