Det tikket inn på telefonen mens jeg enda var halvt i søvne. Det har kommet trailer til The Lovely Bones! Jeg bråvåknet, vurderte i et titusenedelssekund å se den på telefonen, men tenkte jeg måtte være i rett modus. Nervøst konsumerte jeg frokosten, satte på kaffe, hilste på naboene ute i hagen, åpnet macen og fant frem til Apples hjemmesider. Svelget når jeg så valget av bakgrunnsmotiv, innså at jeg ikke hadde den fjerneste idé om hvor Peter Jackson skulle ta meg denne gangen, trykket på nedlasting mens pulsen steg, lente meg tilbake og lot det stå til.
Cinefili er sannsynligvis noe veldig komplekst, og jeg skulle likt å høre en psykolog fortelle meg hvordan det oppstår, hva den egentlig går ut på. Denne besettelsen av bilder, dialog, musikk..
Det var ikke bare selve traileren som fikk meg til å grine, snarere følelsen av at jeg etter to-tre år med venting, endelig skulle få se Susie Salmon. Den første innstillingen av henne bak Vogue-magasinet fikk det da også til å gå isende kaldt og svettende varmt nedover ryggen, og ikke bare fordi Saoirse Ronan er så uhyggelig perfekt castet. Følelsen fortsatte da et par sekunder oppdaget det gule og blå lyset fotograf Andrew Lesnie har ikledd filmen. Det helt riktige blikket Mark Wahlberg som faren sender datteren dagen før hun drepes av naboen, portrettert av Stanley Tucci i det mange kaller neste års sikreste Oscar. (Nei, det er ingen spoiler.) Susan Sarandons megetsigende, stiliserte og også helt korrekte distanserte kjølighet som Grandma Lynn. Rachel Weisz som moren i det vakre, vevre og vemodige nærbildet når hun får vite at de ikke har funnet liket av datteren. Ignorante post-Ringenes Herre Jackson-fans har vært skeptiske til akkurat det; intimiteten, persondramaet – ville han greie å formidle dette? «Selvsagt», svarte vi som elsker Sorte Engler, «-bare vent og se!»
Grandma. Susie’s in the in-between.
Nei, det var de mer abstrakte, merkverdige sidene ved romanen vi var nervøse for. Ikke nødvendigvis fordi Jackson satt i registolen, men fordi Alice Sebolds roman på dette feltet lett kan kalles ufilmbar. Hvordan visualisere Salmons ikke-religiøse himmel? Stedet der historien fortelles fra, og hennes videre karakterutvikling skjer?
Valget av Brian Eno som komponist ga oss et par signaler; det ville bli abstrakt, svevende, flytende. Og disse ordene oppsummerer da også best følelsen jeg har etter å ha fått et lite innblikk i traileren. Men selv om disse bildene er aldri så vakre, overdådige, grøssende, cinematiske, er det én eneste innstilling som avfeier siste rest av tvil – det kjappe klippet fra seilbåtene som bryter ut av flasken, og drar til sjøs i Salmons himmellandskap.
Om forventingene til traileren fikk tårene til å trille, var det her jeg begynte å skjelve. For jeg vil påstå ingen andre enn Jackson kunne skapt en slik idé, en slik måte å visualisere romanens utflytende grense mellom det som skjer i Salmon-familiens hus og Susie et sted der ute. Det gjør meg trygg på at The Lovely Bones blir den intime, episke, tåredryppende, dystre, underfundige og faktisk også morsomme opplevelsen Sebolds roman bød på. I regi av en regissør som enda en gang later til å flytte grenser for hva filmlerretet kan romme.
Klikk deg over til Apples hjemmesider for å se traileren!
OPPDATERT – en av leserne våre tipset oss om dette glimtet fra bak kulissene. Klippene inneholder også en del nytt materiale, som ikke er i traileren: