Filmen starter brått og brutalt med fire hunder som slapper av midt i gaten i det vi tror er en russisk by. Plutselig dundrer det inn i bildet fire veiarbeidsmaskiner som starter å knuse asfalten. Hundene rømmer. Fire lastebiler beveger seg gjennom scenen. Slik setter Khrjanovskij scenen for denne merkelige, men svært interessante filmen som tilsynelatende veksler mellom å fortelle en standard filmfortelling og briljere som abstrakt filmkunst. Estetisk er den uendelig vakker til tross for at den til tider viser oss ekle og grusomme ting vi helst ikke vil se.

Lydarbeidet i 4 er et kapittel for seg selv og en ekstremt viktig del av filmen. Selv om film er et visuelt medium er ofte lyden altfor tro mot bildet, ved å kun speile det som skjer i bildet og ikke tilføre noe som bidrar til at bildet får en ny betydning. Lydsporet i 4 bærer preg av å være et lydbilde. Khrjanovskij legger til stadighet inn lyder vi ikke ser i bildet. Vi er nødt til å godta deres tilstedeværelse enten ved å velge å tro at de kommer fra offscreen eller forsøke å tolke de inn i bildet. Slik sørger Khrjanovskij for å fremmedgjøre oss fra filmen og tvinge oss til å tenke over de valg han har tatt som kunstner.

Tittelen spiller på at det i nesten enhver scene er fire enheter av en gitt ting. Regissøren gjør lite for å forklare dette for oss. Det er derfor opp til enhver å tenke seg til hva dette betyr og hva de ulike tingene tilfører scenen. Ilya Khrjanovskij som regissør henter mye av sin inspirasjon fra tidligere russiske filmskapere og viderefører dermed den russiske filmens unike posisjon i filmhistorien. Sergej Eisenstein, Andrej Tarkovskij, Dziga Vertov m.fl. er tydelige inspirasjonskilder for hvordan 4 forteller sin historie. For cinefile er dette dønn lekkert.

Filmen kan kjøpes her.