Ballast

Distribuer denne! Ballast

En ung gutt går hvileløst ute på en frossen åker. Han springer inn i en stor flokk gjess, som letter simultant. Vi befinner vi oss ved Mississippi-deltaet om vinteren. Et øde miljø. I det historien begynner har en mann begått selvmord. Ballast forteller om hvordan livene til hans nærmeste familie deretter endres. For tvillingbroren, ekskona og sønnen. Disse tre karakterene forsøker, med et svært dårlig utgangspunkt, å overleve sammen – på grunn av og på tross av hverandre.

Herved introduseres en ny spalte på Montages, der vi vil løfte frem og gi et spesielt fokus til gode filmer vi mener fortjener kinodistribusjon i Norge. På tross av at kinoene våre har rom for et bredt spekter av filmer, mener vi at langt flere (og mer varierte) titler burde ha funnet veien til norske kinoer. Vi har kalt denne spalten for Distribuer denne!, ganske enkelt fordi målet vårt med artiklene er å overbevise én eller flere norske distributører om at filmen er verdt å ta inn for kinolansering.

Den første filmen i serien vår er den enestående nord-amerikanske filmen Ballast, regissert av Lance Hammer. Filmen hadde sin urpremiere på Sundance-festivalen i 2008, og fikk prisene for beste regi og beste filmfoto. Videre deltok den i hovedkonkurransen i Berlin samme år, før den bega seg ut på en lang turné på filmfestivaler verden over. Ballast ble vist ved de norske filmfestivalene i Haugesund, Bergen og Oslo i fjor – men på tross av dette, og at mange i distribusjonsmiljøet har uttalt sin begeistring for filmen, har Ballast ennå ikke blitt kjøpt inn til kinodistribusjon.

Nå nærmer det gigantiske filmmarkedet i Cannes seg med stormskritt, og der vil norske kjøpere få anledning til å vise sin interesse for Ballast – som i hele fjor var tilgjengelig hos den anerkjente salgsagenten Celluloid Dreams. For å bistå distributørene har vi nedfelt det vi mener er 10 overbevisende grunner til at Ballast bør kjøpes inn til kinodistribusjon i Norge. Muligens er Arthaus, med sin særstilling, den eneste distributøren i Norge som egner seg for denne filmen, så derfor er noen av punktene våre direkte rettet til dem. Ok, la oss gå i gang:

Ballast

1. Ballast er svært god film. Dette er den mest subjektive, men også den viktigste grunnen. Filmen er et kunstverk; den forteller en dypt rørende historie på en emosjonell og kommuniserende måte, samtidig som den er en bildesterk, visuelt egenartet fortelling. I tillegg er den tematisk utfordrende, både samfunnspolitisk og på det mellommenneskelige plan. Som spillefilmdebut er den således en overraskende moden, formfullendt film. Jeg mener Ballast er filmåret 2008s mest oversette storverk.

2. Ballast har fått gnistrende anmeldelser. Apropos tanker om filmen; da Ballast hadde premiere i USA i oktober 2008 ble den regelrett overøst av lovord, fra tungtveiende kritikere som Roger Ebert (Chicago Sun Times), Manohla Dargis (The New York Times), Kenneth Turan (The Los Angeles Times), Robert Koehler (Variety), Michael Phillips (Chicago Tribune) og Elena Oumano (The Village Voice). Flere tanker om filmen kan finnes hos Rotten Tomatoes og hos GreenCine.

“A rock-ribbed sense of committed, personal cinema and a core belief in people being able to pull themselves out of misery supports “Ballast,” an extraordinary debut by editor-writer-director Lance Hammer. Though his name would be better suited to sign high-octane action movies, Hammer quickly establishes himself with the only film he’s ever made as a humanist artist working confidently and quietly with the cinema’s most basic and expressive tools.” – Variety.

3. Lance Hammer, regissøren av Ballast, kommer til å bli stor. Etter filmens åpningsscene innser man at man dette er noe unikt. At Lance Hammer regidebuterer med et verk som Ballast er i seg selv et testament på hans talent, og han har helt sikkert mer på lager. Filmen representerer ankomsten av en betydelig internasjonal filmskikkelse, som absolutt bør etableres også for et norsk kinopublikum. Fra dette intervjuet finner vi Hammers refleksjoner om stedet og ideen som ledet til filmen:

The Mississippi Delta in winter is a cold and austere flatscape – almost lunar. Vast cotton acreages are fallow and devoid of human activity. The flatness is interrupted only by occasional hardwood outcroppings, which are grey and leafless. The skies are steel and saturated with rain. There is an energetic resonance in the Delta that moves me, especially in the winter. It is something that I cannot easily articulate but has to do with a sense of sorrow, and the dignity of endurance in the face of sorrow. It’s quite palpable. I have twice attempted to create a narrative with the primary objective of conveying some essence of this fundamentally tonal phenomenon. I aborted the first attempt because I was clearly missing the mark. “Ballast” is the second attempt. I’m hopeful that some of this tone has been conveyed with this iteration.

Ballast

4. Filmens visuelle språk er suverent, og hører hjemme på kino. Til å være en uavhengig produsert film på lavt budsjett, ser Ballast fantastisk ut. Den er fotografert på 35mm, og vinner enormt på det. Bildene er ladet av et nesten magisk lys, og skuespillernes ansikter fyller det store lerretet med nerve og nyanse. Jeg forsøkte å si litt om bildene da jeg skrev om Ballast etter å ha sett den i Karlovy Vary i fjor sommer:

Filmen er noe så uvanlig som en poetisk, realistisk film fra USA, som [særlig minner om] Dardenne-brødrenes filmer, ispedd litt Lynne Ramsay. Lance Hammer, og hans glimrende fotograf Lol Crowley, lar bildene være bæreren av historien. Og de har skutt på film under Mississippi-deltaets særegne lys, med utsøkt resultat. Kameraet er ledig og observerende, ofte håndholdt i emosjonell takt med karakterene, og millimeterpresist på fortellingen i et utsøkt samspill med Hammers egen klipp.

5. Hadde Ballast vært laget i Europa ville vi aldri behøvd å skrive denne artikkelen. Av en uforståelig grunn får ikke de beste uavhengige amerikanske filmene den samme oppmerksomheten fra norske filmdistributører som lignende produksjoner fra Europa. En rekke enestående amerikanske produksjoner fra de siste årene står udistribuert her til lands; og disse oversette filmene er ofte langt mer interessante enn mye av det sentimentale “indie”-tøvet vi vanligvis får servert. Dersom Ballast var en fransk film, ville den allerede ha vært på kino her. Vi skulle ønske noen reiste seg opp og erkjente at den amerikanske ny-neorealismen til nå er oversett i Norge, og at de skal gjøre noe med det.

6. Ballast er ukommersiell. Dette høres kanskje ut som en grunn til ikke å ta inn filmen, men i kultursubsidieringsparadiset Norge er dette faktisk tvert om. For eksempel; filmdistributøren Arthaus er en stiftelse, og omtaler sitt formål slik: “Å bedre vilkårene for kunstnerisk verdifull film i Norge, bl.a. gjennom import og distribusjon av film til kinoer og filmklubber, samt medvirke til å spre kunnskap og informasjon om film som kunstnerisk og kulturelt medium. Stiftelsen driver ikke i næring.” Ved ikke å være i næring betyr det at Arthaus ikke må tjene penger på hver film. Det gjør selvfølgelig ingenting for en distributør som dem å oppnå publikumssuksesser som Klassen og The Wrestler, for disse kan da bidra til å gjøre distribusjon av mindre billettsalgs-attraktive filmer som Briller, Fuglekikkere og… Ballast? mulig. Lance Hammers film er dessuten “kunstnerisk verdifull” på flere måter enn det finnes punkter til i denne saken. Arthaus bør ganske enkelt plukke opp denne hansken.

Ballast

7. Ballast er en sosial studie av Obamas USA. Selv om filmen ble laget før valget av Barack Obama som USAs første svarte president, så forteller filmen om et skyggesidenes USA som i aller høyeste grad er sentralt i det samfunnet Obama i 2009 tar fatt på å redde ut av desperasjon og nedgangstider. Supermakten har et gigantisk fattigdomsproblem, og Ballast er en film som gir innsikt i denne delen av samfunnet. Filmens fintegnede, svært menneskelige karakterer finner sine løsninger i de små hverdagslige forholdene – selv om det ofte er det vanskeligste av alt. Ballast er den hardtslående feature-artikkelen som ingen norske aviser kommer til å skrive eller trykke.

8. Filmens tematikk. (Nært relatert til punkt 7.) I Ballast fortelles en somber og alvorlig historie om familie, sorg og overlevelsesevne fortalt på en nøktern, observerende måte – men aldri et sekund kjedelig. På en kontinuerlig følelsesmessig riktig måte klarer regissøren å knytte denne tematikken til hver karakter, til landskapet, til lydene og til de sosiale forhold. På papiret gjennomlever menneskene i filmen sorgen over et selvmord, men i overført betydning beretter Ballast om et helt samfunns sorg over sin egen elendighet og misère. Dette er et reellt USA, som vi trenger godt fortalte historier om for å forstå.

9. Traileren. Den taler for seg selv. (Se også i HD):

 

10. Ballast er ikke “for gammel”, den er tvert i mot mer aktuell enn i fjor. I filmdistribusjonsmiljøet ligger det en uskreven regel om at en film går ut på dato i løpet av et festivalår. Siden Ballast hadde internasjonal premiere på Berlinalen i fjor, regnes den nå som uaktuell på grunn av alder. Vi er sterkt uenige i denne holdningen. Den inneholder flere paradokser: Arthaus distribuerte i april i år den japanske filmen Briller på kino, som ble produsert i 2007 – og deltok på de samme festivalene som Ballast. Siden Lance Hammers film deltok i hovedkonkurransen i Berlin i fjor har dessuten finanskrisen gjort historien i filmen desto mer relevant (jfr. punkt 7 og 8), og jeg tør påstå at filmen ville vært et brennhett salgsobjekt dersom den skulle ha urpremiere på den kommende Cannes-festivalen. Ballast ble kanskje vist på festivaler for over et år siden, men publikum har aldri hatt mer behov for den enn nå. (I tillegg til dette har filmen ennå ikke utkommet på DVD i noe land. Etter sigende slippes den i juni i Nord-Amerika.)

Montages håper med dette at en norsk filmdistributør beslutter å sørge for at Ballast får kinodistribusjon her til lands. Filmmarkedet i Cannes som åpner om en uke er den riktige arenaen for å fatte denne filmkulturelt viktige avgjørelsen. Dersom det skjer, kommer vi til å gjøre alt vi kan for at publikum får det med seg. Og om noen er uenige i vår argumentasjon, ser vi frem mot en fruktbar debatt i kommentarfeltet.

***

Tittel: Ballast (2008).
Regissør: Lance Hammer.
Internasjonal festivalpremiere: Sundance, 2008.
Distribusjonsstatus: Har ikke norsk kinodistribusjon. (OPPDATERING November 2009: Utgitt på amerikansk Sone 1-DVD og Blu-ray.)

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 17 kommentarer

  1. Jeg har ikke sett Ballast, noe som er litt pinlig med tanke på at jeg har vært på opptil flere av festivalene som har vist filmen. Håper Montages lykkes med denne kampanjen, så blir det en sjanse til! Dere skal ha massiv ros for denne nye spalten, det blir spennede å følge den. Etter min oppfatning passer mange av argumentene forøvrig også godt på Courtney Hunts debutfilm Frozen River, bare så det er sagt.

  2. Hei Svein Inge! Takk for kommentaren, og støtten til kampanjen vår. Jeg håper du får anledning til å se Ballast for første gang på et stort lerret, selv om de norske festivalene nå har ‘ferdigvist’ den. La oss håpe en av filmdistributørene våre gir filmen ny sjanse til å overbevise dem.

    Courtney Hunts Oscar-nominerte Frozen River kommer rett på DVD her til lands, med release neste uke. Skulle likt å se den på kino! En annen film som er en verdig kandidat til vår spalte er Kelly Reichardts Wendy & Lucy, som foreløpig også står uten distribusjon i Norge. (Så vidt det er meg bekjent.)

  3. Jeg MÅ se “Ballast”. Traileren taler, som du sier, for seg selv, men argumentene i artikkelen gjør meg helt overbevist om at dette var en av de beste filmene i 2008. Og forhåpentligvis en av de beste kinofilmene her til lands i 2009?? La oss håpe dét!

  4. Christian sier:

    Hei!

    Takk for at dere taler i gode varme lag for denne type filmen, jeg har sett filmen og er skuffet at den ikke vises her til lands. Norge er bare de landene som alltid ligger etter i mye rart. Syns også det er på tide å fremheve det flerkulturelle i Norge, for å få frem kanskje flere sånne type filmer i norsk format. Ved å ta inn sånne typer filmer gjør også at andre hjerner blir gnistret til forsøke, noe vi trenger i vår lille trange Norge.

  5. Når Frozen River kommer rett på dvd, betyr vel det at denne skjebnen gjelder for TO av årets Oscar-nominerte filmer i klassen “Beste kvinnelige skuespiller”. Er ikke DET en liten skandale? Gleder meg forøvrig veldig veldig veldig til å se “Rachel Getting Married”!

  6. Det er jo mange sider ved en slik sak, distributørenes filmsmak, vurderingen av det kunstneriske kontra det kommersielle potensialet, og ikke minst kostnadene for å kjøpe filmen til distribusjon (som kan være urimelig høye, selv med gode støtteordninger både nasjonalt og via EU). Men la oss la dette ligge et øyeblikk, og heller se på en alternativ løsning:

    Som Cinematek-leder vil jeg naturligvis hevde at Cinemateket har en viktig rolle å spille som kinoformidler av film som ikke distribueres til kommersielle kinoer, og jeg vil fokusere på arbeidet som er gjort i Oslo, Bergen og Trondheim i 2009 med å utvikle et såkalt extended run-konsept. Dette går ut på å la utvalgte filmer få lengre levetid enn de sedvanlige to visningene, slik at publikum får større valgfrihet og bedre mulighet til å få sett filmen. Vi håper også at ‘word of mouth’-effekten skal slå inn slik at oppslutningen øker i perioden disse filmene vises. Til slutt er det altså også en ny kinoarena vi har med å gjøre, som (om enn i begrenset grad) kan bidra til å få nettopp disse filmene “Distribuer denne!”-spalten kommer til å omtale, ut på lerretet.

    Som en sped start i januar og februar viste vi Ashes of Time Redux omlag 20 ganger tilsammen, mens Cinemateket i Oslo fulgte opp med å la Terence Davies-filmen Of Time And The City gå nærmest kontinuerlig i to uker i mars/april. Samme sted er nå igang med å vise dokumentaren Sonic Youth: Sleeping Nights Awake, som i Norge tidligere kun er vist på TIFF og nå nylig fire ganger på Cinemateket i Trondheim. Selv om vår ‘run’ ikke ble veldig ‘extended’ opplevde vi å få filmen anmeldt i Adresseavisen (sjokk og glede!) og en pen liten økning av besøkstallet fra første til fjerde visning. Cinemateket USF i Bergen hadde åtte visninger av Iron Maiden: Flight 666, noe som faktisk var alle kinovisningene av denne filmen i Bergen.

    Dette betyr – mener jeg – at Cinematekene (inkludér også Tromsø og Kristiansand) har mulighet til å vise f.eks. Ballast i en utstrekning som til en viss grad kan veie opp for tapet ved at filmen ikke kjøpes til kommersiell distribusjon.

  7. @Christian: det er kanskje stygt å si det, men det er nok på grunn av vårt støtte- og kinosystem at vi ikke har slike filmer i Norge. I det siste har jeg hørt en del kritikker fra filmskapere at det offentlige er smaksdommere og ønsker å få filmene inn i et generelt stilistisk og narrativ system. Dette kan drepe de mer alternative filmene mens det forsøker å finpusse de mer mainstreamfilmene. Diverse St.mld har satt som mål å produsere minst 25 norske filmer per år, som for Norge er veldig, veldig mange. I tillegg til dette antallet ønskes det at norske filmer skal få større del av markedet. Opp gjennom årene har den anglo-amerikanske filmen hatt i snitt 55% prosent av kinomarkedet i Norge.

    De regionale filmsentrene i vest, midten og nord får dessverre for lite penger til å kunne bidra til seriøs utvikling av noe annet enn korte dokumentarfilmer.

    Kinosystemmessig er det kun kommunene som kan dele ut konsesjon for drift av kino i Norge. De kan enten gi den til private eller beholde retten selv. Siden kinoene en gang i tiden var en god inntjeningskilde, har de fleste kommuner i Norge beholdt konsesjonen selv.

    Dette har gjort at den alternative kinoen har bestått av filmklubbene. Cinematekene har ikke en så stor rolle her siden de i hovedsak skal vise klassikere og den norske filmarven.

    @Lars Ole Kristiansen: Er rett på DVD så negativt i grunn? Det har blitt solgt DVD-er fra 9 millioner i 2003 til rundt 23 mill i 2007. Besøkstallene for kino i Norge har gått sakte men sikkert nedover. Dette viser tall fra Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kvalitetsfilmen kommer ikke så ofte på kino som før, men likevel får den et stort publikum – og kanskje større siden levetiden på DVD er hakket lengre enn for kinofilmen. Begrepet «rett på DVD/video» burde omdefineres fra å romme Steven Seagal-egenskaper til noe positivt. Kinosystemet trenger en god omorganisering for å overleve, men jeg tviler på at de klarer det. Ei heller filmklubbene.

  8. @Sivert Almvik og “Cinematekene har ikke en så stor rolle her siden de i hovedsak skal vise klassikere og den norske filmarven.”: Det jeg skrev tyder vel på at denne påstanden ikke er helt riktig. Jeg tror at vi kan spille en rolle i denne sammenhengen, og velger å se på de positive mulighetene.

  9. @Svein Inge Sæther: Jeg så ikke ditt innlegg før etter at jeg hadde postet mitt. Brukte en god stund på å finne fakta og slikt uten å refreshe denne nettsiden.

    Da har jeg ikke fulgt godt nok med i timen angående Cinematekenes rolle. Sist jeg sjekket var den norske filmarven og kanoner det som opptok Cinemateket mest. Er nok skadet av å lese for mange stortingsmeldinger fra 1980-tallet.

  10. @Sivert Almvik: Da er det i orden! :-)

  11. Morten Steingrimsen sier:

    Er det virkelig ingen norsk distributør som kan ta inn denne filmen? Arthaus, hva sier dere? Er den for gammel?

  12. Martin Brakstad sier:

    Flott tiltak.

    Mens vi venter på at Ballast skal dukke opp på kino eller dvd her i Norge, anbefaler jeg alle å ta en titt på Jeff Nichols nydelige debutfilmShotgun Stories. En rolig meditativ film som skulle ha mulighet til å tiltrekke seg endel av arthousepublikumet.

  13. Hei Karsten,

    Gratulerer med en spennende og seriøs filmnettside. Bransjen trenger gode fora for diskusjon om film og filmformidling. Jeg håper Montages.no kan bidra til dette og ser fram til mange gode tips i spalten Distribuer denne!

    For ja, listen (spalten) kommer til å bli lang! Det er altfor mange fantastiske filmer som aldri kommer på kino i Norge. Athaus kan dessverre bare redde et fåtall av dem. BALLAST er, som du sier og argumenterer grundig for, en veldig god og på mange måter en interessant film. Men det er ikke sikkert den ville fått distribusjon om den var Europeisk slik du skriver, men du har rett i at det finnes bedre støtteordninger for Europeiske filmer enn for filmer fra resten av verden. Og denne typen film trenger med få unntak økonomisk støtte for å kunne bære seg.

    arthaus er nå i Cannes for å se ny film, men om filmene på festivalen svikter kan både BALLAST og ikke minst WENDY & LUCY komme i betraktning. Eller andre eldre filmer for den sags skyld.

    Stå på for den gode filmen!

    Hilsen Svend Jensen, daglig leder i arthaus

  14. Kalle Løchen sier:

    Jeg er veldig glad for at dere engasjerer dere dypt i de filmene som ikke så lett finner veien til det norske kinomarkedet. BALLAST er på mange måter et godt startpunkt, for denne filmen er slett ikke vanskelig tilgjengelig. Den har et fortettet drama, og ganske tydelige karakterer, men filmen vinner på sin stemningsfulle skildring av dette universet (litt utenfor der du er vant til å vandres). BALLAST har vandret på festivalruta i Norge, og bra er det. Den vil være tilgjengelig på DVD, og ganske godt er det også, men det krever litt ekstra motivasjon å se en sånn perle hjemme i sofaen.
    WENDY AND LUCY er nevnt. Den filmen er kanskje den mest inspirerende langfilmen jeg så i 2008, ved siden av den svenske filmen MAN TÄNKER SITT. Filmer som mest av alt er opptatt av sine karakterer i helt spesielle situasjoner, filmer som ikke er opptatt av å servere en klar dramatisk handling, men derimot tar deg med til noen nye veier, noen nye steder, noen nye følelsesområder. Jeg vet at dette ikke er kommersiell vare i det moderne kinomarkedet, men vi har festivaler, og vi har Cinemateker, som kan gjøre det mulig å oppleve alternativ modene filmkunst på det store lerretet.
    Jeg ser fram til montages’ inngående analyse av WENDY AND LUCY!!!!

  15. Kalle Løchen sier:

    Dere gjør en utmerket jobb!
    La oss få en inngående analyse av WENDY & LUCY, en av de mest inspirerende
    filmene jeg så i 2008.

  16. Fredrick sier:

    Jeg vil se flere innslag fra denne spalten!

  17. Tor Fosse sier:

    BALLAST ble vist på BIFF i fjor i oktober. Dere får ta turen til Bergen mellom 21. og 28. oktober i år, da – det er vi som har de beste filmene!

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>