Distribuer denne! Ballast

En ung gutt går hvileløst ute på en frossen åker. Han springer inn i en stor flokk gjess, som letter simultant. Vi befinner vi oss ved Mississippi-deltaet om vinteren. Et øde miljø. I det historien begynner har en mann begått selvmord. Ballast forteller om hvordan livene til hans nærmeste familie deretter endres. For tvillingbroren, ekskona og sønnen. Disse tre karakterene forsøker, med et svært dårlig utgangspunkt, å overleve sammen – på grunn av og på tross av hverandre.

Herved introduseres en ny spalte på Montages, der vi vil løfte frem og gi et spesielt fokus til gode filmer vi mener fortjener kinodistribusjon i Norge. På tross av at kinoene våre har rom for et bredt spekter av filmer, mener vi at langt flere (og mer varierte) titler burde ha funnet veien til norske kinoer. Vi har kalt denne spalten for Distribuer denne!, ganske enkelt fordi målet vårt med artiklene er å overbevise én eller flere norske distributører om at filmen er verdt å ta inn for kinolansering.

Den første filmen i serien vår er den enestående nord-amerikanske filmen Ballast, regissert av Lance Hammer. Filmen hadde sin urpremiere på Sundance-festivalen i 2008, og fikk prisene for beste regi og beste filmfoto. Videre deltok den i hovedkonkurransen i Berlin samme år, før den bega seg ut på en lang turné på filmfestivaler verden over. Ballast ble vist ved de norske filmfestivalene i Haugesund, Bergen og Oslo i fjor – men på tross av dette, og at mange i distribusjonsmiljøet har uttalt sin begeistring for filmen, har Ballast ennå ikke blitt kjøpt inn til kinodistribusjon.

Nå nærmer det gigantiske filmmarkedet i Cannes seg med stormskritt, og der vil norske kjøpere få anledning til å vise sin interesse for Ballast – som i hele fjor var tilgjengelig hos den anerkjente salgsagenten Celluloid Dreams. For å bistå distributørene har vi nedfelt det vi mener er 10 overbevisende grunner til at Ballast bør kjøpes inn til kinodistribusjon i Norge. Muligens er Arthaus, med sin særstilling, den eneste distributøren i Norge som egner seg for denne filmen, så derfor er noen av punktene våre direkte rettet til dem. Ok, la oss gå i gang:

Ballast

1. Ballast er svært god film. Dette er den mest subjektive, men også den viktigste grunnen. Filmen er et kunstverk; den forteller en dypt rørende historie på en emosjonell og kommuniserende måte, samtidig som den er en bildesterk, visuelt egenartet fortelling. I tillegg er den tematisk utfordrende, både samfunnspolitisk og på det mellommenneskelige plan. Som spillefilmdebut er den således en overraskende moden, formfullendt film. Jeg mener Ballast er filmåret 2008s mest oversette storverk.

2. Ballast har fått gnistrende anmeldelser. Apropos tanker om filmen; da Ballast hadde premiere i USA i oktober 2008 ble den regelrett overøst av lovord, fra tungtveiende kritikere som Roger Ebert (Chicago Sun Times), Manohla Dargis (The New York Times), Kenneth Turan (The Los Angeles Times), Robert Koehler (Variety), Michael Phillips (Chicago Tribune) og Elena Oumano (The Village Voice). Flere tanker om filmen kan finnes hos Rotten Tomatoes og hos GreenCine.

«A rock-ribbed sense of committed, personal cinema and a core belief in people being able to pull themselves out of misery supports «Ballast,» an extraordinary debut by editor-writer-director Lance Hammer. Though his name would be better suited to sign high-octane action movies, Hammer quickly establishes himself with the only film he’s ever made as a humanist artist working confidently and quietly with the cinema’s most basic and expressive tools.» – Variety.

3. Lance Hammer, regissøren av Ballast, kommer til å bli stor. Etter filmens åpningsscene innser man at man dette er noe unikt. At Lance Hammer regidebuterer med et verk som Ballast er i seg selv et testament på hans talent, og han har helt sikkert mer på lager. Filmen representerer ankomsten av en betydelig internasjonal filmskikkelse, som absolutt bør etableres også for et norsk kinopublikum. Fra dette intervjuet finner vi Hammers refleksjoner om stedet og ideen som ledet til filmen:

The Mississippi Delta in winter is a cold and austere flatscape – almost lunar. Vast cotton acreages are fallow and devoid of human activity. The flatness is interrupted only by occasional hardwood outcroppings, which are grey and leafless. The skies are steel and saturated with rain. There is an energetic resonance in the Delta that moves me, especially in the winter. It is something that I cannot easily articulate but has to do with a sense of sorrow, and the dignity of endurance in the face of sorrow. It’s quite palpable. I have twice attempted to create a narrative with the primary objective of conveying some essence of this fundamentally tonal phenomenon. I aborted the first attempt because I was clearly missing the mark. «Ballast» is the second attempt. I’m hopeful that some of this tone has been conveyed with this iteration.

Ballast

4. Filmens visuelle språk er suverent, og hører hjemme på kino. Til å være en uavhengig produsert film på lavt budsjett, ser Ballast fantastisk ut. Den er fotografert på 35mm, og vinner enormt på det. Bildene er ladet av et nesten magisk lys, og skuespillernes ansikter fyller det store lerretet med nerve og nyanse. Jeg forsøkte å si litt om bildene da jeg skrev om Ballast etter å ha sett den i Karlovy Vary i fjor sommer:

Filmen er noe så uvanlig som en poetisk, realistisk film fra USA, som [særlig minner om] Dardenne-brødrenes filmer, ispedd litt Lynne Ramsay. Lance Hammer, og hans glimrende fotograf Lol Crowley, lar bildene være bæreren av historien. Og de har skutt på film under Mississippi-deltaets særegne lys, med utsøkt resultat. Kameraet er ledig og observerende, ofte håndholdt i emosjonell takt med karakterene, og millimeterpresist på fortellingen i et utsøkt samspill med Hammers egen klipp.

5. Hadde Ballast vært laget i Europa ville vi aldri behøvd å skrive denne artikkelen. Av en uforståelig grunn får ikke de beste uavhengige amerikanske filmene den samme oppmerksomheten fra norske filmdistributører som lignende produksjoner fra Europa. En rekke enestående amerikanske produksjoner fra de siste årene står udistribuert her til lands; og disse oversette filmene er ofte langt mer interessante enn mye av det sentimentale «indie»-tøvet vi vanligvis får servert. Dersom Ballast var en fransk film, ville den allerede ha vært på kino her. Vi skulle ønske noen reiste seg opp og erkjente at den amerikanske ny-neorealismen til nå er oversett i Norge, og at de skal gjøre noe med det.

6. Ballast er ukommersiell. Dette høres kanskje ut som en grunn til ikke å ta inn filmen, men i kultursubsidieringsparadiset Norge er dette faktisk tvert om. For eksempel; filmdistributøren Arthaus er en stiftelse, og omtaler sitt formål slik: «Å bedre vilkårene for kunstnerisk verdifull film i Norge, bl.a. gjennom import og distribusjon av film til kinoer og filmklubber, samt medvirke til å spre kunnskap og informasjon om film som kunstnerisk og kulturelt medium. Stiftelsen driver ikke i næring.» Ved ikke å være i næring betyr det at Arthaus ikke må tjene penger på hver film. Det gjør selvfølgelig ingenting for en distributør som dem å oppnå publikumssuksesser som Klassen og The Wrestler, for disse kan da bidra til å gjøre distribusjon av mindre billettsalgs-attraktive filmer som Briller, Fuglekikkere og… Ballast? mulig. Lance Hammers film er dessuten «kunstnerisk verdifull» på flere måter enn det finnes punkter til i denne saken. Arthaus bør ganske enkelt plukke opp denne hansken.

Ballast

7. Ballast er en sosial studie av Obamas USA. Selv om filmen ble laget før valget av Barack Obama som USAs første svarte president, så forteller filmen om et skyggesidenes USA som i aller høyeste grad er sentralt i det samfunnet Obama i 2009 tar fatt på å redde ut av desperasjon og nedgangstider. Supermakten har et gigantisk fattigdomsproblem, og Ballast er en film som gir innsikt i denne delen av samfunnet. Filmens fintegnede, svært menneskelige karakterer finner sine løsninger i de små hverdagslige forholdene – selv om det ofte er det vanskeligste av alt. Ballast er den hardtslående feature-artikkelen som ingen norske aviser kommer til å skrive eller trykke.

8. Filmens tematikk. (Nært relatert til punkt 7.) I Ballast fortelles en somber og alvorlig historie om familie, sorg og overlevelsesevne fortalt på en nøktern, observerende måte – men aldri et sekund kjedelig. På en kontinuerlig følelsesmessig riktig måte klarer regissøren å knytte denne tematikken til hver karakter, til landskapet, til lydene og til de sosiale forhold. På papiret gjennomlever menneskene i filmen sorgen over et selvmord, men i overført betydning beretter Ballast om et helt samfunns sorg over sin egen elendighet og misère. Dette er et reellt USA, som vi trenger godt fortalte historier om for å forstå.

9. Traileren. Den taler for seg selv. (Se også i HD):

 

10. Ballast er ikke «for gammel», den er tvert i mot mer aktuell enn i fjor. I filmdistribusjonsmiljøet ligger det en uskreven regel om at en film går ut på dato i løpet av et festivalår. Siden Ballast hadde internasjonal premiere på Berlinalen i fjor, regnes den nå som uaktuell på grunn av alder. Vi er sterkt uenige i denne holdningen. Den inneholder flere paradokser: Arthaus distribuerte i april i år den japanske filmen Briller på kino, som ble produsert i 2007 – og deltok på de samme festivalene som Ballast. Siden Lance Hammers film deltok i hovedkonkurransen i Berlin i fjor har dessuten finanskrisen gjort historien i filmen desto mer relevant (jfr. punkt 7 og 8), og jeg tør påstå at filmen ville vært et brennhett salgsobjekt dersom den skulle ha urpremiere på den kommende Cannes-festivalen. Ballast ble kanskje vist på festivaler for over et år siden, men publikum har aldri hatt mer behov for den enn nå. (I tillegg til dette har filmen ennå ikke utkommet på DVD i noe land. Etter sigende slippes den i juni i Nord-Amerika.)

Montages håper med dette at en norsk filmdistributør beslutter å sørge for at Ballast får kinodistribusjon her til lands. Filmmarkedet i Cannes som åpner om en uke er den riktige arenaen for å fatte denne filmkulturelt viktige avgjørelsen. Dersom det skjer, kommer vi til å gjøre alt vi kan for at publikum får det med seg. Og om noen er uenige i vår argumentasjon, ser vi frem mot en fruktbar debatt i kommentarfeltet.

***

Tittel: Ballast (2008).
Regissør: Lance Hammer.
Internasjonal festivalpremiere: Sundance, 2008.
Distribusjonsstatus: Har ikke norsk kinodistribusjon. (OPPDATERING November 2009: Utgitt på amerikansk Sone 1-DVD og Blu-ray.)