Max von Sydow døde 8. mars i sitt hjem i Provence – 90 år gammel og yrkesaktiv til det siste. Etter en omfattende filmografi, foran kameraet til et utall betydningsfulle regissører, er det ikke lett å oppsummere von Sydows utrolige karriere.
Rollen som Antonius i Det sjunde inseglet (1957) er nok likevel hans mest ikoniske rolle, og selvsagt ekstra naturlig å trekke frem nå som von Sydow har gått bort. Scenen der ridderen Antonius spiller sjakk med døden er en av filmhistoriens mest kjente – og parodierte – øyeblikk. Som med Ingmar Bergman (som ble 89 år) var det til slutt nesten ikke mulig å forestille seg at von Sydow skulle forsvinne fra oss, men ingen undgår mig, som Bengt Ekerots kappekledde dødsskikkelse insisterer i Bergmans klassiker.
Blant de elleve samarbeidene med Bergman finner man flere av den svenske mesterens beste filmer, som Smultronstället (1957), Jungfrukällan (1960), Såsom i en spegel (1961) og Nattvardsgästerna (1963). Ingen uttrykte eksistensiell undring, frykt og desperasjon gjennom film som Bergman, og dermed også stor trøst gjennom sin kunst for oss mennesker. I Bergmans «tyngre», mer alvorstunge filmer var von Sydow gjerne en av de viktigste aktørene – bindeleddet mellom regissør og publikum, i sterk kontakt.
Max von Sydow (døpenavn Carl Adolf von Sydow) ble født 10. april 1929 i Lund. Han hadde tyske aner på morssiden, vokste opp som lutheraner, men ble senere agnostiker. Etter militæret studerte han ved Dramaten i Stockholm mellom 1948 og 1951, der han gjorde sin scenedebut i «Egmont» av Goethe, og sin filmdebut i Bara en mor (Sjöberg, 1949). Han var siden innom flere teatre før han i 1955 endte opp ved Malmö stadsteater, der sjefen var Ingmar Bergman. Det sjunde inseglet ble deres første filmsamarbeid.
Etter å ha takket nei til flere lukrative tilbud i Hollywood tok von Sydow etter hvert sjansen på sporadisk arbeid i utlandet, men det var først med The Exorcist (1973) at han markerte seg for alvor i en internasjonal rolle. Foruten William Friedkin jobbet von Sydow med regissører så ulike som Hans Alfredson, Sydney Pollack, Jan Troell, John Huston, Dario Argento, Lars von Trier, Penny Marshall, David Lynch, Steven Spielberg, Ridley Scott og Martin Scorsese… Listen er nær sagt endeløs, og de aller fleste som instruerte von Sydow har en sentral plass i filmhistorien.
Med sitt distinkte, skandinaviske utseende og sin bærende røst, endte von Sydow gjerne opp i roller som krevde en viss pondus og autoritet. Men han hadde et stort spekter å spille på, bragt frem av noen regissører bedre enn andre – som Woody Allen, i Hannah and Her Sisters (1986), der følelsene hos den intellektuelle rollefiguren Frederick bobler og blandes.
I løpet av sine siste år rakk von Sydow på enestående vis å nå ut til yngre publikumsgrupper og sette avtrykk i nyere fankultur, som Lor San Tekka i Star Wars: The Force Awakens (2015) og Three-Eyed Raven i Game of Thrones.