Det er under fire måneder igjen til verdenspremieren på Shutter Island, men akkurat nå føles 2. oktober fryktelig langt unna…
At Martin Scorsese er av de mest betydningsfulle amerikanske regissørene i nyere filmhistorie trenger vi forhåpentligvis ikke bruke plass til å argumentere for. Det er bare å kikke på listen over filmer han har gjort, og se den imponerende spennvidden i de filmatiske uttrykkene som er representert gjennom hele filmografien (selv om mange, med rette, nok vil presisere at de to siste tiårene har vært magrere på fullendte mesterverk enn de foregående). Uansett; det er naturligvis en fantastisk begivenhet når denne mannen på nytt er aktuell med spennende ferskvare klar for kinolansering. Er ikke din cinefile entusiasme allerede vekket? Vel, ta en titt på disse levende bildene i den nyslupne traileren:
Se alternativt traileren hos apple.com i bedre format.
Eller, når jeg tenker meg om, er det kanskje bedre om du ikke ser traileren (tipper det er for sent nå). Den fungerer naturligvis som en strålende komponert appetittvekker, men sier samtidig litt for mye om historiens mystikk som med fordel kunne forblitt usett for de som fra før ikke kjenner historien gjennom boka. Scorseses film bygger på en roman med samme tittel (utgitt under tittelen De gales øy på norsk) av bestselgerforfatter Dennis Lehane som virkelig er blitt satt på kartet av Hollywood de siste årene. Både Mystic River og Gone Baby Gone har vært gjenstand for vellykkede adaptasjoner, og mye tyder på at Martin Scorsese også treffer den kommersielle blinken med det som i bokform er en oppslukende «page turner» av en psykologisk thriller. At traileren i større grad selger filmen som intens visuell horror, kan kanskje oppfattes en smule misvisende for de som har lest boka, men det er også disse miljøskildringene i boka, sammen med det intrikate plottet, som gir adaptasjonen et så rikt potensial i hendene på en auteurregissør som Martin Scorsese.
Historien omhandler to politimenn som ankommer en øy i isolasjon langs den amerikanske østkysten på 1950-tallet. Her skal de etterforske en mystisk forsvinning fra øyas mentalinstitusjon, bare for å bli absorbert av galskapen som omgir dem, og som de ikke kan unnslippe fordi en orkan stenger for all kommunikasjon med omverden. De er fanget i det som gradvis utvikles til et mareritt.
Empire Online intervjuet den legendariske klipperen Thelma Schoonmaker under Cannes-festivalen nylig, der hun sammen med Scorsese var på plass for å vise den nyrestaurerte utgaven av Powell & Pressburger-klassikeren The Red Shoes, hvor hun fremhevet intensiteten i Shutter Island som en rendyrket thriller og trakk en linje til Scorseses versjon av Cape Fear. Selv fikk jeg også tydelige Cape Fear-vibber av traileren, samtidig som det smaker både Michael Powell og Alfred Hitchcock av de fargerike bildene og den gyselige stemningen (vel vitende om Scorseses fascinasjon for disse filmskaperne). Schoonmaker beskriver også hvordan Scorsese, som vanlig, har hatt konkrete ideer fra ulike filmer i tankene under arbeidet med Shutter Island, og utdyper med et eksempel:
Marty always has a concept for the film when he goes in, and that often involves an editing style. For example, on Gangs Of New York we looked at Eisenstein’s Battleship Potemkin, in particular a sequence in which a sailor is being fed rotten food that has maggots in it, and the crew is ready to revolt. The sailor is washing the plate and says the Russian equivalent of ‘Give us this day our daily bread.’ He gets angry and breaks the plate. Marty said to me, ‘Notice the editing here.’ Because instead of doing what you would ordinarily do – which is to use the downward motion on the editing – Eisenstein uses the up motion and fractures the scene with all these fascinating jump cuts. And he said, ‘That’s what I want the opening sequence of Gangs Of New York to look like. I want you to use the footage you wouldn’t normally use.’ He often does this with his crews. We looked at a ton of movies before Shutter Island. He showed us all kinds of movies that were relevant to the subject matter or the style he wanted. So basically he decides on something, and then we learn it and try to bring it to fruition.»
I intervjuet fremhever også Schoonmaker skuespillet. Ikke uten grunn når man kikker på rollelista som må være årets mest imponerende (og castingen er nær eksepsjonell!): Leonardo DiCaprio, Mark Ruffalo, Ben Kingsley, Emily Mortimer, Max von Sydow, Michelle Williams, Patricia Clarkson, Elias Koteas, John Carroll Lynch og Jackie Earle Haley. For meg er det nesten utenkelig at så mye kvalitet, i alle ledd av produksjonen, kan føre til noe annet enn en storartet filmopplevelse. Traileren gav meg heller ingen grunn til å tvile, snarere tvert i mot.
«The acting is just sensational, as is the style and the look of it», sier Schoonmaker. Jeg velger å tro henne på det.