Film fra Sør 2013: Etter 23 år med motgang på filmfronten vendte omsider Alejandro Jodorowsky tilbake med et ferdigstilt prosjekt i år. Det var lenge snakk om en El Topo-oppfølger, samt en gangster-inspirert film co-produsert av David Lynch, men til slutt ble det Jodorowsky selv – med sitt bemerkelsesverdige liv – som bragte multikunstneren tilbake på lerretet. Lørdag vant La danza de la realidad Sølvspeilet under årets Film fra Sør-festival.
La danza de la realidad ble dermed kåret til beste film under festivalen. Begrunnelsen fra juryen lyder som følger:
En film som med tydelighet viser at film er en kunstform, samtidig som den er en svært underholdende filmopplevelse. Den forteller en personlig historie, men med et uttrykk fjernt fra det realistiske. Snarere er filmen fabelaktig i ordets rette forstand; en usedvanlig rik fortelling med mytiske, åndelige og politiske aspekter, men også fylt av humor og varme. Vinnerfilmen er en absurd og karnivalesk, men like fullt humanistisk fabel, som hyller menneskets mangfoldighet. En kjærlighetserklæring både til individets styrke og skrøpelighet.
Undertegnede fikk med seg La danza de la realidad under årets Cannes-festival, der filmen hadde sin verdenspremiere, og opplevelsen var særdeles minneverdig. Etter en innledning av Nicolas Winding Refn ble Jodorowsky selv introdusert til voldsom applaus, sammen med to av sine sønner (begge spiller i filmen). De fire klemte hverandre hjertelig og utviste gjensidig respekt på scenen, og for de av oss som ikke forstår spansk var det likevel spesielt å høre Jodorowsky snakke. Den sagnomsuste surrealisten har de siste årene skrevet bøker om såkalt psychomagic-terapi og fullført flere tegneserieromaner, men ulike bremseklosser har hindret ham i å få fart på nye filmprosjekter.
Etter bidrag gjennom finansieringsformen Kickstarter ble La danza de la realidad til på nokså lavt budsjett, men filmens fargesprakende vesen vitner om en sulten og inspirert filmkunstner; gleden over å vende tilbake til filmmediet er påtagelig. Jodorowskys symboltunge, musikalske og surrealistiske tolkning av egen barndom er unektelig en «Jodorowsky-film», selv om filmens digitale, dokumentar-aktige videouttrykk ikke byr på den samme visualiteten som i hans tidligere filmer. Men La danza de la realidad er absolutt en hypervisuell opplevelse, full av sprudlende påfunn og sirkusaktige rollefigurer. Sentralt i den skrudde oppvekstskildringen står Jodorowskys besatte kommunist-pappa, som gestaltes av Jodorowskys sønn. Gjennom den filmskaperens eksentriske øyne får man dermed også et unikt innblikk i chilensk, politisk historie.
Man skal ikke utelukke flere Jodorowsky-filmer, men La danza de la realidad føles likevel som et lykkelig og kraftanstrengede punktum for filmskaperens humpete karriere.
The Last Station – også den en chilensk film – vant den såkalte Dok:Sør-prisen, for beste dokumentar. Vinneren av Publikumsprisen ble Asghar Farhadis Fortiden (som vi har skrevet om i denne artikkelen). Årets ærespris The Silver Mirror Honorary Award ble tildelt Apichatpong Weerasethakul, som selv mottok prisen under festivalåpningen. Undertegnedes intervju med den thailandske kunstneren og filmskaperen kan du lese her.
Mon tro om noen sørger for å gi La danza de la realidad norsk kinodistribusjon i lys av Film fra Sør-prisen? Se den fargesprakende traileren under frysbildene.
*
*