Mandag 18. mai – midtveis i Cannes-festivalen – får Louder Than Bombs sin urpremiere i festivalpalasset Grand Théâtre Lumière. Nå legges siste finpuss på filmen, og i dag slapp produksjonsselskapet Motlys den første teaser-plakaten.
Et vakkert og poetisk motiv fra filmen – tre menneskefigurer i akrobatiske svev – pryder denne første plakaten, som umiddelbart etablerer et ikonografisk uttrykk for Louder Than Bombs. Plakatklisjeen med store flytende ansikter av filmens berømte hovedrolleinnehavere (Jesse Eisenberg, Isabelle Huppert og Gabriel Byrne) er ingen steder å se, utover at navnene deres er listet opp under Cannes-logoen og over filmens tittel.
Sammenlignet med teaser-plakaten som Motlys presenterte for Oslo, 31. august før Cannes i 2011, har dette første grafiske motivet for Louder Than Bombs et luftigere og mer pastellfarget preg. Og det skaper nysgjerrighet, bortenfor alle forventningene som allerede er etablert til Joachim Triers film. Her er de to teaser-plakatene, til sammenligning:
*
I et intervju med VG fortalte produsent Thomas Robsahm i går om innspurten med å få Louder Than Bombs klar til Cannes: «Når en film blir ferdig såpass tett opp til premieren jobber man døgnet rundt. Vi er i rute, lyden avsluttes straks, og så er det materiale som skal gjøres klart, artwork, merchandise, pressemateriale og det skal arrangeres to fester.»
Samtidig publiserte Morgenbladet i går en lengre artikkel om Joachim Triers lange vei frem mot Cannes-premieren på Louder Than Bombs. Ukeavisens filmkritiker Ulrik Eriksen har fulgt Triers prosess over de tre siste årene, og presenterer i saken utsnitt og inntrykk fra intervjuer med Trier i løpet av produksjonsperioden. Nettversjonen av artikkelen krever innlogging/betaling, men her er uansett et sitat som smakebit. Eriksen har åpenbart fått se Louder Than Bombs i arbeidet med artikkelen, og i et avsnitt beskriver han en sekvens fra filmen:
I en av de mest rørende og imponerende scenene [i Louder Than Bombs] sitter femtenåringen Conrad, spilt av Devin Druid, og drømmer seg bort mens en medelev stotrer seg gjennom en bokpassasje. Hennes høytlesning blir til hans assosiasjoner. Men gradvis blir hans assosiasjoner til hennes høytlesning, en voice over for hans innerste tanker om morens siste sekunder i en trafikkulykke. Tenkte hun på ham? Kanskje husket hun en gang da han var mye yngre og de lekte gjemsel. Han ville så gjerne bli funnet av henne, bli løftet ut i armene hennes. Men samtidig ønsket han å holde på øyeblikket, at ikke leken skulle ta slutt. Plutselig bryter læreren inn. Conrad rives tilbake i klasserommet.
Dette er naturligvis ikke å regne som en anmeldelse, men byr på den første konkrete beskrivelsen av filmen – og basert på sitatet over virker Louder Than Bombs å være, som Eriksen selv også skriver, «umiskjennelig triersk». Tilbake til intervjuet i VG, der Thomas Robsahm forteller om sin egen opplevelse av filmen: «[Jeg] mener det er en film i verdensklasse. Det høres skrytete ut og jeg er inhabil, men det er ikke jeg som har regissert den. Jeg hadde ikke sagt det hvis jeg ikke hadde ment det.»
Det er siste helg før avreise til Cannes for den norske delegasjonen til Louder Than Bombs, og spenningen er naturligvis til å ta og føle på. Basert på disse siste inntrykkene og sitatene fra intervjuene med Trier og Robsahm, bobler forventningene ytterligere mot kokepunktet.
Cannes-festivalen arrangeres fra 13. til 24. mai, og vi dekker som vanlig hele festivalen her på Montages.
