Bare én Bond for Sam Mendes – regissøren takker nei til neste

Regissør Sam Mendes opplevde i vinter enorm suksess med Skyfall, som har blitt tidenes mest innbringende James Bond-film. Men nå har han likevel takket nei til å ta på seg oppgaven med å regissere den neste, som midlertidig går under tittelen Bond 24.

Det er Empire som i dag bringer nyheten, etter at de i samtale med Mendes selv fikk den eksklusive kommentaren:

«It has been a very difficult decision not to accept Michael and Barbara’s very generous offer to direct the next Bond movie,» explained Mendes. «DirectingSkyfall was one of the best experiences of my professional life, but I have theatre and other commitments, including productions of Charlie And The Chocolate Factory and King Lear, that need my complete focus over the next year and beyond.»

Bond-produsentene Michael G. Wilson og Barbara Broccoli har deretter sendt en uttalelse til Empire:

«We thoroughly enjoyed working with Sam, he directed our most successful Bond movie ever, Skyfall. We would have loved to have made the next film with him but completely respect his decision to focus on other projects and hope to have the opportunity to collaborate with him again.»

Alle er altså venner, men Sam Mendes forlater Bond-serien for denne gang. Så kommer det naturlige spørsmålet: Hvem bør regissere Bond 24?

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 121 kommentarer

  1. Daniel Flyum Neira sier:

    Rian Johnson

  2. Svein-Erik Frøysa sier:

    Sa ikkje Quentin Tarantino ein gong at han hadde lyst å regissere bein James Bond-film? Hadde vore eit interessant valg.
    Ben Affleck eller Matthew Vaughn hadde og vore spennande.

  3. Støtter Daniel og ville veldig gjerne likt å sett hva Rian Johnson kunne tilført franchisen. Eller tror jeg Steven Soderbergh, Tomas Alfredson og Andrew Dominik hadde gjort en veldig bra jobb.

  4. Jan Trygve sier:

    Chan-wook Park.

  5. Michael Jong sier:

    Støtter Chan-wook Park. Det mest spennende valget de kan gjøre mener jeg, selv om det nok ikke kommer til å skje.

    Matthew Vaughn eller Joe Wright tror jeg også ville gjort Bond24 til en god film. Begge disse er vel relativit realistiske kandidater er de ikke?

    Ellers kom jeg til å tenke på Justin Lin. De tre Fast&Furious-filmene han har laget er kanskje ikke tidenes kreative verk, men det er bra med action i dem. Har litt trua på at han kunne overrasket hvis han hadde fått sjansen.

  6. Rian Johnson er et inspirert forslag. Likevel, det er usannsynlig at en amerikaner får regissere Bond. Har vel aldri skjedd, tror jeg. Dessverre. Og det utelukker dermed Justin Lin også, som jeg er helt enig i at ville vært et bra forslag. «Fast Five» er etter mitt syn en laaaaangt bedre film (og actionfilm) enn «Skyfall».

    Noe sier meg at Vaughn og Wright er de to hotteste kandidatene.

  7. Geir J. Olsen sier:

    Host…hark… Personlig synes jeg Fast Five var direkte heslig i måten den forvandler «arbeiderklasseheltene» til et par sosiopatiske gærninger som dreper flere politimenn (og gud vet hvor mange sivile) i den actionfylte finalen enn jeg klarer å holde telling på. Hele dette sviket mot karakterene underminerte til slutt hele filmopplevelsen for meg. Actionscenene var derimot godt laget men manuset var – til forskjell fra Skyfall – tynnere enn ei pakke anorektiske saltstenger.

    Jeg grøsser ved tanken på Soderbergh som Bond-regissør (og dette kommer fra en som tidligere anså Soderbergh som en av sine fav.regissører men ei mer). Rian Johnson høres ut som et spennende valg.

  8. Hva? Likte du verken «Haywire» eller «Magic Mike», Geir? Jeg kan nesten garantere at «Side Effects» vil falle i smak, all den tid du er glad i klassiske thrillere :)

  9. Lars klevberg sier:

    Danny Boyle, Peter Jackson, Michael Bay (Bond meets Bayhem city= i’m in), Morten Tyldum?, Ang Lee. Sikkert en drøss andre.

  10. Var ikke klar over at bond regien utelukkende gikk til briter. Da slenger jeg meg i såfall på Matthew Vaughn. Ikke stor fan av Stardust, men de andre 3 var jo bra eller bedre. I Layer Cake jobbet han jo med Daniel Craig så det øker vel sjansene hans betraktelig.

    Er det noen her som har rukket å se Skyfall på nytt forresten? Det ble et herlig gjennsyn for min del i hvert fall. Tror faktisk jeg setter den øverst på bond-lista nå.

  11. Tobias sier:

    Ikke Justin Lin takk!

    Safe-scenen i Rio var absolutt festlig – men nå har Bond-serien endelig kvittet seg med shaky-cam-syndromet, og Lin er en mann som elsker å plassere kameraet på en portabel trommel.

    Nøkkelen ligger i manus – og med Purvis og Wade ute ser det ut som Bond 24 kan lene seg på den mest solide blekka av ark på lenge.

  12. Geir J. Olsen sier:

    Lars Ole, jeg har ikke giddet å se Haywire og Magic Mike ennå pga foregående skuffelser, men ingen ting kunne glede meg mer enn hvis jeg synes han har funnet igjen formen sin som spennende og underholdende filmskaper.

    Forslaget om Morten Tyldum som Bond-regissør hørtes morsomt ut, men Michael Bay? MARERITT!

  13. Brian De Palma? Hadde garantert blitt en interessant Bond-film, litt skitten og sexy.

    Men nei, egentlig ser jeg helst at de beste filmskaperne bruker tiden på annet enn Bond-universet selv om det naturligvis hadde vært spennende å se hva folk som Soderbergh, Nolan, Fincher, Tarantino, Boyle etc. hadde gjort ut av det. Jeg hadde samme følelsen med Mendes som tilhører samme liga regissører, men føler ikke at han var i stand til å heve franchisen eller sette det særpreget som jeg håpet. Dog lå problemet med Skyfall mer på manussiden enn regi, og Mendes gjorde definitivt maksimalt ut av materialet tildelt. Men igjen, jeg håper mine favorittregissører (flere av dem nevnt over) realiserer andre og mer originale prosjekter over ny Bond-film.

    Mitt tips er at det blir en av disse: Ang Lee, Bennett Miller, Cary Fukunaga, Duncan Jones, Ben Affleck, John Hillcoat, Matthew Vaughn, Brad Bird, Tom Tykwer, Robert Rodriguez, J.J. Abrams, Neil Marshall, Joe Wright eller David Fincher.

  14. Sveinung Wålengen sier:

    Kunne tenke meg John Carpenter bak spakene. Jeg er ikke så interessert i Bond i utgangspunktet, men Carpenter ville selvfølgelig gjort meg interessert – dessuten ser det ut til at man må jobbe hardt for å få ham til å lage film om dagen, kanskje han hadde takket ja til noe slikt? Ville i alle fall ikke gått ut over noe annet, antakeligvis.

    Ser for meg en sekvens der James Bond (Kurt Russell) beveger seg gjennom gangene i en labyrintisk lagerbygning. Carpenters minimalistiske synth er på lydsporet. Fotograf Dean Cundey har blåst støv av steadicam’en og opererer i det skjulte. Maks fire klipp.

  15. Geir J. Olsen sier:

    Haha fantastisk Sveinung! Jeg hadde betalt en formue for å se den filmen :D

  16. Ideen om Tomas Alfredson som Bond-regissør høres, om enn noe urealistisk, veldig tiltalende ut. Ikke sikker på om det hadde blitt noe særlig til actionfilm (selv om Mendes også overrasket på dette punktet), men hadde virkelig ønsket å se en Bond-film i samme stil som Tinker Tailor Soldier Spy. Kanskje med litt mer tilgjengelig narrasjon, men med de samme visuelle grepene, som foto, produksjonsdesign, kostymer osv. Og selvfølgelig skutt på film, for å få den litt mer rufsete effekten og unngå glattheten som Skyfall hadde. Kanskje kunne det fort bli en pastisj, men det kunne også bli veldig tøft! Hadde sikkert endt opp som mer et formeksperiment enn en blockbuster, slik James Bond-filmene må være for å fortsette, så det får vel bare være en cinematisk drøm.

  17. Arve Søreide sier:

    Er det ikke åpenbart?

    Ridley Scott.

  18. Morten Steingrimsen sier:

    Fortsatt synes jeg det er vedmodig at Mendes ikke skal lage den neste Bond-filmen, samtidig er det meget spennende å se hvem som overtar stafettpinnen denne gangen.

    Jeg holder en knapp på David Fincher, både fordi jeg personlig ønsker han og fordi jeg tror han er en høyst aktuell kandidat som Broccoli-familien kan finne på å spørre.

    Fincher har de egenskapene som skal til, og den type film han har jobbet mye med (thriller/spenningsfilm) – er ikke langt unna den retningen/stilen som dagens Bond-filmer befinner seg (den mer realistiske og virkelighetsnære retningen som serien har tatt med Daniel Craig). Dessuten har jo David Fincher vist en evne til å gjøre nye ting i løpet av karrieren og ikke redd for nye og krevende utfodringer, og dessuten er han heller ikke fremmed for spesial effekter i film: han har som kjent bakgrunn fra Industrial Light and Magic (Her jobbet han blant annet som assistent på «Jediridderen vender tilbake») og så laget han jo spesial effekt-tunge «Alien³». I tillegg har jo «Den fantastiske historien om Benjamin Button» en del effekter.

    Etter mitt syn hadde han helt klart behersket en produksjon av denne størrelsen, som Bond er.

    Fincher har vært involvert i noen prosjekter nylig, men lite tyder på at han skal regissere noen av disse (så vidt meg bekjent). Dette betyr at timeplanen hans nå, mest sannsynlig, er ledig.

    Jeg er helt sikker på at Broccoli-familien og Craig vil prøve å få en regissør med et visst navn. De kan ikke komme drassende med en B-film-regissør, etter å ha hatt en Oscar-vinner og anerkjent regissør på «Skyfall». De er helt nødt til å få tak i presisjeregissør. Spørsmålet er om de vil kunne klare å få med Fincher? Hva ville trekke ham til den typen jobb?

    For tiden jobber John Logan med manuset. Et annet spørsmål som melder seg, er om en ny regissør vil hente inn en annen manusforfatter, eller om Logan blir om bord.

  19. Morten Steingrimsen sier:

    Historisk sett har Broccoli-familien foretrukket britiske regissører.

    Men det finnes dog flere unntak:

    – Martin Campbell (Goldeneye + Casino Royale) fra New Zealand
    – Roger Spottiswoode (Tomorrow Never Dies fra 1997) fra Canada
    – Lee Tamahori (Die Another Day) fra New Zealand
    – Marc Forster (Quantum of Solace) fra Tyskland/Sveits

    (I løpet av årenes løp har for eks en rekke amerikanske regissører blitt vurdert av Broccoli-familien, men det får bli en annen historie).

    Førstnevnte regissør har laget supre Bond-filmer, det kan ikke sies om de resterende tre.

    Hvilken nasjonalitet regissøren har, er ikke det viktigste. Men det som er viktig at regissøren forstår seg godt på Bond-universet og det britiske, og at vedkommende klarer å tilføre noe nytt – samtidig som han tross alt bevarer det som kjennetegner en Bond-film.

    For Bond nr. 24 finnes det mange gode kandidater, og jeg har en liste med sikkert 25 aktuelle kandidater (Alfonso Cuaron, Christopher Nolan, Joe Wright, David Yates, Danny Boyle, Matthew Vaughn, Edward Zwick, Gareth Evans, Nicolas Winding Refn, for å nevne noen). Men aller mest håper jeg på Fincher, men det spørs om han vil takke ja i så fall.

    Men det pleier å være meget vanskelig å forutse hvilken regissør Broccoli-familien lander på.

  20. Morten Steingrimsen sier:

    Å se en Danny Boyle lage en Bond-film, hadde også vært kult. Problemet er bare at han ikke ønsker å lage film av denne størrelsen, selv om han er glad i Bond. På spørsmål om han kunne tenke seg å regissere en Bond-film, uttalte han for ikke så lenge siden:

    «Don’t trust me with huge amounts of money anybody. I did a film, The Beach, which was a proper Hollywood scale budget and it didn’t suit me. I love watching those kinds of films, but I’m much better with a smaller amount of money and trying to make it go a long way.»

  21. Morten Steingrimsen sier:

    Empire har for øvrig satt sammen en fin liste med regissører som kan være aktuelle.

    http://www.empireonline.com/features/possible-directors-bond-24/p1

  22. Thomas Nilsen sier:

    Kanskje på tide å hente inn den britiske «adelen»?

    Etter «Thor» ser jeg for meg at Sir Kenneth Branagh kunne gjort en solid jobb. Bond er jo minst like britisk som Shakespeare.

  23. Even G. Benestad sier:

    Det er mulig matboksen til Bond konsernet ble fylt til randen av gronker og gryn, men personlig synes jeg Skyfall var en skikkelig nedtur. Sam Mendes gjør et håpløst forsøk på å dytte filosofi og ekte menneskelige følelser i et plott mer banalt enn Moonraker. Regissører som på langt nær er av samme kaliber som Mendes, men som allikevel forstår universet bedre er blant annet Martin Campbell. Avdøde Tony Scott fortalte i et gammelt intervju at han gjerne ville regissere en Bond film skrevet av Tarantino. Trolig ville det blitt legendarisk… Mendes bør holde seg unna…

  24. Morten Steingrimsen sier:

    Sir Kenneth Branagh er ikke et dumt forslag, selv om jeg kanskje aler helst foretrekker noen av de andre regissørene jeg nevner(og da særlig David Fincher).

    Interessant trivia i den forbindelse: For tiden spiller Branagh inn action-thrileren «Jack Ryan» på kjente 007 STAGE på Pinewood Studios. 007 STAGE ble bygget i forbindelse med «The Spy Who Loved Me» (1977), som var en av de første Bond-filmene Branagh så i sin tid. Branagh er for øvrig visstnok en stor Bond-fan. I fanmiljøet er det flere som mener han kunne passet meget godt.

    Branagh behersker jo flere sjangere og gjort mye forskjellig i løpet av karrieren (stor spennvinne på hans regifilmer: Henry 5, Hamlet, Dead Again til Thor). Og nå lager han som nevnt en action-thriller.

    Også veldig interessant at han har nesten samme bakgrunn som Sam Mendes (siden han har jobbet så mye med teater).

    Men, etter det jeg kjenner til skal hans neste film bli Cinderella (2014), så mye som tyder på at han blir opptatt med denne en god tid fremover og at han dermed ikke har plass til Bond nr. 24 i timeplanen.

    Jeg ser at Justin Lin blir nevnt her. Heller ikke et dumt forslag, selv ser jeg frem til Fast and Furious 6 og er veldig stor fan av det han har gjort tidligere. Men tror kaskje at Broccoli-familien & Co er på jakt etter en mer tradisjonell prestiskeregissør.

    Selv er nå litt bekymret for neste Bond-film. Likte «Skyfall» meget godt, og er redd for at man ikke vil være i stand til å følge opp suksessen – kunstnerisk og komersielt sett. Jeg er også en smule bekymret for at Broccoli-familien ikke vil klare å få tak i en god nok «erstatning» til Sam Mendes. Frykten er at de vil gå etter noen store reginavn, men at den ene etter den andre takker nei. Regner med at de er litt usikre hva gjelder videre vei her, siden Mendes så plutselig takket nei – og Brccoli har bare tiden av veien dersom de skal klare å få ut Bond nr. 24 i 2014 (som er den opprinnelige planen).

    Uansett om man likte «Skyfall» eller ei, så har den utvilsomt åpnet en ny dør for Bond-filmene. At Mendes valgte å regissere den, vil igangsette en trend der mer anerkjente/kjente regissører vil regissere kommende Bond-filmer.

    Men hvordan de skal kunne klare å lage en like innbringende / stor film som det «Skyfall» ble (og fortsetter å gjøre – seiler opp som tidenes mest solgte film på DVD / Blu-ray…) er jeg neimen usikker å.

    Er flere teorier på hvorfor Mendes takket nei, utover det som står i pressemeldingen. Selv tror jeg at han følte det ville bli vanskelig å følge opp suksessen og følte et for stort forventningspress (som ikke er et godt utgangspunkt), og at han fortsatt er sliten etter tre års jobbing med «Skyfall» (som jo tross alt er en megastor film og krever mye av en regissør).

    Som regel annonseres nye Bond-regissører på sommeren. Så innen den tid vil det nok bli en del spekulasjoner.

  25. Morten Steingrimsen sier:

    Even: Tony Scott ble faktisk fra tid til annen vurdert som Bond-regissør, men nådde dessverre aldri helt opp. Synd :/ Helt enig i at det kunne vært spennende med en film av han, og med manus med Tarantino (selv om det aldri har vært noe konkrete planer om akkuratt det).

    Det er helt klart noe delte meninger om «Skyfall», men den ble likevel den mest populære og mest innbringende Bond-filmen noensinne. For å sette ting i et visst perspetiv: Den spilte inn nesten dobbelt så mye som «Casino Royale» (som i seg selv var en megastor suksess i 2006). Så noe med «Skyfall» gjorde at den nådde såpass bredt som den gjorde.

    Selv om jeg er stor fan av «Skyfall», er den ikke på topp 1. Filmer som «From Russia With Love», «The Spy Who…», «For Your Eyes Only» og «The Living Daylights» er over den.

    M.

  26. Morten Steingrimsen sier:

    Etter floppen Green Lantern (2011), er sikkert Martin Campbell ledig. Han kan jo Bond, veldig godt.

  27. Even G. Benestad sier:

    Martin Campbell har ikke laget mange gode filmer i sin karriere. Bortsett fra to James Bond filmer og tv serien Edge of Darkness fra 1985. Ligg langt unna re-maken fra 2010. Med andre ord er han velkommen tilbake i mine øyne for en ny runde med Bond.

  28. Hva med Kathryn Bigelow?

  29. Even G. Benestad sier:

    Med tanke på hennes filmografi synes jeg det er et underlig valg. På den annen side var ikke Mendes noe klart valg heller. John Mc Tiernan hadde vært en mann for jobben, men han er vel i fengsel. I det minste nesten.

  30. Kathryn Bigelow bør dra tilbake til åttitallet og lage postfeministisk actionfilm med masse masse masse stil over substans. Det gjør hun best. Bond er neppe hennes greie – det er for britisk og «oppstrammet».

  31. Morten Steingrimsen sier:

    Om Kathryn Bigelow skulle lage en Bond-film, mistenker jeg at den ville liknet veldig på Quantum of Solace. Liker Bigelows filmer, men estetikken / stilen hun er kjent for vil ikke kle en Bond-film.

    PS: Nå kan vi hvert fall 100 prosent utelukke at Nolan kontaktes for neste Bond-film, da hans neste film får premiere i november 2014. http://www.firstshowing.net/2013/chris-nolans-sci-fi-interstellar-scheduled-to-arrive-november-2014/

    Synes for øvrig det er helt fantastisk at det er så mange meninger om hvem som bør regissere den neste Bond-filmen, og at det er så mange som bryr seg.

    Akkuratt nå er jeg blitt litt bekymret for at Broccoli-familien og Craig ikke vil klare å skaffe en god nok erstatning for Mendes. Men det er de helt nødt til!

  32. Morten Steingrimsen sier:

    Jeg var på kino i stad, og så traileren til den nye Baz Luhrmanns kommende «The Great Gatsby». Har sett traileren før, men det slo meg først nå da jeg så bildene på stort lerret: Baz Luhrmann kan jo muligens være en aktuell kandidat, da har lager så utrolig stilige og lekre filmer. Kan han passe?

  33. Morten Steingrimsen sier:

    Anne Thompson med sin liste, fordeler og ulemper: http://blogs.indiewire.com/thompsononhollywood/who-should-direct-bond-24

  34. Even G. Benestad sier:

    Baz Luhrman hadde trolig gjort Bond til et skikkelig katastrofeområde. Stilen hans er alt for masete.

    Når det gjelder Quantum of Solace tviler jeg på at det bare er regissørens ide å løse filmen på den måten. På meg virker det som om Broccoli konsernet i forkant så Bourne serien til døde og bestemte seg for å gjøre Bond på en lignende måte. Hvor mange ganger hopper James Bond med kamera etter seg i den filmen? Det husker jeg ikke, men det er mange.

    Apropos amerikanske regissører. Steven Spielberg var i forhandlinger med Cubby Brocooli angående å regissere For Your Eyes Only.

    De var kommet et godt stykke på vei med dette da Spielberg ble kontaktet av George Lucas angående en viss Raiders of the Lost Ark. Hva Spielberg hadde fått til som James Bond regissør er vanskelig å si, men John Glenn gjorde en super jobb med den filmen.

    Til tross for en karriere i fritt fall holder jeg faktisk en knapp på Ridley Scott. Han ville trolig puttet inn horder av britisk finess!

  35. Even G. Benestad sier:

    Forøvrig kjøpte jeg nettopp alle James Bond filmene minus Skyfall på CDON for 45 kroner stk på Blu-Ray. Enkelte av utgavene er ekstremt fine. Særlig de litt eldre filmene har blitt jazzet opp for HD formatet. Det er ren kos…

  36. Morten Steingrimsen sier:

    45 kroner ? :) Wow, kult – det kaller jeg et kupp! :D

    Ja, filmene tar seg virkelig ut på Blu-ray. Helt nydelig.

    Australia er ikke så masete i stilen da, men skjønner hva du mener vedrørende Luhrman. Jeg foretrekker regissøren du foreslår:

    Når det gjelder Ridley Scott, er han et meget spennende forslag. Han har det som trengs. Og det skulle ikke foundre meg at Ridley Scott kunne finne på å takke ja, også, hvis han fikk et slikt tilbud.

    Scott holder på med etterarbeid på «The Counselor» for tiden, men så vidt jeg vet er det vel foreløpig ikke bestemt når/hvis Prometheus-oppfølgeren kommer, så kanskje timeplanen tillater Bond?

    Det som også er interessant med Ridley Scott, er at han har jobbet med Bond nr 24-manusforfatter John Logan før (på Gladiator). Men, hvor stor betydning dette har, er vanskelig å si.

    Men hva slags kommende Bond-film har i vente? Slutten på «Skyfall» mer enn antyder at den neste filmen blir mer tradisjonell.

    Craigs Bond har gjennomgått en karakterutvikling/reise i sine Bond-filmer til nå. Selv om jeg har likt det (med unntakt av alt som har med Solace å gjøre…), kan vi ikke ha det i en 4.Bond-film på rad – tror jeg. På slutten av «Skyfall» er jo Bond mer den vi kjenner han; tilbake i storform og konfrontert seg med sin fortid. Jeg er rett og slett spent på hvilken retning serien tar nå.

    Også spent på tematikken og hvilke fiender som dukker opp neste film. Det som liker godt med Bond-film (blant uttallige) ting er jo at Bond-filmene alltid har vært samtidsaktuelle; dvs. handler om temaer og tematikk som publikum verden over kan kjenne seg igjen i: Bond-filmene på 1960-tallet handlet gjerne om Bond som kjempet mot Sovjet (dog litt indirekte), og i dag er det terrorister (for eks. cyberterror i seneste film) som Bond må kjempe mot.

    Selv mener jeg det hadde vært svært spennende dersom Bond ble nødt til å kjempe mot en (stormannsgal) diktator i et eller annet afrikansk land (som var en tidl. britisk koloni). Kunne oppstått en interessant dynamikk.

    Den skikkelige stormannsgal skurken, er det en god stund siden vi sist har sett i en Bond-film. At skurkene i Craigs filmer på sett og vis har vært litt «nedtonet» (som f.eks. Mads Mikkelsens karakter i «Casino Royale»), er jo begrunnet med at filmene nå er ment på være med virkelighetsnære. Men det som (dessverre) er sant, er jo at det finnes en rekke stormannsgale, ondskapsfulle mennesker i verden. Noen har ment at en karakter som for eks. Ernst Stavro Blofeld er veldig virkelighetsfjærn, men er han virkelig det? Verden er full av statsledere og diktatorer som har en del liknende trekk, og historien er jo også full av slike ondskapsfulle skikkelser.

    Drømmen min er at man reintroduserer Ernst Stavro Blofeld (som jo er Bonds erkefiende nr. 1 – og som er en kjempestor utfodring for Bond), på en litt ny måte – ikke helt ulikt re-introduksjonen av Joker-karakteren i «The Dark Knight». Broccoli-familien er antakeligvis redd for at Blofeld-karakteren i en ny Bond-film fort kan fremstå som en pastisj / parodi, og kanskje er det vanskelig å reintrodusere denne ikoniske og velkjente karakteren etter Austin Powers-filmene. Men det er jo bare å gå tilbake til Flemings bøker for inspirasjon; Blofeld-karakteren som blir beskrevet i disse bøkene er nokså annerledes enn det man forbinder med karakteren (altså noe annerledes enn Donald Pleasences tolkning, for å si det slik). Dermed mener jeg det går an å reintrodusere karakteren på en god måte, og samtidig markere en distanse til Austin Powers-filmene.

  37. Morten Steingrimsen sier:

    Even: Hva synes du for øvrig om «Octopussy»? Selv er dette en film jeg har gode minner fra barndommen. Er vel ikke blant mine Bond-favoritter, men den kryper seg sakte men sikkert oppover. Har alltid hatt en soft spot for Moore. Var den Bond jeg vokste opp med. Men mine favoritt-Moore-filmer er «The Spy Who Loved Me» og «For Your Eyes Only».

    PS: Bond-filmene på 1960-tallet var som kjent litt edgy (på grunn av blandingen av sadisme, sex, vold og at filmene virkelig reflekterte samtiden; blant annet hevdes det at «DR. No.» egentlig var en slags allegori på Cubakrisen). Fra og med 1970-tallet/med Roger Moore som Bond, ble filmene på sett og vis mer familievennlige (dog med noen unntak, som for eks. «Licence to Kill» – som åpenbart er inspirert av filmer som «Rambo» og «Scarface» fra samme tiår). Det jeg gjerne hadde ønsket var de kommende Craig-filmene i enda større grad lot seg inspirere av 1960-tallets Bond-filmer og at filmene igjen ville være edgy. Det er en av mange grunner til at jeg tror Fincher er rett mann for Bond nr 24-jobbem

  38. Morten Steingrimsen sier:

    Slik det ser ut nå, håper jeg at en av disse regisserer den neste Bond-filmen:

    – Alfonso Cuarón
    – David Fincher
    – Ridley Scott
    – Kenneth Branagh
    – Danny Boyle
    – Joe Wright
    – Matthew Vaughn
    – Edward Zwick
    – David Yates

    Flere store navn her, men det må man da også forvente av neste Bond-film.

  39. Even G. Benestad sier:

    Octopussy er en av de filmene jeg liker best.

    Trolig fordi det er den tredje James Bond filmen jeg så. De to første var A View To A Kill og Man With The Golden Gun. Med andre ord var og er den eneste virkelige Bond for meg, Roger Moore. Jeg husker enda at jeg var litt skuffet den dagen jeg hadde sett alle filmene hans og måtte flytte meg over Sean Connery. Nå skal det sies at da jeg kom til Goldfinger etter å ha sett Doctor No og You Only Live Twice ble det en slags likeverd mellom de to skuespillerne.

    Uansett vil jeg hevde at Lotus Esprit scenene i The Spy Who Loved Me er langt kulere enn Aston Martin scenene i Goldfinger. Slik er det bare. Pokker. En fet sportsbil som kan bli til ubåt! Slå den.

    Dette er noe som har manglet litt i de nye filmene. Jeg følte faktisk et lite stikk i brystet da den unge Q i Skyfall kan fortelle at tiden med eksploderende penner er over. Når det er sagt synes jeg at den usynlige bilen i Die Another Day er helt på trynet, men det har garantert stor sammenheng med at filmen er sykt ulekkert laget.

    Regissør Lee Tamahori ble en tid etter filmen arrestert da han iført kvinneklær ville selge en blåsejobb til en sivil politimann. Greit nok. I mine øyne burde han heller blitt straffet for Die Another Day.

    Madonna burde i samme sleng blitt fratatt all rett til å lage musikk helt til hun døde!

  40. Even G. Benestad sier:

    NB: David Yates som James Bond regissør? Hvis det var en som sluknet magien i Harry Potter filmene så var det han.

  41. Geir J. Olsen sier:

    Er så glad i de siste innleggene her som både fremhever herlige Spy Who Loved Me og For Your Eyes Only, og ikke minst disser Madonna som burde vært bitch-slappa herfra til neste århundre for sitt groteske epileptiske bidrag til Bond-musikken.

    Octopussy er veldig kul, en film som jeg også synes har en av de få intense thriller-øyeblikkene som har funnet sted i Bond-historien. Tenker da på kampen-mot-klokka-scenen i Berlin som kulminerer i sirkusteltet.

    Bond begynte også for meg med Roger Moore og A View to a Kill og jobbet seg bakover med Moore og deretter Connery. I ettertid synes jeg Dalton er den beste Bond basert på inntrykket fra bøkene, og jeg at The Living Daylight er en ekstremt undervurdert og tøff film.

    Mine 5 favoritt-filmer er – i sånn cirka rekkefølge:

    1. For Your Eyes Only, 2. The Spy Who Loved Me, 3. Goldfinger, 4. The Living Daylights, 5. On Her Majesty’s Secret Service/From Russia With Love (femteplassen varierer etter humøret)

    Teaseren i Spy Who Loved Me er og blir noe av det vakreste som er levert i actionsjangeren, med Bond på ski tonesatt til et disco-aktig Bond soundtrack fra Marvin Hamlisch, før han stuper utfor fjellet og Union Jack åpenbarer seg på fallskjermen. Gud bedre, snakk om å parkerere resten av filmverdenen i ren skjer underholdningsverdi for 35 år siden, og det beste av alt er jo selvfølgelig: ingen fordømt CGI, alt skjer på ordentlig i kamera! :)

  42. Geir J. Olsen sier:

    Pirke-rettelse: sirkusteltscenen i Octopussy utspilte seg vel på en amerikansk militærbase og kanskje ikke i selve Berlin, men det var så mye annet «Berlin»/Øst/Vest i den filmen…:P

  43. Morten Steingrimsen sier:

    Kult å høre om deres Bond-favoritter :D Mye enig i det dere sier om favortt-Bond-filmer.

    Har lagt merke til at flere Bond-fans synes det kunne vært interessant å lage en ny Bond-film som foregikk under den kalde krigen igjen. Dvs. en periodefilm. Tror dere dette er noe som ville fungert?

    Selv er jeg litt skeptisk til tanken/ideen, da en viktig del av filmene er at de er samtidsaktuelle.

  44. Morten Steingrimsen sier:

    «The Spy Who Loved Me» var en av de aller første Bond-filmene jeg så, og den dag i dag husker jeg filmopplevelsen. Gud sånn det kriblet i hele kroppen min da jeg så filmen. Hadde aldri opplevd at en film kunne gjøre et så stort inntrykk som da jeg så den. Wow! Alt klaffet liksom i denne filmen:

    Den heftige, spektakulære og nå legendariske skisekvens setter en høy standard for filmen. Og nivået holder seg utover filmen. Det skal vanskelig gjøres å toppe denne. Roger Moore setter også denne Bond-filmen høyest, blant sine egne filmer (nå er favoritten hans «Skyfall»).

    «The Spy Who Loved Me» er fortsatt forfriskende, actionsekvensene er vitale og Roger Moore er rett og slett i storform. Blant filmens mange kvaliteter, er det storslåtte produksjonsdesignet av Ken Adam (bl.a. undervannsbyen Atlantis og supertankeren Liparus til skurken Carl Stromberg), minneverdig henchman (Jaws), leken fortelling og plott, kreativt løst og original biljakt (med en usedvanlig stilig Lotus Esprit, som jeg til og med har en lekebil av – selvsagt :) og ikke minst; den hittil beste forfilmen/åpningen i serien. Høydepunktene kommer fortløpende. Fantastisk. En stor Bond-klassiker, slik jeg ser det.

  45. Even G. Benestad sier:

    Litt fet trivia om The Spy Who Loved Me. Stanley Kubrick gjorde en stor del av lyssettingen i ubåthangaren:).

  46. Morten Steingrimsen sier:

    I know :) Selv Kubrick har jobbet med en Bond-film. Nesten utrolig å tenke på.

    Ken Adam, prod.designer på «The Spy Who….» og en rekke andre Bond-filmer, jobbet med Kubrick på «Dr. Strangelove» og «Barry Lyndon». Maken til prod.designer skal man lete lenge etter :) I en klasse for seg selv. At han aldri vant Oscar for noen av Bond-filmene han jobbet på, er meg forunderlig og helt merkelig, for å være ærlig.

  47. Morten Steingrimsen sier:

    «The Spy Who Loved Me» var visstnok en av de aller første filmene C. Nolan så, og han har ved flere anledninger uttalt at dette er en av de filmene som har preget hans filmkarriere mest.

    Muligens ikke så fet trivia, men likevel interessant:

    Har du også lagt merke til at skuespilleren Shane Rimmer (som har mindre, dog minneverdige, roller i hele tre Bond-filmer: «You Only Liwe Twice», «Diamonds Are Forver» og «The Spy Who Loved Me») faktisk har en liten rolle i «Batman Begins»? Karakteren han spiller i Batman Begins er kreditert som «Older Gotham Water Board Technician», en rolle som likner mistenkelig på de han spilte i Bond-filmene. Det er med andre ord neppe en tilfeldighet at Rimmer er med i «Batman Begins».

  48. Andreas Moss sier:

    Kubrick var vel strengt tatt kun innom settet på Bond-filmen og ga noen råd. Litt fjær til høns å si at han var fast ansatt som lysmester på filmen eller noe slikt kanskje.

  49. Even G. Benestad sier:

    På ingen måte. Han kom inn en søndag i all hemmelighet og tilbrakte fire timer sammen med Ken Adam. Sistnevnte var en god venn av Kubrick. So there!!!

  50. Morten Steingrimsen sier:

    Vedrørende Kurbick og «The Spy Who Loved Me»: Jeg vil tørre å påstå at lyssettingen i scenen er veldig mesterlig, og kan skrive under på det Even skriver :)

    PS: På ny, i et rykende ferskt intevrju, bekrefter Danny Boyle at han IKKE ønsker å lage den nye Bond-filmen.
    I et intervju med Cinema Blend forteller han:

    «It’s not for me, I’m afraid,” Boyle said with a laugh. “Because of the Bond thing in the Olympics, I visited the [Skyfall] set a few times and saw Sam, Barbara Broccoli, Michael Wilson and Daniel Craig and everybody. They’re different kinds of films, you know? They’re huge. They’re just huge. They wouldn’t get the best out of me, doing that sort of thing.”

    Litt synd at han ikke ønsker å lage en Bond-film og at han frykter de litt større og påkostede filmproduksjonene.

    Listen over aktuelle regissører tynnes ut…

  51. Morten Steingrimsen sier:

    John Logan, som for tiden befinner seg i London og jobber med manuset til Bond 24, uttalte for noen dager siden at også den neste Bond-filmen vil utforske de mer menneskelige sidene ved Bond-karakteren.

    I lys av Logans uttalelser om å vise en mer menneskelig Bond, vil jo også Fincher passe bra sånn sett.

    Det som også er interessant med Fincher, er at han (synes jeg) er veldig opptatt av å problematisere mannsrolllen i sine filmer. Sånn sett kan det være interessant for Fincher å lage en Bond-film

  52. Even G. Benestad sier:

    For mange år siden dukket Julien Temple opp i media som en mulig James Bond regissør. Han har en interessant bakgrunn fra både fiksjon, dokumentar og musikkvideoer.
    Ikke et selvsagt navn og han er ingen superstjerneregissør, men det kunne vært kult. En annen regissør som kunne vært artig å se i Bond stallen er Jonathan Glazer.

    Jeg så forøvrig The Spy Who Loved Me på BD i går kveld. Det var en brillefin opplevelse. Særlig var det stort å se scenen ved pyramidene. I det hele tatt er det en veldig visuell film og trolig den mest artistiske James Bond filmen som noensinne er laget.

    Den tørre britiske humoren kommer til all sin rett. James Bond i HD er bare å varmt anbefale!!!

  53. Morten Steingrimsen sier:

    Ah – Jonathan Glazer et litt utradisjonelt, men likevel høyst spennende forslag må jeg si :) Jo – han har egentlig den rette bakgrunnen. Det kan jeg like.

    Liker veldig godt «Sexy Beast» (så den senest på nytt, for kort tid siden) og «Birth». Han har jo også et godt grep om det visuelle, noe han har bevist gjennom sine (foreløpig få, vel å merke) spillefilmer og musikkvideoer. Spent på hans nyeste film, som vel er i post-produksjon hvis jeg ikke tar helt feil.

    Julien Temple er heller ikke å utelukke, selv om jeg ikke er så godt kjent med det han har gjort.

    Det er vanskelig å si hva Bond-selskapet EON og produsentene bestemmer seg for å gjøre, har vært vanskelig å spå hvem som blir kommende Bond-regissører. Det kan godt hende at de velger en en av de regissørene du her nevner, eller en liknende type regissør. Who knows. Her kan alt skje.

    Fotoet på » The Spy Who Loved Me» er veldig bra. Fotografen Claude Renoir (i slekt med Jean Renoir, nevøen – hvis jeg ikke tar helt feil) gjør et imponerende arbeid på denne filmen. Veldig lekker og delikat film. Apropos Bond-fotografer, har jeg også sansen for Freddie Young (David Leans faste fotograf) – som hadde foto på «You Only Live Twice» fra 1967. Med andre ord flere meget dyktge fotografer, i tillegg til Roger Deakins, som har jobbet på Bond-filmene.

  54. Morten Steingrimsen sier:

    …men kan ikke noe for at jeg aller helst foretrekker Fincher, slik det ser ut nå. Jo mer jeg har tenkt over han som Bond-regissør den siste uken, desto mer liker jeg tanker – og føler mesteren vil passe perfekt / «sklidd» rett inn i den retningen som Bond-serien nå befinner seg i og som er staket ut.

    Jeg drømmer allerede om Trent Reznor og Atticus Ross som Bond-komponister (som kanskje kunne fått til et like banebrytende og nytenkende synth-soundtrack, som det John Barry fikk til med «On Her Majesty’s Secret Service» i sin tid.) Jeg vil mer enn gjerne høre Trent Reznor og Atticus Ross lage et elektronisk/synth-soundtrack til en Bond-film! En sound, kombinert med de mer klassiske Bond-lydbildet, kunne fungert meget godt.

    Å ha Jeff Cronenweth på foto, er heller ikke å forakte.

    At Metro-Goldwyn-Mayer og Columbia Pictures / Sony Pictures Releasing var studioene bak «The Girl with the Dragon Tattoo» – og som også er studioene bak Bond-filmene, kan være en stor fordel mht til å få med Fincher. Dette, i tillegg til at Daniel Craig er god venn med Fincher, er veldig positivt.

  55. Morten Steingrimsen sier:

    …de senere årene har jo David Fincher også snust på de litt større prosjektene (for eks. «20,000 Leagues Under the Sea», som vel nå ikke blir noe av?), så tror også formatet/størrelsen som en Bond-film har – også kan være forlokkende for Fincher.

  56. Even G. Benestad sier:

    Det er mulig noen blir sure nå, men jeg synes faktisk musikken Eric Serra laget til Goldeneye er veldig kul…

  57. Den er kjempekul!! Datert på en god måte, vil jeg si.

  58. Morten Steingrimsen sier:

    JA, det kan funke det – passer godt til «Goldeneye», men likevel liker jeg best Mr. Barry :) Men friske toner fra Eric Serra!

  59. Even G. Benestad sier:

    Det er ingen som kan slå John Barry når det kommer til å lage James Bond musikk. Jeg legger ved åpningen til On Her Majesty’s Secret Service! http://www.youtube.com/watch?v=N8XNBpIkQpU
    Enjoy!!!

  60. Even G. Benestad sier:

    Her er noen fine toner fra A View To A Kill også… Barrys kanskje beste. I mine øyne… Eller ører… http://www.youtube.com/watch?v=f98i7N8g9Pw

  61. Geir J. Olsen sier:

    Barry + Bond = sant.

    Ingen over, ingen ved siden, men det finnes andre kule bidragsytere som f.eks. Serra. Selv elsker jeg dette sporet fra Marvin Hamlisch sitt mer disko-orienterte soundtrack, «Bond 77»:

    http://www.youtube.com/watch?v=mF3tEKqSq3Q

    (fra 01:12 – 02:10, lord all mighty, ta på danseskoene!)

    Foreslår snart at Montages.no lager en sak der de offisielt utroper The Spy Who Loved Me til tidenes beste Bond-film, bare sånn for å minne verden på at det fantes en Bond-tid etter Connery og før Craig!

  62. Morten Steingrimsen sier:

    Glem for all del heller ikke Barrys soundtrack til «The Living Daylights», også, som er pretty damn good! Noen utdrag:

    http://www.youtube.com/watch?v=ARR51SFcm5Y

    http://www.youtube.com/watch?v=KZtcG4NoG1k&list=PLBAF466C550624D86&index=8

    http://www.youtube.com/watch?v=fEwkcIJkgf8

    http://www.youtube.com/watch?v=Sjz3XIsIODM

    I «The Living Daylights» kan du for øvrig se John Barry dirigere orkesteret på slutten av filmen. Fin, liten cameo i det som dessverre ble hans aller siste Bond-film.

    Marvin Hamlisch laget for øvrig et godt soundtrack, som du nevner. Virkelig fengende. Hamlisch uttalte at han hentet inspirasjon fra selveste Bee Gees.

  63. Morten Steingrimsen sier:

    Må også si at jeg har litt sansen for Michael Kamens musikk i «Licence To Kill» fra 1989, selv om den dog ikke kan måle seg med Barry.

    Da Barry ikke var tilgjengelig, fikk Broccoli og John Glen tak i Michael Kamen (som rett før hadde laget musikken til «Die Hard» og «Dødelig våpen»)

    http://www.youtube.com/watch?v=-4FQBHtdf-c

  64. Morten Steingrimsen sier:

    Synes for øvrig at Bill Conti fikk til mye bra med musikken til «For Your Eyes Only».

    I likhet med «The Spy Who Loved Me», er dette også nokså disco-orientert og byr på fengende rytmer.

    Her sporet som blir brukt under skisekvensen i filmen:

    http://www.youtube.com/watch?v=ax5scn5KhOY

  65. Morten Steingrimsen sier:

    Siden jeg er så godt i gang med å kommentere; kan jo nevne at også David Arnold er en favoritt blant undertegnede (selv om musikken hans i Bond-filmene har vært veldig varierende). Det jeg liker godt med Arnold er at han gjennom musikken viser stor fascinasjon og beundring for John Barrys klassiske Bond-musikk, og samtidig viderefører denne og byr på noe nytt.

    Her synes jeg at han briljerer:

    http://www.youtube.com/watch?v=E_9ut5Mv3Pk

    http://www.youtube.com/watch?v=EjKgzm4vYjQ

    http://www.youtube.com/watch?v=WvL04bra06g

  66. Morten Steingrimsen sier:

    PS! Ingen overraskelse dette, men snarere en bekreftelse: Danny Boyle vil ikke lage den neste Bond-filmen.

    Boyle har på mange måter seilet opp som den sterkeste kandidaten, tatt i betraktning at Boyle er en av Storbritannias fremste filmskapere og at han allerede har jobbet med Bond-universet. (Den nå svært kjente Bond-kortfilmen som innledet fjorårets sommer-OL i London, med Bond og dronningen)

    Det er heller ikke første gang Boyle nevnes som en potensiell Bond-regissør. Allerede i 2009 gikk det rykter om at Bond-produsentene Barbara Broccoli og Michael G. Wilson skal ha ønsket seg briten som regissør av Skyfall, men disse ryktene ble senere avist.

    Og nå som Mendes har takket for seg, har rykteflommen blusset opp igjen.

    I forbindelse med Trance gjør Boyle en rekke press junkets, og i et rykende ferskt intervju med Cinema Blend sier briten klart og tydelig at han ikke har noen planer om å regissere en Bond-film:

    – Det er ikke noe for meg, er jeg redd, sier Boyle og fortsetter:

    – I forbindelse med Bond-åpningen til sommer-OL, besøkte jeg Skyfall-settet et par ganger og så Sam, Barbara Broccoli, Michael Wilson og Daniel Craig og alle. Bond er så annerledes filmer, du vet? De er enorme. De er bare enorme. De ville ikke få det beste ut av meg ved å gjøre den slags ting.

  67. Geir J. Olsen sier:

    Min filmkjærlighet startet med nettopp Bond-filmene, dvs oppdagelsen av 007-universet og den påfølgende jakten på å se den ene filmen etter den andre var det som fikk filmnerdeballen til å rulle. Når jeg ser engasjementet Bond skaper her inne lurer jeg på om det er mange som hadde det på samme måten? :)

  68. Knutsvik sier:

    ay, er ikkje Bond berre kulturindustrielt avfall i 2013? ikkje mykje hipt, nei!

  69. Morten Steingrimsen sier:

    Knutsvik: Du må gjerne mene at «Bond berre kulturindustrielt avfall i 2013?» og at det «ikkje mykje hipt, nei!». Men kan du utdype hvorfor du mener dette?

  70. Morten Steingrimsen sier:

    Geir J. Olsen: Min filminteresse og -kjærlighet startet også med Bond-filmene. Så det er også en av grunnene til at jeg har såpass nært forhold til Bond-filmene, har betydd mye. For meg var Bond-filmene en slags dør til den øvrige filmverdenen, og som i neste rekke førte til at jeg oppdaget andre regissører, andre filmland, sjangre etc.

  71. Even G. Benestad sier:

    Kjære Knutsvik.
    Skyfall er den største Bond suksessen noensinne. Det er vel hevet over tvil at 007 er superhipt!

    Med det kaster jeg meg på nerdingen igjen.

    Mitt møte med agenten er blant de største opplevelsene i mitt liv. Jeg sov hos min far hver onsdag og da var det vafler og VHS. Min far og hans nye kone mente at filmene kanskje var litt tøffe for meg og min stebror, men de lot oss se dem på en betingelse. At vi holdt et innledende foredrag om hver film. Noe vi selvsagt gjorde.

    Jeg tipper det var noe av grunnen til at jeg fikk et bevist forhold til begrepet regi…

  72. Knutsvik sier:

    ay, Even, eg er også ein tilhengar av klassisk Bond (som var og fortsatt er hipt!) og som for deg så var Roger Moore også min første Bond-helt og som deg oppdaga eg også Connery etter kvart og innsåg kor stor han er. når det er sagt så synes eg ikkje det er laga ein spanande og nyskapande Bond-film sidan Octopussy – og det er tretti år sidan. Skyfall synest eg ikkje er mykje å skryte av – med eit mogleg unntak av Shanghai-sekvensen, som er noko av det beste dømet på pure cinema eg har sett i nyare tid. det blei ikkje sagt eit einaste ord i heile sekvensen – alt blei fortalt med lyd og bilete, og det kan eg like.

    føredrag før filmframvisinga? så bra, Even – for nokre flotte minne å kunne sjå attende på! det høyrest ut som ein privat, liten James Bond-filmklubb, og eg elskar alt som har med filmklubb-kultur å gjere!

    Morten: Bondfilmar, som alle store kommersielle filmar, er kulturindustrielle produkt. dei er standardiserte, masseproduserte filmar utan nokon større kunstnarisk verdi. det er rein underhaldning som berre skal plante kapitalistiske verdiar i sjåaranes umedvitne sjelsliv.

    det er sjølvsagt ei spissformulering når eg kallar dei «kulturindustrielt avfall», men no og då må ein spissformulera seg, synest eg.

  73. Morten Steingrimsen sier:

    Barbara Broccoli er visstnok nå ‘devastated’ fordi Mendes takker nei til neste Bond-film. Noe som kan tyde på at avgjørølsen fra Mendes kom ganske overraskende på henne.

    The Telegraph skriver

    http://www.telegraph.co.uk/culture/film/jamesbond/9925451/Barbara-Broccoli-devastated-by-Sam-Mendes-decision-not-to-direct-second-Bond-film.html

    Håper nå Broccoli-familien klarer og kan finne en god nok erstatning. Dessverre er mange av de aktuelle regissørene også nå ikke aktuelle, slik som Boyle, da han jo er opptatt og ønsker å lage andre prosjekter i stedet.

  74. Knutsvik sa: «Bondfilmar, som alle store kommersielle filmar, er kulturindustrielle produkt. dei er standardiserte, masseproduserte filmar utan nokon større kunstnarisk verdi. det er rein underhaldning som berre skal plante kapitalistiske verdiar i sjåaranes umedvitne sjelsliv.»

    Theodor Adorno ringte. Han vil ha boka si tilbake.

    Når jeg først er inne i kommentarfeltet, kan jeg vel samtidig medgi at jeg aldri har vært noen stor Bond-fan. De var ikke særlig stor del av min oppvekst, og jeg har aldri hatt noe nostalgisk forhold til dem. Tok en skikkelig gjennomgang for et par år siden der jeg så de fleste pre-Brosnan-filmene for første gang. Litt for mye cheese og camp for min smak, dessverre.

    Når det er sagt, liker jeg svært godt Craig-eraen. Ja, inklusive QUANTUM OF SOLACE (skyt meg om du må!). Jeg liker at estetikken nærmer seg JASON BOURNE, som ligger mye, mye nærmere mitt filmhjerte. Med andre ord er jeg mer interessert i Bond som gode action-filmer regissert av tydelige registemmer som Mendes. Med det for øye tar jeg gjerne i mot en Fincher, Hillcoat, Nolan, Liman, Greengrass eller Bigelow. Eller hva med å bringe Walter Hill tilbake til store høyder? Om det må en Bond til, så gjerne for meg.

  75. Geir J. Olsen sier:

    <3 Skyter TJ fordi han likte Quantshite of Crapace svært godt. <3

  76. Geir J. Olsen sier:

    P.S. Disse gamle store leiefilmcoverne til Bond-filmene på 80-tallet er det vakreste barndomsminnet. Hvis jeg hadde fått tak i alle sammen t.o.m. Licence to Kill (FØR småcover-alderen) så hadde jeg rammet de alle inn på veggen.

  77. Morten Steingrimsen sier:

    Nå er det «avslørt» hvilken retning den nye Bond-filmen tar:

    Manusforfatter John Logan, som skriver manus den neste filmen, ble nylig intervjuet. Det var ikke stort han kunne fortelle eller røpe (ikke overraskende), men noe var det i alle fall. Han kunne fortelle at den neste Bond-filmen går til kildene – Ian Fleming. I likhet med Daniel Criaigs foregående Bond-filmer, vil også Bond 24 utforske James Bonds menneskelige sider.

    – Flemings mot til å vise Bonds frykt, sårbarhet og depresjon var veldig interessant og noe som dagens publikum kan akseptere. Jeg tror Skyfall (sin suksess, journ.anm) demonstrerte at publikumet vil se en karakter med flere lag. Og det er lag som Fleming selv skrev.

    Av den grunn, trenger man en regissør som utforske Bonds menneskelige sider. Jeg holder en knapp på Nolan, som er 1.valget mitt på nåværende tidspunkt.

    Men Alfonso Cuarón ville også passet perfekt, da han allerede har laget filmer med stor bredde, jobbet med en franchise og jobbet mye med britisk filmindustri allerede. Han tror jeg kunne taklet oppgaven meget bra, samtidig som Bond ville vært en herlig utfodring for han.

    Thor Joachim: Det som er interssant å spørre deg om er følgende – Hvem bør komponere musikken til den neste Bond-filmen? Hva med å slippe til noen som man kanskje ikke umiddelbart tenker på som åpenbar kandidat?

  78. Morten Steingrimsen sier:

    MGM har alltid vært flinke til å lage gode covere til Bond-filmene, synes jeg (enten være seg VHS, DVD eller Blu-ray-utgavene). Men nok enig i at det var noe spesielt med VHS-coverne i sin tid. Vakkert. Nostalgi.

  79. Tobias Blakstad sier:

    TJ Haga: Med Skyfall har man jo tatt et langt steg bort fra den utskjelte Bourne-estetikken. Selv i flakkende neonlys så man faktisk hvem som slo hvem.

    Egentlig er det bare Quantum som virkelig har forsøkt å ape etter Bourne – og jeg synes Craig-eraen har fått ufortjent mye tyn for å kopiere sin amerikanske agentbroder.

    Bond er fortsatt Bond.

  80. Morten Steingrimsen sier:

    Enig med Tobias B. her i forhold til at Craig-eraen har fått ufortjent mye tyn for å kopiere sin amerikanske agentbroder.

    Det man har gjort med Craig-filmene er jo først og fremst å gå tilbake til kilden: Ian Fleming og de første Bond-filmene (som er mer realistiske).

  81. Morten Steingrimsen sier:

    I dag bekrefter Michael G Wilson, som har jobbet med hver eneste Bond-film siden «Live and Let Die» fra 1973, at han og Barbara Broccoli er sønderknuste etter at Mendes takket nei. Han forteller at de fikk vite nyheten dagen før pressemeldingen kom fra Mendes, så dette kom som en stor overraskelse på dem. På nåværende tidspunkt aner de heller ikke hvem som kan erstatte han:

    “We’re devastated. We didn’t expect it, so I have no idea who will replace him. We’re still reeling. We only found out a day before the announcement. I think he feels like he’s done it now, but hopefully we can tempt him back.”

    http://www.telegraph.co.uk/news/newstopics/mandrake/9925617/Skyfall-director-Sam-Mendes-shocks-Bond-producers.html

  82. For meg er det ikke tyn å si at man har nærmet seg JASON BOURNE. Tvert i mot, det er et stort pluss!

    Enig i at SKYFALL har sin helt egne estetikk, rent visuelt, men det jeg digger er først og fremst at man har nærmet seg et mer realistisk uttrykk og kuttet ned på cheese og camp og «morosaker». Mer sånn som jeg liker mine actionfilmer, men det er selvsagt en smakssak. I og med at jeg ikke har noe nostalgisk forhold til denne franchisen, og så flesteparten av de gamle filmene i voksen alder først for et par år siden, ser jeg dem med litt andre filmbriller enn mange av dere.

    Morten: Ang. musikk, vil jeg faktisk gjerne ha Arnold tilbake. Han har gjort strålende arbeide. Generelt sett kommer det an på hvilken regissør man velger og hvilken komponist vedkommende har et forhold til, men andre gode alternativer inkluderer John Powell, Marco Beltrami, George S. Clinton, James Newton Howard, Bear McReary, Michael Giacchino (som gjorde god Barry i THE INCREDIBLES) m.fl. Hadde vært gøy med et helt aparte valg, som f.eks. Elliot Goldenthal (selv om han har sagt at han ikke vil gjøre actionfilmer mer). I 1975 gjorde han en herlig Bond/Barry-pastisj i studentfilmen A FISTFUL OF FANTASIES — Barry via Goldenthal. Filmen kan utrolig nok sees på youtube. Spol frem til 4:30 her:

    http://www.youtube.com/watch?v=SivJeozSfbw

  83. Geir J. Olsen sier:

    Ja du har nok et godt poeng om dette med andre filmbriller, TJ. Hva gjelder «cheese og camp» så har vel det vært en del av serien nesten siden starten. Allerede på slutten av 60-tallet forsøkte jo Hitchcock å lage TOPAZ som en realistisk spionfilm og et motsvar mot det han mente allerede var campy spionfilmer som James Bond. 100 prosent realisme kan dere etter min mening spare til andre filmer. Forventer man 100 prosent realisme fra et Indiana Jones-eventyr også? :)

    For min egen del synes jeg Quantum of Crapace er en god nok actionfilm på egne ben, hadde det vært en tilfeldig spionfilm hvor f.eks. Tom Cruise spilte en «agent John Bend» så hadde nok ikke furoren vært så hard.

    HOVEDPROBLEMET med Quantum of Crapace er jo at den er nesten kjemisk renset for alt som gjør BOND til en BOND-film. Da tenker jeg ikke så mye på at den forsøker å kopiere en annen filmserie, men at den fjerner alt som fansen forventer å oppleve: hvor i helvete var BOND-TEMAET for eksempel? Helligbrøde!!! Pga Arnold’s gjentatte greie med å holde Bond-temaet «til et minimum» eller hva han selv har sagt så håper jeg han ALDRI mer tar i Bond-serien, og dette sier jeg selv om jeg digger musikken hans men jeg er større Bond-fan enn jeg er Arnold-fan og VI SKAL HA BOND-TEMAET I EN BOND-FILM, dette er religion for pokker, ikke kødd med oss religiøse fanatikere! Det burde være greit for filmnerder å få være nettopp NERDER til noe de føler sterkt for, ikke minst vokst opp med (bare se på hardcore-Star Wars-fansen).

    Jeg kan knapt huske at Craig i det hele tatt dro «Bond, James Bond» eller «Shaken not stirred» osv. Greit at vi er tidlig i den «nye» Bond på søken etter å bli 007 slik vi kjenner han, men det er visse ting fansen – og også halvfansen – FORVENTER i en Bond-film. Det er en av grunnene til at vi flokker til kino for å se et nytt gjensyn med en gammel helt, et gjensyn med det «gode gamle» og trygge. Uansett om han er reboot’a eller ikke så skal han fortsatt være vår James Bond og Quantum of Crapace var så kjemisk renset for nesten ALT som hører hjemme i en Bond-film at det rett og slett ikke var en Bond-film. Da kan de heller kalle den noe annet og servere den som en egen actionfilm, men de kalte det altså en «Bond-film» og i enkelte Bond-nerdekretser er det nesten et intenst hatforhold til den filmen, det var som å bli spytta i fjeset av Marc Forster. Sam Mendes, en mann som tydeligvis til forskjell fra Forster, ser ut til å kjenne BRITISK kultur – eller i det minste respekterer den til fulle, ga oss alt det som fansen savnet av klassiske «Bond-elementer» i SKYFALL.

    Jeg kan forstå at noen som ikke bryr seg om Bond-filmene som franchise også bryr seg fint lite i om Bond-elementene er tilstede eller ikke i Quantum of Crapace, men hvis en franchise skal svikte alle elementene som kjennetegner den, da kan de like godt avslutte hele serien. Man lager ikke «offisielle» Batman-filmer og lar Batman bare løpe rundt i jeans og t-skjorte uten verken butler eller formue osv og forventer respekt fra fansen, eller Supermann-filmer hvor helten aldri flyr. Skrekk og gru.

    Marc Forster, David Arnold og gjengen voldtok det som for mange var vår første filmkjærlighet.

  84. Morten Steingrimsen sier:

    Kan skrive under på det som skrives og sies om Quantum of Solace. Har også ved andre anledninger sagt hva jeg mener om Solace, som jeg mener er den svakeste i hele serien. Regissøren hadde jo, slik jeg ser det, ikke peiling på hva en Bond-film skal inneholde. Veldig respektløst overfor Ian Fleming og hele serien.
    Det skal legges til at regissøren ikke var noen Bond-fan overhodet, og han ønsket egentlig ikke å regissere filmen – men gjorde det likevel: Dét er ikke noe godt utgangspunkt. Det hevdes at det er manusstreiken i 2007 som hadde store deler av skylden for at Solace ble som den ble. Vel, saken er faktisk den at filmen hadde en nokså godt manus i utgangspunktet. Men da Marc Forster kom ombord på filmen, fikk han manuset fullstendig omgjort og skrevet om – han fjernet masse, og det som var igjen var noen actionsekvenser. Men, nok om denne Bond-filmen.

    Bond skal ikke være helt realistisk, ikke det jeg mener. Jeg kan være litt mer presis: Bond-filmene skal ligge et sted mellom fantasi og virkelighet – slik at man både kan kjenne seg igjen i universet og samtidig som filmene er eskapisme :) Dette er en svært vanskelig balansegang, ikke alltid Bond-skaperne lykkes. Noen ganger, som for eksempel med «Moonraker» og «Die Another Day», blir det etter min smk altfor virkelighetsfjernt og tøysete (selv om jeg, i lihet med resten av Bond-filmene, sikkert har sett disse minst 15-20 ganger).

    Solace er en veldig Bourne-aktig Bond-film. Ingen tvil om at denne er inspirert av Bourne-filmene. Men når det gjelder de øvrige Craig-filmene, er ikke disse så Bourne-aktige. I så måte er det interessant å legge merke til at de litt mer røffe actionscenene allerede var med i de første Bond-filmene. Da Martin Campbell og hans team koreograferte og designet actionsekvensene i «Casino Royale» hentet de inspirasjon fra særlig denne scenen:

    https://www.youtube.com/watch?v=3DrMdQhz53Q

  85. Morten Steingrimsen sier:

    Thor Joachim: Som alltid interessante og kloke tanker rundt filmmusikk :) Fantastisk kult med «A Fistful of Fantasies». En god avslutning på dagen.

  86. Geir J. Olsen sier:

    «selv om jeg, i lihet med resten av Bond-filmene, sikkert har sett disse minst FEMTEN-TYVE ganger» (Morten)

    Morten, jeg bøyer meg i nesegrus beundring!

    Og slåsskampen i FRWL er et prakteksempel og en sterk påminnelse på hvilken høy standard serien satte helt fra begynnelsen. Den er fortsatt å regne som en av de aller beste slåsskampene som er gjort på film, og et mesterstykke at de klarer å plassere to karakterer i en trang togkupé og likevel få et så intenst resultat og det for FEMTI ÅR siden. Screw you, Jason Bourne, you are and will always remain number TWO.

  87. Tobias Blakstad sier:

    Enig, enig, til dere over – og det var også hele poenget mitt: at i oppsummeringen av Craig-eraen må det lages et distinkt skille mellom Casino Royale/Skyfall og Quantum. Det er synd at to moderniserte, men fortsatt svært Bond-ishe fortellinger, hele tiden blir beskyldt for å danse Bourne-dansen, når det kun er Quantum som viser alle trinnene. Forhåpentligvis veit de siste Craig-filmene hvilken paraply de skal plassere seg under.

    Egentlig er hele Quantum-affæren helt merkelig og det virker som om produsentene, som viste modenhet og visjon pre-CR, begynte å vakle i sin desperasjon over å få ut en oppfølger brennkvikt. Resultatet var at de rett og slett ignorerte slutten av forrige film. Craig trasker altså opp grusveien til Mr. White’s mediterianske villa – og bokstavelig talt stadfester at nå er han «Bond. James Bond.» Den «vokse opp»-greia er ferdig. Han er 007. Istedenfor å følge den tråden sender Forster han ut på et bleikt, nitrist hevntokt som retroaktivt pisser på den slutten og sier «vent litt, Bond må bare gjøre dette først». Det gir ingen jævla mening!

    Kanskje, og bare kanskje, kunne denne monumentale avsporingen funket om det eksisterte et eller annet visjonært manus som var komplett før innspilling – (har du en spennende link Morten Steingrimsen?) eller om man hadde hyret inn en regissør med en viss tyngde – men som vi alle vet ble det det verste av to verdenener.

  88. Even G. Benestad sier:

    Det er litt feil å si at Marc Forster mangler tyngde som regissør. Han har laget noen bemerkelsesverdige filmer som blant annet Stranger Than Fiction og Monster’s Ball. Slik sett skulle man trodd at Forster ville utforske Bond som person fremfor å lage en actionfilmfarse. Allikevel valgte han det siste. Quantum of Solace er for øvrig ingen god actionfilm som noen her i forumet hevder. Uten Bondstempelet ville den trolig blitt skrevet av som et hinsides patetisk plagiat av Jason Bourne. Sam Mendes har i det minste kjørt konseptet tilbake på sporet, men jeg hadde trodd filmen skulle levere langt mer enn den gjorde.

  89. Morten Steingrimsen sier:

    Det står mer om det opprinnelige mnuset / storyen til Quantum i den meget superbe boken «The James Bond Archives», utgitt av TASCHEN. Her kommer det bl.a. frem at Quantum var ment mer som en direkte oppfølger til Casino. Faktisk var det meningen at Eva Green også skulle være med i Quntum; Hun skulle altså medvirke i flashbacks, og hun hadde faktisk også signert kontrakt. Men da Marc Forster kom inn i bildet, endret han hele manuset og historien til filmen. (spørsmålet som kan stilles i så måte er: Endret til hva? Slik historien ble, er det jo nesten umulig å beskrive den – såpass tynn).

    Apropos James Bond-bøker, har jeg nylig anskaffet meg «The Making of The Living Daylights,». En av de grundigste og beste Bond-bøkene jeg noensinne har lest. Fantastisk bra. Har visst om det fra før av, men i denne boken står det mer om Broccoli-familiens planer om å lage en prequel allerede i 1987. Et av de aller første utkastene til det som skulle bli «The Living Daylights», handlet om James Bond i begynnelsen av 20-årene og handlet om hvordan Bond ble 007-agent. Handlingen starten på begynnelsen av 1970-tllet. Men på et nokså seint tidspunkt i pre-produksjonen, bestemte imidlertid Broccoli seg for å skrinlegge planene – med den begrunnelse at datidens publikum ikke ønsket å se en uerfaren/ung James Bond. Han mente at Bond måtte fremstilles som en veteran, en karakter rundt 40-årene.

    Det som skjer videre i prosessen av «The Living Daylights», er også meget interessant: Pierce Brosnan ble castet som Bond.

    Broccoli hadde allerede lagt merke til han under innspillingen av «For Your Eyes Only» (1981), siden Brosnan var gift med Cassandra Harris (som altså spiller en av Bond-pikene i «For Your Eyes Only»). Men fordi det ble bestilt en ny sesong av «Remington Steele», var Brosnan bundet til serien – og ble tuvunget til å takke nei til Bond (Merk: Det var allerede tatt en rekke bilder av Brosnan som Bond, alt var klart til kunngjøring og pressekonferanse, men i siste liten ble det altså bestilt en ny seosng av «Remington Steele»). Og dermed var det Timothy Dalton som fikk rollen som Bond, istedet.

    Apropos Dalton: Det er jo litt delte meninger om han som Bond. Det er vel slik at de fleste føler at han aldri fikk det helt til, men tilhegerne vokser – år og for år. Noe av grunnen til at Dalton aldri helt ble anerkjent som Bond, tror jeg har noe å gjøre med at han kun fikk spille i 2 Bond-filmer. Både Connery og Moore fikk det skikkelig sin med sine 3.filmer, henholdsvis «Goldfinger» og «The Spy Who Loved Me». Veldig synd at Dalton aldri fikk muligheten til å spille i en 3.Bond-film, årsaken er at at EON i årene mello 1989 og 1995 var involvert i en konflikt vedrørende rettighetene til Bond. Men det som er interesant er at det ble skrevet et treatment av det som skulle bli den 3.Dalton-filmen, som man kan lese mer om her http://www.007.info/the-007-film-that-never-was-daltons-third-bond/

  90. Morten Steingrimsen sier:

    Merket det ble flere skrivefeil her, men det får gå.

    “The Making of The Living Daylights» kom ut i fjor – i forbindelse med jubileet, og er nå meget vanskelig å få tak i. Opplaget er nesten helt utsolgt. Så dersom man finner igjen et eller flere eksemplarer på Amazon, gjelder det å skynde seg. Svært grundig, informativt og med mange bilder aldri før publisert. Og selv for en Bond-nerd, byr denne boken på massevis av ny og spennende innsikt i det å lage en Bond-film. Anbafeles på det varmeste! :)

  91. Sigurd sier:

    Som en stor Bond-fan har jeg de siste årene sett at jeg i mange tilfeller går mot strømmen. Eller ikke forstår meg på andre Bond-fantaster.
    QoS må være den mest misforståtte Bondfilmen av dem alle. Den er langt ifra så dårlig som endel vil ha den til. Bare mål den opp mot DAD, DAF, TMWTGG.
    Det virker også som man får mindreverdighetskomplekser fordi James Bond lånte et par knep fra Bourne i QoS. Det er jo ikke akkurat nytt i JB serien. Star Wars, Miami Vice osv.

    Det som jeg finner mest fascinerende ved kritikken mot nettopp QoS er mangelen på Bond-referanser. Bortsett fra dama som blir dyppet i olje og tildels den lille hyllesten til TSWLM er de bare bedre skjult og flombelyst slik Skyfall har gjort det. En film som forøvrig er vanvittig overhypet og så (Bond)klisjefylt at den kommer tett opptil å bli en parodi til tider.
    Flere små scener i QoS har hentet inspirasjon fra mange av de eldste filmene. I tillegg spiller Daniel Craig James Bond slik James Bond i stor grad skal være etter min mening.

    QoS er langt fra den beste James Bond filmen. Plottet er så som så, men det er da ikke svakere enn Skyfalls. Der er plotthullene er så store at man kan plassere et par Moonraker-raketter i dem. Det er bra gjort i James Bonds univers. Og mangelen på Bond-referanser er vel et argument for dem som mener at pakken rundt James Bond er viktigere enn om James Bond oppfører seg som James Bond, noe han gjør i QoS.

  92. Tobias Blakstad sier:

    En Bond-film skal gjøre mer enn å referere til andre Bond-filmer, den skal føles som en Bond. Hva nøyaktig som fremproduserer denne følelsen varierer jo selvsagt fra person til person – men tror både nerder og menigmann kan enes om at Bond er noe litt mer glamorøst, fargerikt og spektakulært enn den gjengse actionfilmen.

    Med QoS er jo denne glamoren skjært nesten helt bort for denne Bourne-estetikken – men enda verre; det vi faktisk får ville ikke nådd opp i Bourne-trilogien en gang. Det er en dårlig Bond-film, og er jeg snill: en temmelig middelmådig moderne actionfilm.

    Selvsagt kan man si at Quantum i det minste er bedre og mer seriøs enn den flåsete Die Another Day – som med sine Windows 98-tsunamier og fektende Madonnaer virket utdatert allerede da – men alt må sees i en kontekst, og konteksten her er jo Casino Royale som to år tidligere gjorde nesten alt rett og skapte enorm entusiasme. En sterk motsetning til DaD som haltet inn etter to temmelig likegyldige forsøk på 90-tallet.

    —- Jeg skulle gjerne lest originalmanuset til Quantum og drømt meg litt bort i hva den kunne ha vært, selv om jeg tror de fleste forsøk på en hevnfortelling ville rævkjørt den perfekte slutten på Bond 21.

  93. Knutsvik sier:

    Thor Joachim: sjølvsagt refererte eg til Adorno/Horkheimer og Frankfurterskolen då eg måtte forklare «kulturindusti»-omgrepet for Steingrimsen. han kjende ikkje til det. kven andre skulle eg referert til i den samanhengen?

    når det fyrst er sagt så har eg nytta den siste veka til å tenke grundig på kvifor ein regissør eg sjølv skulle likt å se lage ein ny Bond-film, og eg tenkte fyrst at ein ein-kamera produksjon av Aki Kaurismäki, Wim Wenders eller ein ung Herzog eller Fassbinder kunne vera litt hipt og ta Bond attende til dei europeiske røtene, men så hugsa eg at Europa er eit døyande kontinent, snart like daudt som Fassbinder sjølv, og slo det frå meg.

    framtida ligg i Asia. diverre kan eg ikkje så mykje om asiatisk film. sjølv om eg er ein stor Wong Kar Wai og John Woo entusiast, og har reist mykje til Hong Kong nettopp difor, så kjenner eg ikkje så mykje til taiwanesarane, koreanarane og thailendarane som eg les litt om her og der, også på Montages, men kva med SABU til dømes? Dangan Runner var ein knallfilm, og eg trur han kunne gjort mykje med James Bond. eller kanskje Shinya Tsukamoto? framsyninga av den fyrste Tetsuo-filmen var ein hit i Bergen Filmklubb i si tid!

    om ein vil gå for noko trygt og nordamerikansk så er Cronenberg, Lynch og Tarantino gode namn, men dei er kanskje litt for 80/90-tals?

  94. Morten Steingrimsen sier:

    Jeg har sett QUANTUM en rekke ganger og studert den nærmest frame by frame i ettertid, og personlig mener jeg fortsatt at filmen er den svakeste i serien. Min hovedinnvending er at det meste som kjennetegner Bond, er fjernet fra den filmen. Forster har ikke bevart elementene i en Bond-film. Rent estetisk sett, er det ikke mye som minner om en Bond-film – for å si det forsiktig. QUANTUM er ikke sofistikert. At QUANTUM ikke ble den filmen den var ment å være og at den hadde store mangler, har jo også produsentene og Craig innrømmet i ettertid.

    Når det gjelder plott og story i Bond-filmer, skal ikke disse være så fryktelig kompliserte (og det er det ikke nødvendigvis i SKYFALL heller). Men filmene må være en spennende fortalt og medrivende – og det mener jeg at Forster på ingen måte har klart. Slik jeg ser det, er QUANTUM en nokså kjedelig og uengasjerende film.

    Selv filmer som THE MAN WITH THE GOLDEN GUN og DIAMONDS ARE FORVER, fremstår som bedre filmer (men det igjen har kanskje med nostalgi og at filmene kan hevdes å ha kultkvaliteter).

    SKYFALL regnes som en av de mest kritikerroste Bond-filmene, og uten tvil den mest innbringende og mest populære Bond-filmen. Bare for å få frem hvor stor suksess filmen var, litt tørre fakta:

    – SKYFALL er Sony Pictures’ mest innbringende og mest sette og innbringende film noensinne.

    – Den mest populære MGM-filmen siden GONE WITH THE WIND (fra 1939)

    – Den mest innbringende og populære Bond-filmen noensinne i seriens historie (også mht at innspillingstallene til de andre Bond-filmene da er justert for inflasjon). Med en inntjening på 1108 millioner dollar, er SKYFALL filmhistoriens 007.mest innbringende film. Blant filmhistoriens største filmer, altså! Å klare det med en 2D-film i disse tider, er helt, helt utrolig. SKYFALL passerte inntjeningen til filmer som The Dark Knight Rises, Toy Story 3, Star Wars: Episode I – The Phantom Menace, The Dark Knight, Jurassic Park etc.

    – Satte rekorder i land etter land, for eksempel i Storbritannia der SKYFALL ble den mest populære filmen på britiske kinoer noensinne.

    – SKYFALL spilte inn nesten DOBBELT (!) så mye som CASINO ROYALE, som for noen år tilbake ble regnet som en megastor suksess.

    At såpass mange gamle og nye fans fant veien til kinosalene, viser ikke bare at Bond fortsatt er et meget populært populærkulturelt fenomen, men også at Bond er populær som aldri før.

    Som nevnt regnes SKYFALL som en av de mest kritikerroste / anerkjente Bond-filmen, men som med alle filmer ellers er det ikke alle som er like begeistret. Det er nesten umulig å lage en film som hundre prosent av publikummerne liker. Men selv jeg, som liker filmem veldig godt, synes ikke den er helt feilfri eller helt perfekt (for eksempel hadde jeg ønsket en litt større actionsekvens midtveis i filmen; T-banesekvensen kunne med hell vært større og enda mer prangende) . Jeg har filmen på min topp 5-liste, men det er nok andre Bond-filmer som ligger over den. Men alt i alt har SKYFALL såpass mange gode ting ved seg og klarte å skape en stor begeistring hos meg, og jeg fikk stor tilfredsstillelse ved å se filmen. Tiden vil vise om SKYFALL blir en klassiker.

    Jeg synes uansett det er utrolig gledelig at det er såpass mye engasjement og diskuson rundt filmene/fenomenet, noe kommentarene her på Montages også viser. At det er uenighet om hvilke Bond-filmer som er best eller dårligst, viser jo bare stort engasjement – og det er jo aldeles fantastisk :)

    Synes for øvrig det er artig at man har så mange forskjellige Bond-favoritter. Noen liker de mest ikoniske filmene som GOLDFINGER og FROM RUSSIA WITH LOVE, mens andre fremhever filmer som A VIEW TO A KILL og OCTOPUSSY. Selv om jeg har mine favoritter, finner jeg store og små gleder i hver eneste Bond-film (med unntak av QUANTUM, selv om den har enkelte gode sekvenser, for eksempel operasekvensner som er godt satt sammen/klippet) og ser dem titt og ofte.

    Til slutt i denne kommentaren: Til tross for at SKYFALL ble en stor suksess (i tillegg på kino: Oscar-priser, BAFTA, Goden Globe og andre utmerkelser), er det nok dessverre slik at denne filmserien fortsatt ikke er helt anerkjent der ute. Det er dessverre noen «filmsnobber» (i mangel av et bedre ord) der ute som ikke anerkjenner filmene og som ikke finner særlig kvaliteter i disse filmene. Selv elsker jeg arthousefilm – filmelsker som jeg er (alt fra Roy Andersson, Alejandro Jodorowsky, Ingmar Bergman, Federico Fellini, Michelangelo Antonioni, Wong Kar-wai, Gaspar Noé, Michael Haneke, Ulrich Seidl, etc. etc. etc.), men setter også veldig stor og vel så stor pris på Bond-filmene. Men dette er et omfattende tema og handler mye om smak og høyverdig versus lavkultur.

    Men i forhold til neste film: Hvordan skal Bond nr. 24 overgå de foregående Bond-filmene? Er det noe dere har savnet, som dere ønsker at er med i Bond 24?

    PS Knutsvik: Jeg kjenner til “kulturindusti”-begrepet :)

  95. Morten Steingrimsen sier:

    Er for øvrig enig med Even at det er litt feil å si Marc Forster mangler tyngde som regissør. Jeg synes han imponerte med Stranger Than Fiction og Monster’s Ball, to filmer som jeg synes er nokså interessante og gode. Men han har liten eller ingen forståese for action.

  96. Morten Steingrimsen sier:

    I forbindelse med Norgespremieren på Quantum of Solace, var jeg så heldig å få muligheten til å intervjue Marc Forster (og Olga Kurylenko) om filmen. En veldig hyggelig, jordnær og avslappet person. Han var dog sliten etter en lang pressetur verden rundt, men han snakket engasjerende om filmen.

    Sett i ettertid burde jeg kanskje ha stilt han kritiske spørsmål, men av ren høflighet kunne jeg ikke gjøre det. Men uten at jeg spurte om det, var han ærlig og sa at han i utgangspunktet ikke ønsket å lage en Bond-film. Han var heller ingen Bond-fan, fortalte han, og sa at det tok litt tid før produsentene fikk overbevist han. Forster gjorde også et stort poeng ut av at han fikk frie tøyler.

    Han fortalte at han ikke først og fremst hentet inspirasjon fra Bond-filmene, men fra Hitchcock-filmer som North By Northwest (1959) og The Man Who Knew Too Much (1956), psykologiske thrillere og konspirasjonsfilmer fra 1970-tallet som The Parallax View (1974).

  97. Even G. Benestad sier:

    Dette er en helt fantastisk tråd! Hvorfor Marc Forster ble plukket som regissør til en James Bond er egentlig «stranger than fiction». At han fikk frie tøyler er enda mer merkelig. Uansett tenkte jeg å trekke frem Diamonds Are Forever som blir puttet inn i båsen av ikke så bra James Bond filmer i tråden her. Personlig synes jeg det er en av de morsomste i serien. Scenen hvor Bond spurter inn på settet til månelandingen er helt hysterisk.

  98. Sigurd sier:

    At Skyfall har spilt inn mest penger og er en kritikerrost film betyr ikke at den står seg som en av de bedre James Bond filmene om noen år. Min personlig favoritt OHMSS ble vel ikke kritikerrost da den kom, men er vel ansett for å være en av de absolutt beste James Bond filmene i dag.

    Det er smak og behag, men for meg er QoS en helt kurant James Bond film som dessverre er noe for kort. Men at den mangler «glamour» og ikke er «sofistikert» (om man kan bruke et slikt ord om en Bond film) er jeg uenig i. Personlig føler jeg ikke at Bond-følelsen er borte i den filmen.

  99. Tobias Blakstad sier:

    — Hvordan Bond 24 kan overgå de andre?

    Vel, manus, manus, manus. Historien i Skyfall haltet i viktige deler. Silva ville bli fanget? Spar meg! Det så jeg i Avengers, TDK, Rises! Hacking? Det er actionfilmens svar på magi, og er en kjip snarvei for en forfatter som sliter med å holde heltene unna skurkene.

    Hold for all del på Skyfall’s klassiske, anti-kaotiske tilnærming til film. Etter Quantum var det herlig å se banale ting som hvem som slår hvem, hvem som skøyt hvor. Det var deilig å få tid til å trekke inn de nydelige omgivelsene. Hong Kong var hypnotiserende! Skottland var trolskt!

    Pluss: Hvis manusforfatter Logan flørter med en spennende idé – forplikt deg til den hele veien! Altfor mange Bondfilmer har sveivet innom gode ideer og konsepter, men ikke klart å følge de hele veien. Jeg tenker på Bond vs Scaramanga i TMWTGG, Bond som «dør» i Skyfall, Bond i fangenskap i DAD. Gode steder å stake ut kursen fra, men som blir viftet unna på en litt uforståelig måte seinere i filmene.

    Ellers vil jeg ikke forvente meg så mye. Det var alle disse kjipe forventningene om hva som måtte være Bond som gjorde serien litt traurig til tider.

    Jeg har – med den høye registandarden Mendes satte, Purvis & Wade ute av franchisen og Craigs eierskap på rollen – stor tro på at Bond 24 vil overgå dem alle.

  100. Even G. Benestad sier:

    Jeg tror det største problemet med eksempelvis Skyfall er at Bond myten blir plukket fra hverandre. Hovedpersonen skal transformeres om til en helt som passer med tiden. Det er som den unge Q poengterer. Det er slutt på penner som eksploderer. Dessverre er det i akkurat det landet James Bond skal være. Penner skal eksplodere! Derfor blir Skyfall en ganske håpløs hybrid i mine øyne. Samtidig som den skal passe på at universet er konsistent skal den også ta det med inn i de kravene publikum stiller til den moderne helten. Det blir litt av alt. Slik sett føles det som om hele konseptet går i oppløsning.

    James Bond er en karakter som slipper unna med alt. Uansett hvor urimelig det virker. Det har ingenting med det virkelige liv å gjøre. Kort sagt er det snakk om tegneserielandet. Et land som ikke passer med tiden.

    The Spy Who Loved Me kaster ut den ene sinnssyke ideen etter den andre. Vi er i eventyrland. En drøm. En myte. Det handler ikke om å følge logikk, men snarere kose seg i galskapen.

    Kanskje er det slik at Bond rett og slett ikke kan eksistere i den tiden vi faktisk lever i. Det er trist.

  101. Geir J. Olsen sier:

    Trist :(

    Er enig med deg om at Diamonds Are Forever er en veldig undervurdert Bond. Synes den er veldig tøff og jeg digger stemningen og tonen filmen setter, og tittellåta er nydelig.

  102. Morten Steingrimsen sier:

    Sigurd: Til det du skriver: «At Skyfall har spilt inn mest penger og er en kritikerrost film betyr ikke at den står seg som en av de bedre James Bond filmene om noen år.» Derfor jeg skrev at tiden vil vise om den blir stående igjen klassiker. Jeg legger på ingen måte skjul på at jeg synes filmen er veldig god og jeg fikk en veldig god filmopplevelse (så den over 10 ganger på kino). Det skal også legges til at jeg fra før av er stor tilhenger av Mendes’ sine filmer, så dette er også en av mange faktorer som spilte inn.

    Grunnen til at jeg trakk inn dette med tall og besøk i forbindelse med Skyfall, hadde først og fremst å gjøre med at det jeg synes det er så gøy og aldeles fantastisk at Bond fortsatt er så ekstremt populært – til de grader. At Skyfall ble en såpass stor suksess på kinoene (og nå på videogram – her slår den også alle tenkelige rekorder), viser at Mendes fikk til et eller annet med filmen som gjorde at den nådde så bredt ut. Mange har forsøkt å analysere hvorfor filmen nådde så bredt ut, og det er uten tvil mange grunner (i tillegg til den omfattende markedsføringen). Selv tror jeg det har mye å gjøre med at filmen kombinerer det beste av de eldre Bond-filmene og de nye Craig-filmene. Det beste fra to verdener, om man vil. Slutten på Skyfall antyder jo at vi nå er tilbake i den mer klassiske Bond-filmen, så det blir spennende å se hvordan neste Bond-film blir.

    Interessant med OHMSS, også en av mine favoritt-Bond-filmer :D

    George Lazenbys eneste film har dessverre fått en ufortjent rykte som en av de svakeste Bond-filmene. Men den får heldigvis stadig flere fans. Blant dem som er veldig begeistret for filmen, er som kjent Christoper Nolan. Han har til og med har utropt den til en av sine favorittfilmer. Nolans begeistring og beundring for On Her Majestys Secret Service kommer godt til uttrykk i avslutningssekvensen i Inception (2010), som fremstår som en åpenbar hyllest til denne Bond-filmen.

    Selv om On Her Majestys Secret Service er laget for nesten 45 år siden, har den holdt seg forbausende godt. Actionsekvensene er uten tvil blant de mest spektakulære, farligste og halsbrekkende noensinne festet til filmrullen. Den dag i dag meget imponerende. Filmens second unit-regissør var ingen ringere enn John Glen, som senere skulle regissere alle Bond-filmene på 1980-tallet. Dét var en regissør som forstod seg på James Bond-universet og kunne lage solid actionfilm. Vet dere for øvrig hvordan man klarte å få filmet alle de spektakulære skisekvensene? Fotografen John Jordan hang i en slags trapese fra et helikopter. Sjekk denne dokumentaren (som også er en del av ekstramaterialet på DVD-en og Blu-ray-en) 1:34 inn i klippet: http://www.youtube.com/watch?v=EQTz5e8LHKQ

    John Jordan er en av mange stuntmenn som har risikert livet sitt for å fange noe helt unikt til filmrullen på Bond-filmene. (i løpet av serien har dessverre også noen stuntmenn mistet livet).

    Lazenby har måttet tåle mye kritikk for sin tolkning av James Bond. Jeg vil på ingen måte hevde at han er blant de beste skuespillerne, for å si det slik, men det er viktig å huske på at dette faktisk var hans spillefilmdebut. Det tatt i betraktning, gjør han en imponerende innsats. Han får frem en sårbarhet og en menneskelighet hos Bond-karakteren. Lazenby fungerer også svært godt i actionsekvensene.

    Filmens regissør Peter Hunt, som tidligere hadde klippet og vært second unit-regissør på Bond-filmene til da, imponerer stort som regissør. On Her Majesty’s Secret Service var hans regidebut, men han har en stødig hånd og vet hva som skal til for å lage en Bond-film av ypperste klasse. At Hunts Bond-film var såpass velykket, tror jeg har mye å gjøre med at han kjente Bond-universet så godt og at det litterære forelegget var veldig solid.

    —-

    Det som er interessant med Bond-filmer og hvordan de har blitt mottatt av filmkritikerne gjennom tidene, er at de aldri fått noen helslakt. Generelt sett har filmene fått blandet kritikk, men med Craigs filmer har prosenten av gode kritikker økt.

    —-

    Hva synes dere for øvrig om Licence to Kill? Tidligere har jeg skrevet dette om mitt syn om filmen, men interessant å høre hva andre mener om denne filmen.

    «Så kan man selvfølgelig også diskutere hvorvidt “Licence to Kill” faktisk er en av de svakeste filmene i serien, og hvorvidt det er en god actionfilm i seg. Bond-fansen er jo mildt sagt delt når det gjelder denne filmen, og har et slags elsk/hat-forhold til filmen. Selv har jeg et litt ambivalent forhold til filmen. Inntrykket mitt er at folkene bak filmen – regissør John Glen samt produsentene Albert R. Broccoli og Michael G. Wilson – ville forsøke å lage en veldig tidsriktig tøff/brutal/voldelig/realistisk film – litt i samme ånd som Rambo/Scarface/Die Hard (Michael Kamen har for øvrig laget soundtracket til LTK). De har også uten tvil hentet mye inspirasjon fra “Miami Vice”, som jo herjet på den tiden; filmen foregår jo i en verden som egentlig tilhører tv-serien (dvs. kokainsmugling og narkobaroner). For å sitere Fredrik Wandrup i en bok om Bond: “Igjen lager John Glen en film som både er kompetent, energisk og spennende, men den er for fjernt fra de internasjonale intrigenes univers til å være en skikkelig James Bond-film. Veien til kokainbaronens hovedkvarter var en blindgate.” Dette er jeg enig han med. Jeg synes også at Timothy Dalton virkelig får vist frem og definert sin type Bond-karakter med denne filmen, noe han ikke i like stor grad klarte i “The Living Daylights” (1987). Også har “Licence to Kill” noen actionsekvenser, blant annet tankbilsekvensen på slutten (wow!), som unektelig er en av 1980-tallets mest spektakulære og eksplosive sekvenser – som den dag i dag fortsatt er helt, helt utrolig og har holdt seg ekstremt godt:)»

  103. Morten Steingrimsen sier:

    Jeg ønsker som nevnt gjerne David Fincher som regissør for den neste Bond-filmen. Nylig oppdaget jeg musikkvideoen «Suit & Tie» (som ble sluppet i januar i år), regissert av David Fincher. Jeg er ingen stor fan av Justin Timberlake, men selve musikkvideoen synes jeg er veldig stilig, elegant, lekker og delikat. Den gir meg en skikkelig sexy 1960-talls Bond vibe. Jeg blir bare mer og mer sikker på Fincher ville klart å bestå Bond-oppgaven med glans.

    http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=IsUsVbTj2AY

    Vet noen om det er Jeff Cronenweth som har foto på musikkvideoen?

  104. Morten Steingrimsen sier:

    Jeg kan ha nevnt det før, men det som er interessant med den neste Bond-filmen er at den skrives alene av John Logan – og hans favoritt-Bond-film er Diamonds Are Forever. Dette var også den aller første Bond-filmen han så, han husker den dag i dag veldig godt (ikke rart, da den jo ha så utrolig mange minneverdige øyeblikk og karakterer: De homofile leiemorderne Mr. Wint og Mr. Kidd, Bambi og Thumper, Plenty O’Toole etc.)

    Fantastisk dersom Logan får til noen like minneverdige øyeblikk som i denne filmen.

  105. Morten Steingrimsen sier:

    Even: I forhold til det du skriver om Skyfall, så har du noen gode poenger og kan skjønne det.

    Min yndlingsfilm er The Spy Who Loved Me, så hvis man kan lage en like fantastisk / eventyraktig Bond-film neste gang, gjerne for min del.

    Samtidig liker jeg retningen serien er i. Vet Bond-produsentene er livredde for å lage en Bond-film som fremstår som en pastisj / parodi, noe som kan likne på Austin Powers-filmene. Jeg kan forstår hvordan de tenker. Wilson og Broccoli har jo også uttalt at 11.september førte til at retningen på serien måtte forandres, siden filmene reflekterer samtiden. Å følge opp i samme fantasti-spor som Die Another Day (ispalass, usynlig bil, surfing etc), var vanskelig etter 11.september. De måtte legge om kursen; til en alvorlig og virkelighetsnær retning.

    Når det er sagt, er jo Die Another Day virkelig en over-the-top-film – selv i Bond-sammenheng (litt på samme måte som Moonraker var i sin, uten sammenlikning for øvrig).

    Jeg tror det er mulig å lage en Craig-film, som er i samme landskap som The Spy Who Loved Me og You Only Live Twice. Og Craig har til dels ytret ønske om det. I forbindelse med promoteringen av Skyfall, uttalte Craig sitt ønske for neste Bond-film: «I want an exploding volcano with a base underneath it». (Craig er veldig involvert i manusene til Bond-filmene, kommer med innspill og tilbakemeldinger på et tidlig tidspunkt, til orientering).

  106. Morten Steingrimsen sier:

    En annen ting: Jeg har i lengre tid tenkt på å få til en visning av en Bond-film / Bond-temakveld på Cinemateket. Foreløpig ingen konkrete planer.

    Men det hadde vært kanon å få til dette i løpet av året en gang, i forbindelse med James Bonds 60 års jubileum i år (den første Bond-romanen, Casino Royale, kom som kjent ut i 1953).

    I tillegg til å vise en av Bond-filmene, kunne man kanskje fått til en paneldebatt i forkant av visningen – med noen filmkritikere, fans etc.

    Ønsket er å vise THE LIVING DAYLIGHTS fra 1987. Bakgrunnen for det valget er følgende:

    1) En rekke Fleming-elementer, som gjør den relevant for jubileet

    2) Den mest «norske» Bond-filmen, siden tittellåten er ved a-ha og – ikke så kjent – den norskættede piken Karen Seeberg har en rolle i filmen. Det er dog kun snakk om en en bitteliten rolle i The Living Daylights, men like interessant for det. Hun var med på markedsføringen og gjorde PR for filmen her hjemme, i forbindelse med kinopremieren. Siden har vi ikke hørt så mye fra henne, men hun ga ut en musikksingle i samme tidsrom. Både a-ha og Seeberg måtte selvsagt inviteres.

    3) Finnes en nyrestaurert, digital kopi av denne finnes.

    Meningen med et slikt arrangement er å ta Bond-filmene på alvor som film og forsøke å sette det i en kontekst, si litt om hva Bond-filmen har betydd rent filmhistorisk, kanskje problematisere fremstillingen av kvinnekarakteren i filmene (er det slik at Bond-kvinnene kun er bimboer, eller er det rett og slett slik at kvinnene er sterke/selvstendige og representerte noe nytt?), hva er de ulike paneldeltakernes Bond-favoritter og hvorfor etc etc. Dette er bare noen forslag, mye å ta tak i.

    Hva synes dere om et slikt arrangement? Har det noe for seg?

  107. Morten Steingrimsen sier:

    I forbindelse med at Diamonds Are Forever ble nevnt her: Tom Mankiewicz som var med å skrive Bond-filmene fra og med Diamonds Are Forever til og med The Man With The Golden Gun (Han deltok også i manusarbeidet på filmene The Spy Who Loved Me og Moonraker, selv om han ike fikk navnet sitt oppført), var en manusforfatter med mange gode ideer og rik fantasi. De Bond-filmene han skrev, er nok seriens mest humørfylte – på godt og vondt.

    Han jobbet også med Superman-filmene. I tillegg til Bond og Superman, har han fungert som «Script Doctor» på en rekke filmer.

    Han var sønnen til ingen ringere enn Joseph L. Mankiewicz (All About Eve, Guys and Dolls, Cleopatra med flere).

    Han gikk dessverre bort i 2010, men i fjor kom biografien «My Life as a Mankiewicz» – som jeg virkelig anbefaler :) Meget interessant å lese. http://www.amazon.com/My-Life-Mankiewicz-Insiders-Hollywood/dp/0813136059

  108. Morten Steingrimsen sier:

    Et minne jeg for øvrig kom på nå: Husker hvordan jeg opplevde MOONRAKER for aller første gang; Synes filmen til tider var skummel og ekkel, og mange av karakterene var så kalde og kyniske. Følte også at av flere av sekvensene i filmen var på grensen til skrekkfilm, for eksempel sekvensen der Bond-piken Corinne Dufour (som er Drax’ personlige assistent og pilot) blir drept av to blodtørstige Doberman-hunder. Utrolig brutal og grusom død: http://www.youtube.com/watch?v=PasdxEYHhMo
    Mulig det bare er meg, men synes denne korte sekvensen gir meg en litt Dario Argento-feeling.

    Anaconda-scenen synes jeg også var veldig ekkel da jeg så filmen første gang, 6:15 inn i klippet: http://www.youtube.com/watch?v=MyZYTB_5nY8

    Min første opplevelse av MOONRAKER var altså at den ikke var så humoristisk. I ettertid har jeg sett filmen mange, mange ganger – og helt klart en film med mange humoristiske øykeblikk, men ikke bare det – også en alvorig tone.

  109. Morten Steingrimsen sier:

    Tobias Blakstad: Jeg synes du har veldig godt poeng i forhold til det du sier om at hvis manusforfatter Logan flørter med en spennende idé, så er det viktig at han forplikt seg til det hele veien.

    Interessant det med manusene til Bond-filmene. Det er dessverre slik at mange av Bond-manusene ikke er gode nok / eller hvert fall har forbedringspotensiale og mange «plotthull» som kunne vært unngått. Håper derfor at Logan denne gangen klarer å lage et veldig helhetlig Bond-manus, som også er fortalt veldig spennende. Spenningsmomentet er jo ikke hvorvidt Bond overlever eller ei, men snarere hva det er som er skurkens plan og motiv.

    Noe av det jeg har savnet med Bond-filmene de siste årene, men som heldigvis var tilbake i Skyfall (men som det kunne vært enda mer av i Mendes’ Bond-film), er Bond som detektiv – at han snuser rundt: Rett og slett agentarbeid. Det å gjøre spionrelaterte ting. Håper det blir mer av dette i neste Bond-film.

    Håper også at Logan studerer Alfred Hitchcock og måten han holdt tilbake en del informasjon overfor tilskueren, til siste minutt. Med det menes altså at avsløringen på gåten / mysteriet kommer til slutt. Og denne fortellermåten, har jo flere av de klassiske Bond-filmene benyttet seg av – det er ikke før slutten skurken forteller «Before you die, Mr. Bond»-talen og forteller hans store plan.

    Å studere Hitchcock i forbindelse med å skrive et Bond-manus, bør være ganske naturlig – siden flere Hitchcock-filmer, og særlig North by Northwest (1959), var en forøper til Bond-filmene. Cary Grant er jo tidvis veldig Bond-aktig i North by Northwest. Elegant.

  110. Morten Steingrimsen sier:

    Logan har for øvrig litt å leve opp til i forhold til måten de onde dør på. http://www.youtube.com/watch?v=_oX0jsp_aKg

  111. Geir J. Olsen sier:

    (sitat) «George Lazenbys eneste film har dessverre fått en ufortjent rykte som en av de svakeste Bond-filmene.» (sitat slutt)

    Snodig. Alt jeg har lest osv fra andre eldre Bond-fanatikere når jeg vokste opp var at OHMSS var å regne som en av de absolutt beste Bond-filmene, men at det derimot er Lazenby selv som kanskje fikk mye pepper. Filmen i seg selv er jo episk på nesten alle områder, helt opp til den sjokkerende avslutningen, fortsatt den sterkeste slutten i noen Bond-film noensinne.

  112. Morten Steingrimsen sier:

    Ja, kan utdype: Blant (det meste av) Bond-fansen/fanatikerne er selvsagt OHMSS nå regnet som en av de store favorittere. Det jeg mente var at blant det mer generelt filminteressete publikumet, har ikke denne filmen stått høyt i kurs (i likhet med en del andre Bond-titler) – men det er heldigvis nå i ferd med å endre seg :) At for eks. Nolan utroper denne til en av sine favoritt-filmer, tror jeg kan gjøre sitt at flere ser filmen med nye øyne og revurderer den. Kunne ikke vært mer enig med deg mht til at filmen er episk på nesten alle områder.

    Selv mener jeg også at filmen nå bør inkluderes på listen(e) over de 100 beste britiske filmene. For eksempel laget Time Out i 2011 en liste over de 100 beste britiske filmene. På denne listen var det bare (så vidt jeg kan se) én Bond-film som kom med, nemlig Dr. No. Helt klart veldig hard konkurranse – og britisk filmhistorie er jo full av virkelig store og knallgode filmer, men OHMSS mener jeg tilhører de britiske filmklassikerne fra 1960-tallet – så den burde blitt inkludert på denne og andre tilsvarende kåringer. Dog ikke helt på toppen av listen, men et eller annet sted på listen burde OHMSS vært inkludert.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Time_Out_100_best_British_films

    Generelt opplever jeg at det er viet liten plass til James Bond-filmene i bøker om britisk filmhistorie, dog med enkelte unntak (vel å merke). Bond-filmene har betydd mye for britisk filmindustri, så jeg finner det merkelig at det er viet såpass liten plass til denne serien. Men det kan jo kanskje skyldes at Bond-filmene på sett og vis blir oppfattet som mer internasjonale filmer enn rent britiske?

    Videre litt om mine ønsker mht til den neste Bond-filmen: Jeg tror det er mulig å lage en Bond-film et steg bort fra den mer realistiske / mer jordnære retningen som serien nå befinner seg. Det finnes jo flere eksempler på Bond-filmer som er veldig eventyraktige, men som også rotfestet i virkeligheten. For eks. The Living Daylights, Goldeneye og OHMSS. Tre filmer jeg håper Logan tar en ekstra titt på.

  113. Geir J. Olsen sier:

    Bond blir behandlet som bastarden av britisk filmindustri, når «historikerne» og «ekspertene» skal uttale seg, noe som bare er fjollete. «Dr No» er jo ikke en gang den beste Bond-filmen, selv om den startet hele ballet. Etter min mening er vel kanskje «Goldfinger» den «beste» og viktigste på mange måter. Der kom liksom Bond-formelen på plass. Den beste når det gjelder pur skamløs – og episk – eskapisme derimot, «The Spy Who Loved Me».

  114. Morten Steingrimsen sier:

    Kanskje ikke så mange som er så opptatt av det, men for de av dere som er interessert i å legge merke til den norskættede piken Karen Seeberg i The Living Daylights – så medvirker hun i en av sekvensene som foregår i Tanger, Marokko. Det er virkelig snakk om en «brief appearance» – kun noen få sekunder, men som norsk Bond-nerd så er det selvfølgelig gøy at en norskætted pike er med i denne Bond-filmen :)

    Ved siden av Julie Ege (som hadde en «brief appearance» i OHMSS), kommer altså to av Bond-pikene (hvis vi legger godviljen til og karaktiserer de karakterene de spiller, for det) fra Norge.

    Selv synes jeg det er litt artig å tenke på at den første som spilte James Bond ikke var Sean Connery, men norsk-amerikanske Barry Nelson (1917-2007) i TV-filmen «Casino Royale» (1954). Nelsons mest kjente rolle noensinne, er vel rollen som hotelldirektør i The Shining. Utover det, spilte han for det meste i mindre kjente filmer og TV-serier.

    Mulig dette er gammelt nytt for en del, men opprinnelig var det meningen at The Spy Who Loved Me (1977) delvis skulle foregå i Norge. I et av de første manusutkastene hadde skurken / terroristgrupperingen hovedkvarteret sitt inne i en norsk fjord. Dessverre ble ble ideen forkastet.

    Men to andre Bond-filmer er utrolig nok spilt inn i Norge:

    Både You Only Live Twice og Die Another Day er spilt inn i Norge, henholdsvis i Tjøme (Radiostasjonen på Mågerø, med Oslofjorden i bakgrunnen, er ment å fremstille et slags hemmelig hovedkvarter i nord) og Svalbard (kun snakk bakgrunnsbilder, ble brukt som bakgrunn til den beryktede surfescenen).

    Finnes også en del andre nerdete, morsomme og mindre kjente norske forbindelser til Bond-filmene (et av mange eksempler i så måte: stetoskopet Bonds lege bruker i Die Another Day er norskprodusert, og filmselskapet importerte også norsk gran til Die Another Day – til en av scenene som foregår på Island).

    Så noen forbindelser har i det minste Norge til James Bond, selv om danskene og svenskene har med å skryte av (for eks er jo rekken av svenske skuespillere som medvirker i Bond-filmene etter hvert blitt lang; Britt Ekland, Izabella Scorupco, Maud Adams, Ola Rapace, Jens Hultén, Dolph Lundgren, Kristina Wayborn og Anne Lonnberg. Legg også merke til at Eva Green har en svensk-fransk far, men jeg valgte altså å ikke inkludere henne på denne listen. Valgte heller ikke å ha med stuntmannen Lars Lundgren – da han ikke først og fremst er skuespiller, selv om han spiller «Probe Operator» i Licence to Kill).

  115. Geir J. Olsen sier:

    YOU GLORIOUS NERD!!!

  116. Morten Steingrimsen sier:

    Ja, hehe :) Man må jo nesten bidra til å formidle interessante historier og nerde-fakta knyttet til Bond-filmene. Også er det jo ekstra hyggelig når det er mange andre Bond-nerder å samtale med, også :)

  117. Morten Steingrimsen sier:

    Even B: Hvis du hadde fått i oppgave å lage den neste Bond-filmen, hvordan ville den blitt tror du?

  118. Even G. Benestad sier:

    Haha… Det hadde vært noe!

    Bare tenk på det pressestyret som hadde blåst opp verden rundt når Broccolikonsernet hadde annonsert at de hadde valgt en eksentrisk norsk dokumentarfilmskaper med titler som Alt om min far og Pushwagner bak seg. Trolig ville de tenkt at det hadde rablet for hele gjengen.

    Uansett!

    Jeg hadde neppe insistert på surrealistiske tablåer og frenetisk håndholdte sekvenser filmet i sort-hvitt:).

    Min drømmebond hadde vært å ta tilbake noe av klassen og de gamle faktene til karakteren samtidig som jeg ville fortsette å utforske psyken uten at det ville styrt selve plottet, men det ville selvsagt gjøre Bond mer sårbar ovenfor de menneskene han har ansvar for. Altså la det koste litt mer når det smeller uten at det ender med hevn.

    Selvsagt ville jeg hatt tøffe biler og «gadgets» produsert av en oppgitt Q.

    Skurken Sam Mendes har valgt seg i Skyfall er bra!
    En slik skurk med et mindre personlig vendetta som også blir introdusert tidligere hadde vært å foretrekke.

    En megaloman skurk! Selvsagt!!! Spectre kanskje. En moderne Blofeld…

    Viktigst av alt er at jeg ville hatt en skijakt mer spektakulær enn den i For Your Eyes Only.

    En slow motion sekvens hvor James Bond skyter med UZI hadde vært stas.

    Yes!

  119. Morten Steingrimsen sier:

    Tøft! Dette hadde vært noe :) Tror det kunne vært riktig :)

  120. Morten Steingrimsen sier:

    Nå som Mendes har takket nei, svirrer ryktene om hvem den neste Bond-regissøren blir.

    EON skal allerede ha sendt ut en slags, uformell henvendelse til potensielle Bond-regissører – for først og fremst i det hele tatt finne ut om de er ledige. En av de regissørene som skal ha blitt spurt, er Danny Boyle. Kanskje ingen stor overraskelse at Boyle er spurt, da han er Bond-fan (for eks: Som ung leste han Fleming-bøkene igjen og igjen, og laget jo til og med en egen Bond-kortfilmen i forbindelse med sommer-OL i London, og dessuten såklart en interessant og anerkjent, britisk registemme).

    Mange journalister er nysgjerrige. I forbindelse med press junkets på hans nye film, får han spørsmålet om Bond – men av hans sitater å tolke, er det lite som tyder på at han ønsker å regissere en Bond-film. Han mener at slike storfilmen ikke er en type film han vil kunne mestre, selv om han liker storfilmer som Bond.

    Rykende ferskt intervju hos Hollywood Reporter:

    http://www.hollywoodreporter.com/news/danny-boyle-a-trainspotting-sequel-432665

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>