
Månedens komponist
David Arnold
Navn: David Arnold
Født: 23. januar, 1962
Aktuell med: Legenden om Narnia: Reisen til det Ytterste Hav, Morning Glory
Hvem?: British musiker og komponist. Fikk sin debut med studiekameraten Danny Cannons film Young Americans (1993), hvor han også skrev den kjente Björk-sangen Play Dead. Slo for alvor gjennom med Roland Emmerichs to sci fi-opus Stargate (1994) og Independence Day (1996); den siste fikk han sågar en Grammy for. Etter å ha gitt ut konseptalbumet Shaken and Stirred (1997) med en rekke coverversjoner av de kjente James Bond-låtene, skal han angivelig ha imponert Bond-komponist John Barry så mye at han ble anbefalt av legenden selv til Tomorrow Never Dies (1997). Han har siden skrevet musikken til de 5 siste filmene, og er også allerede hyret inn til neste.
Thor Joachims vurdering: Jeg ble først kjent med Arnold via Stargate (1994). Jeg ante ikke den gangen at det skulle bli en stor franchise, men filmen og musikken falt umiddelbart i smak. Det var storslått og ’spacey’, med masse musikalske gimmicker fra science fiction-sjangeren. Men det som først og fremst slo meg var den egyptiske/midtøsten-aktige harmonikken han benyttet seg av – dramatiske mollakkorder understøttet av diverse eksotiske innslag. Det var kanskje ikke så spesielt med tanke på at filmen i stor grad handler om en slags alternativ verdenshistorie som kombinerer romvesener med pyramider og faraoer, men det besynderlige er at Arnold har brukt – og bruker – det samme tonespråket i sine andre orkesterbaserte verker, også Independence Day og Bond-filmene. Det er på mange måter hans gjenkjennelige lydbilde, uavhengig av hva filmen handler om.
Tidvis synes jeg nok Arnold blir litt for bombastisk. I actionmusikken er det som regel en tett, kompakt vegg av frenetiske messingblåsere og perkusjon som rett og slett blir slitsom i lengden, særlig i filmer som Independence Day (1996), Godzilla (1998), The Musketeer (2001) og Bond-filmer som The World is Not Enough (1999) og Die Another Day (2002). Mye av dette kan riktignok kreditteres orkestrator Nicholas Dodd, som har en helt særegen, kraftfull måte å orkestrere på og som ofte nesten får en egen identitet i seg selv. Dette har også vært en kilde til kontrovers, ettersom Dodds bidrag ofte har blitt overvurdert til å utgjøre faktisk komposisjon. Men en av Arnolds store styrker er evnen til å lage minneverdige temaer og melodier, og å være i synk med ulike populærmusikalske uttrykksformer – som Isaac Hayes-kanaliseringen i nyinnspillingen av Shaft (2000) eller bruken av elektronika-gruppen The Propellerheads i Tomorrow Never Dies (1997). David Arnold er på mange en naturlig forlengelse av den ny-klassiske stilen, i tradisjon med folk som John Williams, John Barry og James Horner – men med enda litt mer moderne tilsnitt, og dermed blir det vanskelig å ikke like ham.
For Legenden om Narnia: Reisen til det Ytterste Hav understreker han nok en gang denne posisjonen. Det er et klassisk fantasy-partitur som symfoniske filmmusikk-fans lett kan forelske seg i. Der Harry Gregson-Williams’ musikk for de to foregående filmene i serien baserte seg mer på Hans Zimmers lydbilde, er dette mer tradisjonelt. Her er episke kor, magiske celester, mollstemte strykerharmonier og tydelige, vidåpne temaer. Den litt frenetiske action-musikken med midtøsten-harmonier er på plass, men i det store og det hele virker det mer muskuløst på en subtil måte, hvis det går an å si. Jeg synes til og med jeg hørte en adagio-versjon av Independence Day-temaet på et tidspunkt.
Tre soundtrack-anbefalinger:
Stargate (1994), The Last of the Dogmen (1993), Casino Royale (2008)
Musikk-klipp: End Titles fra Independence Day (1996):
Lytt til David Arnold hos Spotify (klikk for å åpne):
Play Dead fra Danny Cannons Young Americans (1993) – med Björk
Roland Emmerichs Stargate (1994)
Tab Murphys Last of the Dogmen (1995)
Roland Emmerichs Independence Day (1996)
Shaken and Stirred (1997) – tribute-album
John Singletons Baby Boy (2001)
Michael Apteds Enough (2002)
Martin Campbells Casino Royale (2006)
Michael Apteds Amazing Grace (2007)
Narnia soundtracket var helt ok etter min mening. Likte mye bedre hva Harry Gregson-Williams gjorde med de foregående. Casino Royale er bra, men er det ikke egentlig Chris Cornell som burde krediteres for hovud temaet?
Cornell skrev «You Know My Name» sammen med Arnold. Fragmenter av sangens hovedtema dukker opp et par steder i Arnolds partitur også, men av en eller annen grunn ble sangen ikke gitt ut sammen med instrumentalmusikken på det offisielle soundtrack-albumet. Litt snodig, det.