«Mariken Halles strategi i Vi er her nå oppleves som uforpliktende, som en form for ansvarsfraskrivelse. I stedet for å gå dit det brenner, velger filmen å herde seg mot alt som er uforsonlig, stygt og heslig. Den forblir i det trygge.» [2]

«Verden venter er en sjeldent selvsikker film. Svært lite av det som oppleves som langdrygt, enerverende og dramaturgisk ugunstig er et resultat av at filmskaperne har mislykkes.»

«Kanskje i morgen er en film hvor man langsomt og etappevis ser en filmatisk visjon stige frem [...]. I så måte kan den – om man er velvillig innstilt – sees som en metafilm om veien fra å være filmstudent til å bli filmregissør.» [1]