Tjue år etter at Marie Antoinette delte kritikerne i Cannes, har Sofia Coppolas mesterverk fått egen utstilling i Versailles, fotobokutgivelse, 4K-restaurering og en etterlengtet bakomfilm av regissørens mor.
Da Sofia Coppola spilte inn Marie Antoinette i Versailles i 2005, smøg moren Eleanor Coppola seg stille rundt på settet med et videokamera. Resultatet ble rundt 80 timer med opptak til en dokumentar som aldri ble ferdigstilt.
Nå, to år etter Eleanors død i 2024, er materialet endelig blitt satt sammen: Making Marie Antoinette hadde kinopremiere forrige helg i noen utvalgte land, og blir tilgjengelig på strømmetjenesten MUBI fra og med fredag 6. november (også her i Norge). Den 86 minutter lange filmen ble først vist på festivalene i Telluride, New York og London.
Mor og datter begynte å gå gjennom opptakene sammen under pandemien, og det var alltid Eleanors ønske at disse skulle resultere i en helaftens dokumentar. Etter morens død har Sofia ført prosjektet i mål som produsent, med Aaron Matthews som klipper. Matthews var både produsent og klipper på den Oscar-vinnende kortdokumentaren Colette, og har rådført seg med Eleanors nære venner Davia Nelson og Liz Bird under prosessen med å ferdigstille filmen.
Diane Lane gir stemme til Eleanor, og leser fra dagbøkene hun førte under innspillingen. Der reflekterer hun både over situasjonene som oppstår på settet og forholdet til datteren. Valget av Lane er neppe tilfeldig. Hun har kjent familien siden hun som tenåring spilte i Francis Ford Coppolas 1983-filmer The Outsiders og Rumble Fish, og i 2016 fikk hun hovedrollen i Eleanors spillefilmdebut, Paris Can Wait.
Eleanor Coppolas opptak fra den kaotiske innspillingen av ektemannens Apokalypse nå! (1979) på Filippinene ble grunnlaget for Hearts of Darkness: A Filmmaker’s Apocalypse (1991), som hun regisserte sammen med Fax Bahr og George Hickenlooper. En klassiker i sin sjanger, som i seg selv sørger for at vi har store forventninger til Making Marie Antoinette.
I traileren nedenfor beskriver Eleanor seg selv som sjenert og engstelig for å være i veien. Hun bemerker blant annet at datteren ser for liten ut til å regissere en film til førti millioner dollar, og fordi Sofia er så trygg på moren som observatør, fremstår hun påfallende avvæpnet i snuttene vi får se.
Like sentral er relasjonen mellom Sofia og hovedrolleinnehaveren Kirsten Dunst, som den gangen bare var 22 år gammel. De to hadde allerede samarbeidet om The Virgin Suicides (1999), og opptakene med duoen ute på byen om kvelden i Paris under innspillingen fanger det punkete, jenteaktige ved Marie Antoinette-prosjektet.
Versailles har også omfavnet filmen. I Petit Trianon, Marie Antoinettes private tilfluktssted på slottsområdet, vises utstillingen «Marie-Antoinette» fra 22. september 2026 til 24. januar 2027. Dette er første gang Versailles vier en hel utstilling til én enkelt film.
Sofia Coppola har vært kurator sammen med Laurent Salomé og Hélène Delalex, og forsøkt å gjenskape scener fra filmen i værelsene der Marie Antoinette bodde, og originale kostymer fra Milena Canoneros Oscar-belønnede garderobe vises på figurer stylet som Dunst. Publikum kan også se notatbøker, storyboards og bilder fra innspillingen.
Filmens tjueårsjubileum er dessuten markert med en særdeles etterlengtet 4K-restaurering. Filmen er skannet fra originalnegativet og gjort i samarbeid med både Coppola og fotograf Lance Acord. MUBI står også for lanseringen av denne (både på kino i flere land og etter hvert på strømmetjenesten). Criterion Collection slipper filmen på 4K UHD og Blu-ray 10. november, og utgaven inneholder blant annet et nytt intervju med Coppola, et kommentarspor med Kirsten Dunst, intervjuer med Acord, scenograf K.K. Barrett og Milena Canonero og «deleted scenes».
I tillegg til alt dette har fotograf Andrew Durham, som dokumenterte innspillingen, gitt ut praktboken Making Marie Antoinette med mange fotografier som tidligere ikke har vært publisert noe annet sted.
Da Marie Antoinette hadde premiere i Cannes i 2006, ble den møtt med buing under pressevisningen, og mange kritikere avfeide den som overfladisk og en stor skuffelse etter gjennombruddet med Lost in Translation (2003). I ettertid har det anakronistiske soundtracket med The Strokes, Siouxsie and the Banshees, The Cure og New Order vært svært innflytelsesrikt, og filmen har sakte, men sikkert vokst i anseelse og endt opp med å bli en moderne klassiker «alle» nå er enige om at tilhører totusentallets kanon.
Her på Montages har vi hyllet filmen som et mesterverk fra starten av, og det er deilig å se at «vi fikk rett til slutt» – slik vi for eksempel også gjorde med Twin Peaks: Fire Walk With Me, Laurence Anyways og Blackhat, for å nevne noen andre kjepphester i stallen vår.
Making Marie Antoinette er tilgjengelig for strømming i Norge på MUBI fra og med fredag 6. november.