Filmfrelst #537: TIFF 2023 – Funny Pages og The Banshees of Inisherin

Funny Pages vises på Vega Scene i Oslo fra og med torsdag 1. juni. Denne podkasten ble opprinnelig publisert under Tromsø internasjonale filmfestival i januar. Montages er offisiell mediepartner med TIFF.

TIFF 2023: I denne andre episoden fra årets filmfestival i Tromsø tar vi for oss to snakkiser: Irske Martin McDonaghs The Banshees of Inisherin og den amerikanske indiefilmen Funny Pages, skrevet og regissert av Owen Kline.

Martin McDonagh har tidligere stått bak kultfilmen In Bruges (2008) og Three Billboards Outside Ebbing, Missouri (2017). Med The Banshees of Inisherin returnerer han til hjemlandet Irland, og har med seg Colin Farrell og Brendan Gleeson når han forteller om to venner som skal «slå opp».

Funny Pages er en svart komedie om et tegneseriemiljø preget av uflidd hår, sprekkeferdige kviser og runkekjellere. Vi henviser blant annet til 90-tallsauteuren Todd Solondz i vårt forsøk på å beskrive filmens rollebesetning og iscenesettelser.

Ved mikrofonene sitter Lars Ole Kristiansen, Karsten Meinich, Erik Vågnes og Ida Cathrine Holme Nielsen. Episoden inneholder ingen spoilere for noen av de to filmene.

God lytting!

Skriv ut artikkelen 5 kommentarer

Øystein sier:

23. januar 2023, kl. 12:05

Jeg har sett Banshees og syns den var fantastisk. Hadde vore interessant å vite om noen i panelet er fra bygda! Fordi det er jeg og kunne kjenne meg igjen i tematikken her. Syns filmen var morsom og emosjonell. Det og etterlate venner, en liten bygd for å oppnå noe trur jeg mange kan relatere seg i. Minnet meg litt om Sing Street.

Å sjå film med ein gjeng oppstrammte kritikere er vell kanskje ikkje den store testen på om en film er morsom.

Svar
- Erik Vågnes sier:
  
  23. januar 2023, kl. 18:38
  
  Bra at du likte den, Øystein. Jeg er faktisk fra bygda og synes den var rimelig morsom/underholdende, men ellers var den ikke det helt store for meg. Jeg kunne kanskje ha utdypa enda mer i podcasten – for eksempel at den eksistensielle tematikken føltes litt for grunn for meg. Og borgerkrigstemaet blir for abstrakt til at det blir spennende. Men fint at de har dramatisert det å miste en venn – det er sjelden det er så eksplisitt dramatisert som her.
  
  På publikumsvisningen jeg var på så var det latter og god stemning på de riktige stedene, så det er tydelig at mange falt for denne.
Ida Cathrine Holme Nielsen sier:

24. januar 2023, kl. 12:36

Bra å få inne litt forskjellige synspunkter her, Øystein! Det var som nevnt svært mange som likte den på festivalen, og jeg fikk generelt inntrykk av at det var flere kritikere som noterte seg den som høydepunkt. Jeg er ikke fra bygda, men føler ikke det er noe absolutt kriterium for å forstå filmen, selv om jeg fint kan forestille meg at den pirker til noen gjenkjennelige dynamikker ved å leve i et lite, isolert samfunn. Nå var det jo en del vi ikke kunne gå inn på konkret her på grunn av spoilers, men mitt største problem med filmen var at den fremstod overfladisk og utroverdig spilt og eskaleringen av konflikten preget av retningsløse påfunn og påtrengende poesi. Humoren opplevde jeg som svært kalkulert/skrevet nærmest med innlagt pause til latter i dialogen. Det fungerte ikke for meg, men som Erik sier, så var det full fres på latterboksen på den visningen – her er man åpenbart forskjellige, og det er naturligvis helt greit. Noen av oss er kanskje også litt lei av frustrert knutemann-tematikken på film, den synes grundig utforsket i forveien, og jeg opplevde ikke at denne tilføyde noe vesentlig til stereotype forestillinger om menns forkrøplete forhold til følelser. Visuelt sett var den heller ikke særlig spennende (til tross for at slående vakre omgivelser tilrettela godt for det), hverken i foto eller kostyme, og jeg opplevde heller ikke forsøket med å skape en forbindelse til borgerkrigen som spesielt vellykket. Det var flere forsøk på kreative grep som tok et lite mageplask. Dermed ikke sagt at det ikke var noen fine elementer inne i mellom (forhåpentlig uten å spoile, så opplevde jeg det sørgelige som skjedde veldig virkningsfullt)! Det stemmer dog ikke helt at kritikere nødvendigvis er så stramme i betrekket, folk ler gjerne når det faktisk er morsomt, også på en lukket visning, og det var som nevnt èn som lo jevnlig uten blygsel.

Svar
- Øystein sier:
  
  24. januar 2023, kl. 17:20
  
  Enig i det med manuset og dialogen men det er regissøren sin stil litt som Tarantino dialog. Jeg har ingen problem med den type dialog. Det er film og ikke virkelighet. Dialog i mindre «indie» filmer blir ofte kjedelig pga naturalisme/realisme.
  
  Du seie menn men den sterkeste historien var kanskje den om Siobhan spillt av Kerry Condon. Scenene mellom henne og Dominic var helt fantastiske. Følte ikke filmen sa noe spesielt om menn, virke teit å ta det på den måten. Kunne like greit vært to kvinner, men som nok hadde blitt sett på som anti feministisk.
Øystein Egge sier:

16. mars 2023, kl. 19:31

Lo så jeg gråt av å gjenoppleve Funny Pages, takk! :D

Svar