Montages er offisiell mediepartner med Tromsø internasjonale filmfestival, og dekker årets utgave av festivalen med artikler, podkaster og intervjuer.

*

TIFF 2025: Mørketidens lyspunkt, Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF), er klar for sin 35. årgang! Montages vil som vanlig være til stede for å dekke festivalen med artikler, podkaster og intervjuer, og i denne saken presenterer vi vår guide til årets program.

Alle som hvert år pleier å befinne seg i Tromsø i midten av januar for å delta på filmfestivalen, forbinder begivenheten med yrende folkeliv og god stemning i den vintermørke byen som mer enn lever opp til kjælenavnet Nordens Paris. TIFF er ensbetydende med merkelige, vakre, rørende og irriterende kinoopplevelser, men også folkefest med opphetede diskusjoner, mølje og god drikke.

Da vi skrev om årets TIFF-program før jul, noterte vi oss at denne utgaven er tettpakket med godbiter, så når vi i denne saken «kun» trekker frem fem av dem, tar vi det for gitt at de fleste som skal til Tromsø neste uke har til hensikt å forsyne seg mye grovere av menyen og antageligvis se et tosifret antall titler.

Årets åpningsfilm er tradisjonen tro en norsk premiere, og denne gangen er det Arild Østin Ommundsen og Silje Salomonsen som er invitert til TIFF for å vise sin nye film, familiedramaet Alt skal bort. Vi gleder oss til å se hva Stavanger-duoen laget denne gangen, og for alle som søker seg mot norsk film under TIFF vil de også finne et knippe av de beste fra 2024 i seksjonen Kritikeruka, der det som vanlig presenteres noen norske titler kuratert i samarbeid med Montages.

Blant våre anbefalinger nedenfor har vi plukket litt fra ulike seksjoner, men både Hovedkonkurransen og Horisonter er kilder til enda flere oppdagelser. Hold også øye med spesialfokuset på musikaler i temaprogrammet Den nye musikalen, der bl.a. The Act of Killing-regissør Joshua Oppenheimers første lange fiksjonsfilm, The End, skal vises. Og sett av onsdag 15. januar kl. 18.00 til årets kritikerseminar, der nettopp musikaler kommer i fokus for panelsamtalen: Hva er egentlig filmhistoriens beste musikaler? Og hva er det med musikaler som stadig fenger oss? Hvorfor nekter denne formodentlig utdaterte sjangeren å dø?

Avslutningsfilmen er igjen hentet fra Hollywood (i 2024 var det The Holdovers, og året før The Fabelmans), og i år vil TIFF-uka bli oppsummert til lyden av Bob Dylan i biografifilmen A Complete Unknown av James Mangold, med Timothée Chalamet i rollen som Dylan. Utover alt dette vil vi også oppfordre våre lesere til å dykke videre inn i øvrige seksjoner som Overdrive, TIFF UNG, Film fra Nord, med mer.

TIFF går av stabelen 13.-19. januar 2025, og Montages vil som vanlig være på plass og rapportere fra Tromsø med både omtaler, intervjuer og podkaster.

*

The Last Showgirl (Gia Coppola, 2024)

Las Vegas-danseren Shelley må på sin første audition på lenge når showet hun har vært midtpunktet i avvikles etter mer enn tredve år på plakaten. Kan hun fortsatt bære en forestilling i en alder av 57 år? Da Screen Actors Guild (SAG) annonserte sine prisnominasjoner tidligere denne uken, var det mest forbausende (og herlige!) at Gia Coppolas The Last Showgirl hadde gjort så inntrykk på medlemmene. Hovedrolleinnehaver Pamela Anderson, som i tillegg til Jamie Lee Curtis (birolle) ble SAG-nominert, har vært veldig aktiv ute i felten de siste ukene – inkludert en mye omtalt og svært gripende seanse i skapet til Criterion Collection. Innsatsen har åpenbart høstet frukter, men The Last Showgirl står foreløpig uten norsk kinodistribusjon – noe som betyr at den er viktig å prioritere under TIFF.

The Last Showgirl er regissert av Gia Coppola, Sofias niese, som debuterte med nydelige Palo Alto (2013). Filmen er skutt på 16mm i Las Vegas, der historien utspiller seg.

Her er visningstidspunktene for The Last Showgirl under TIFF.

*

Sailor Suit and Machine Gun (Shinji Sōmai, 1981)

Årets filmklubbklassiker er valgt av Montages-redaktør Lars Ole Kristiansen, som er temaredaktør for nyeste nummer av Z filmtidsskrift, om japansk 80-tallsfilm. Som faste lesere og podkast-lyttere nok har fått med seg, har Kristiansen en forkjærlighet for japansk kultur. Da han begynte å reise til Japan med jevne mellomrom, oppdaget han raskt at mange såkalte idolfilmer fra åttitallet stod sterkt i den lokale populærkulturen, men at ingen av disse var formidlet til et vestlig publikum. Mange år med research og støvsuging av Tokyos DVD- og Blu-ray-butikker har resultert i det aktuelle Z-nummeret, og i den anledning viser TIFF Shinji Sōmais idol-klassiker Sailor Suit and Machine Gun med den uforlignelige Hiroko Yakushimaru i hovedrollen. Etter visningen blir det intervju med Kristiansen på scenen og slipp av nummeret i baren til Verdensteatret.

Sailor Suit and Machine Gun forteller om hvordan 17 år gamle Izumi (Yakushimaru) høyst ufrivillig må håndtere å bli leder for en yakuza-klan etter farens tilsynelatende død. I artikkelen «Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie» skriver Kristiansen:

«Sailor Suit and Machine Gun overskrider fullstendig sitt sjangermessige rammeverk, som er en slags yakuza-film – ikke bare med coming of age-tematikk og elementer av shōjo, men også filmspråklig. Sômais signatur er svært kompliserte, lange tagninger; mange av scenene er løst i ett master shot. Når han først klipper, er det så man kjenner det rykke. Bruk av ekstrem vidvinkel og skrudde perspektiver inntreffer også her, og i filmens vakreste sekvens flyter vi langs Shinjukus gater på moped i flere minutter, gjennom en håndholdt telelinse. Sômais filmspråklige oppfinnsomhet og ønske om å gjøre inntrykk på tilskueren virker ustoppelig, men er alltid motivert av hva hver enkelt scene har behov for. Ingen idolfilm demonstrerer den magiske miksen av kunstnerisk dristighet og mainstream-appell bedre enn Sailor Suit and Machine Gun.»

Her er visningstidspunktene for Sailor Suit and Machine Gun under TIFF.

*

The Brutalist (Brady Corbet, 2024)

Montages var vel nesten alene i verden om å kåre popstjernefabelen Vox Lux til årets beste film (norsk kinopremiere 2019), så man kan trygt si at vi har høye tanker om regissør Brady Corbets filmkunstneriske kapasitet. The Brutalist har vært et slags evighetsprosjekt for Corbet og hans norske partner og medmanusforfatter Mona Fastvold; produksjonen måtte utsettes under pandemien og store deler av rollebesetningen ble byttet ut. Den ferdige filmen er skutt på formatet VistaVision og dens varighet er blitt hele 3 timer og 35 minutter, inkludert en intermission.

Det skal med andre ord ikke stå på ambisjonene. Klarer filmen å leve opp til sin planlagte storhet? I stor grad gjør den det, og etter at Corbet & Co mottok Golden Globe-utmerkelser for både beste film og regi, regnes han i skrivende stund favoritt til å vinne Oscar i sistnevnte kategori – som jo vil innebære et enormt løft for ham, etter årevis med harde kamper for å sikre midler til å lage filmene sine (uten å samtidig måtte inngå for mange kompromisser). Adrien Brody (som også mottok en Golden Globe) gjør en av sine beste roller som den jødiske flyktningen László Toth, som forsøker å bygge opp livet sitt fra grunnen av i USA. Tilfeldigheter lar ham komme i kontakt med rikingen Van Buren (Guy Pearce), som blir interessert i László bakgrunn som en av Europas ledende brutalistiske arkitekter. Ut av dette vokser det en giftig, The Master-lignende relasjon som er et bilde på den sprukne amerikanske drømmen.

Her er visningstidspunktene for The Brutalist under TIFF.

*

Intercepted (Oksana Karpovych, 2024)

I denne guiden pleier vi som regel å inkludere en eller to filmer vi ikke selv har sett ennå, men som står høyt oppe på listen over egne festivalprioriteringer. I år er den ukrainske dokumentaren Intercepted, regissert av Oksana Karpovych, et slikt tilfelle. «A sense of foreboding permeates Intercepted from its first few frames, cueing audiences that they are about to witness something sinister,» skrev Varietys kritiker etter premieren i Forum-seksjonen på Berlinalen i fjor.

Filmen kombinerer avlyttede telefonsamtaler mellom russiske soldater i Ukraina og deres familier hjemme med bilder av ødeleggelsene forårsaket av invasjonen. Gjennom disse elementene utforsker filmen soldatenes perspektiver, deres opplevelser og refleksjoner. «Regissør Karpovych unngår grafiske skildringer av vold, og velger i stedet å vise oss bilder av forlatte bygninger og ødelagte hjem til lyden av russiske soldater,» skriver TIFF i katalogen, og at «med sin unike tilnærming er Intercepted en nøktern og tankevekkende dokumentasjon av krigens grusomhet og de dype emosjonelle arrene som etterlates i både ofre og gjerningsmenn».

Her er visningstidspunktene for Intercepted under TIFF.

*

The Seed of the Sacred Fig (Mohammad Rasoulof, 2024)

Den iranske regissøren Mohammad Rasoulof flyktet fra fengselsstraff i hjemlandet etter å ha laget The Seed of the Sacred Fig i all hemmelighet, og da filmen fikk sin premiere i hovedkonkurransen i Cannes i 2024, ga publikum ham en voldsom applaus. Heldigvis responderte ikke den internasjonale filmbransjen bare sympatisk på hans personlige skjebne, de jublet for en film som virkelig ryster og griper.

Mange i vestlige land tar en velmenende, auto-positiv holdning til all iransk film laget av regimekritiske filmskapere, men denne «selvsagte» entusiasmen kan slå negativt ut – publikum i kinosalen vet til slutt forskjellen på god, middels og dårlig iransk film. I tilfellet The Seed of the Sacred Fig kan vi ikke bare slå fast at dette er Rasoulofs overlegent beste film, det er også en befriende direkte fortelling om de menneskelige konsekvensene av undertrykkelsen utført av det iranske regimet. Familien som står i sentrum for historien er tynget av at mannen i huset jobber i rettsapparatet, og når protestene etter Mahsa Aminis død bryter ut i september 2022, får han i oppgave å etterforske og gjøre avhør av fengslede opposisjonelle. Samtidig våkner motstanden i hans to egne døtre.

Dramathrilleren som følger er til iransk film å være en utypisk matter-of-fact kritikk av myndighetene, og eventuelle allegorier i manuset stiger ikke frem før Rasoulof løfter oss inn i en makeløs tredjeakt som gir hele denne allerede komplekse filmen enda et nivå å forstås ut fra.

Her er visningstidspunktene for The Seed of the Sacred Fig under TIFF.

*

God festival!