En ny rapport spår en dyster fremtid for de norske filmfestivalene. Som følge av kuttene i festivalstøtten kan blant annet Amandusfestivalen komme til å bli lagt ned fra neste år, og hvis de unge filmtalentenes viktigste møteplass fjernes står også norsk films fremtid i fare for å bli ødelagt.
«Jeg tror kanskje det er en av de viktigste filmfestivalene vi har,» sier regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen (Izzat, Den siste revejakta) til Montages. Han vant selv en Amandus-pris i 1990, og anser festivalen som enormt betydningsfull. «Den oppfordrer og premierer unge amatører og mennesker i en læringssituasjon. Den er et av få steder hvor de kan bli sett, hørt og hyllet,» mener regissøren. Amandus har alltid blitt holdt frem som et positivt og viktig arrangement, og den norske filmfloraen har åpenbart høstet frukter fra festivalen. Nå står alt på spill.
Alvoret har ligget i luften lenge, men først nå begynner konsekvensene av filmkuttene å bli bokstavelige. I mai i år gikk en rekke aktører i norsk filmmiljø og -bransje sammen om et opprop mot de forestående kuttene i midler til filmformidlingstiltak. (Her på Montages var problemet i fokus allerede i fjor.) I oppropet ble det varslet om at flere cinemateker og filmklubber utenfor Oslo ville måtte legge ned, og at enkelte filmfestivaler i verste fall ville møte samme skjebne.
4. juni ble kuttene uansett vedtatt av bransjeorganisasjonen Film & Kino, som fryktet, og det ble bestemt at støtten til filmfestivalene skulle halveres. På bakgrunn av dette har det såkalte ‘Filmfestivalutvalget’ utformet rapporten «Hodet over vannet», en kartlegging over tilstanden til de norske filmfestivalene, som ble presentert i Haugesund. I denne rapporten fremgår det at de fleste norske filmfestivalene ikke vil kunne drive videre uten et redusert tilbud, og at fire festivaler vil bli nødt til å henge kroken på døra hvis ikke politikerne kommer med en snarlig løsning.
Sjef for Amandusfestivalen, Stine Marie Solem, sa til Klassekampen torsdag forrige uke at det ikke vil være aktuelt å la pengemangelen gå på bekostning av filmprogrammet eller billettprisene, og at festivalen «regner med å måtte legge ned om det ikke kommer en løsning.» Og en løsning er foreløpig ikke presentert, med knappe to uker igjen til stortingsvalget. Etter 27 kontinuerlige år som unge norske filmtalenters absolutt viktigste arena, tvinges altså Amandusfestivalen nå inn på listen over utryddingstruede filmformidlingstiltak.
De andre filmfestivalene som ifølge rapporten nå kommer i samme situasjon er Nordkapp filmfestival, Skeive Filmer og barnefilmfestivalen Verdens Beste.
At det er de små eller smale festivalene som først må legge ned er på ingen måte overraskende, men likefullt trist. Uten Nordkapp filmfestival gjenstår intet lignende arrangement nord for Tromsø, og Skeive Filmer er en av få filmfestivaler her til lands som setter fokus på homofile, bifile og transpersoner. Selv om de er små, vil nedleggelsene etterlate seg synlige hull i det norske kulturtilbudet. Begge disse har dessuten vært relativt langlivede, med henholdsvis 10 og 23 år på baken.
Uansett vil likevel en nedleggelse av Amandusfestivalen være det mest alvorlige for norsk filmkultur – for festivalen er den avgjørende arenaen for de nye talentene i norsk filmproduksjon.
Noen aspirerende filmskapere vil kanskje lykkes hos Kortfilmfestivalen i Grimstad og Minimalen, men ingen er som Amandus tilrettelagt nettopp for de som tar sine første skritt som filmskapere – et trygt første møte med den norske filmbransjen og -produksjonsmiljøet. Med en øvre aldersgrense på 20 år risikerer heller ikke ungdommene å bli overskygget av mer erfarne konkurrenter; de unge talentene får gi seg og sitt potensiale til kjenne.
Regissør Arild Frölich (Fatso, Pitbullterje) var jurymedlem under Amandus i 2009. Også han er lei seg for at festivalens fremtidsutsikter nå er så dystre, og påpeker at det er den eneste profilerte festivalen for sin målgruppe. «Amandus har jo vært et arnested for talenter, så hvis de ikke får den muligheten til å vise seg fram lenger, er det synd (…) På sikt vil det sannsynligvis ha noe å si for rekrutteringen – hvis ikke gulroten henger der, er det ikke sikkert at de får denne første kontakten med filmskaping,» sier Frölich til Montages.
Risikoen for nedleggelse er altså nå så stor at Amandus-sjef Solem roper varsku. Amandus er den filmfestivalen i Norge hvis finansiering i størst grad består av støttemidler fra Film & Kino; nesten 60 prosent av midlene kommer derfra, og fjorårets festival gikk bare i knapt overskudd. Da er det muligens enda skumlere å se på Nordkapp filmfestival, hvor støttemidlene bare utgjør 22,5 % av totalfinansieringen, og fjorårets overskudd var det største blant alle festivalene (ca. 28 %). Likevel trues den altså av nedleggelse.
Kulturminister Hadia Tajik har vært passiv i sin håndtering av filmformidlingskrisen, tatt i betraktning hvor lite penger det er snakk om i den store sammenhengen. Departementet har kun spyttet inn 3,8 millioner i ekstrabevilgninger til Film & Kino, og det kom først nå i august. Denne kortsiktige løsningen kan være til noe akutt hjelp, frem til mer bærekraftige, langsiktige ordninger er på plass, som Tajik indikerer til Klassekampen at de vil bake inn i 2014-budsjettet. Men inntil videre ser det mørkt ut for festival-Norge, om man skal tro rapporten, som blant annet slår fast at nedbemanningen mange av festivalene tvinges til vil medføre lavere evne til å skaffe annen finansiering, og at festivalprogrammene kan måtte nærme seg å bli «en forlengelse av kinoenes ordinære program».
Illevarslende er i alle fall konklusjonen: «Til sammen vil disse endringene svekke det mangfoldet i norsk filmkultur som fremveksten av filmfestivaler har bidratt til de siste 20 årene». Og skulle Amandusfestivalen nå dø, da aborteres også en rekke fremtidige filmtalenter.