Filmfrelst #95: Michael Hanekes Amour

Denne podcasten ble spilt inn under årets Cannes-festival, der Amour til slutt vant Gullpalmen. Filmen har norsk kinopremiere i romjulen.

Cannes 2012: Michael Hanekes Amour deltar i hovedkonkurransen. Han har tidligere vært representert i Cannes med de fleste av sine filmer, og vant Gullpalmen for Det hvite båndet i 2009.

En stor dag for oss på Croisetten – mesterregissør Michael Hanekes nye film Amour hadde sin første visning, og vi var der. Denne episoden av Filmfrelst tok vi opp bare en liten time etter visningen, og samtalen er uten spoilere.

Podkast-panelet er denne gang satt sammen av Karsten Meinich og Lars Ole Kristiansen fra Montages-redaksjonen og Montages-bidragsyter Magnus Nikolaisen.

Skriv ut artikkelen 6 kommentarer

Håkon sier:

20. mai 2012, kl. 23:37

dette er noe av det rareste, fineste og problematiske jeg har hørt så langt jeg greier å huske (det trenger ikke være så langt) Det er som dere har ankommet gravølet til alt som har vært og kommer til å være vondt.

Gleder meg til filmen.

Svar
Fred Mehlum Karlsen sier:

31. mai 2012, kl. 09:25

Haneke er en av de store filmskapere, men han lager ikke film for folk flest. Det blir veldig tunge og litt vanskelige filmer. Men meget bta.

Svar
Ann Myhre sier:

26. desember 2012, kl. 15:53

Hva kommer det seg av at denne podcasten ikke er tilgjengelig lenger?

Svar
Lars Ole Kristiansen sier:

26. desember 2012, kl. 16:39

Hei Ann,

Her har det skjedd en merkelig teknisk feil – vi er på saken!

Svar
Lars Ole Kristiansen sier:

26. desember 2012, kl. 18:25

Da skal alt være i orden :)

Svar
Daniel flyum neira sier:

7. januar 2013, kl. 00:36

Hei folkens. Har ikke hørt podcasten enda, men skal det. Noe umiddelbart om filmen. Jeg var litt skuffet først, men denne filmen merker jeg vokser i meg nå. Jeg tenkte på en ting som blir sagt i filmen, da han forteller at han så en film som barn og møtte en bølle på vei hjem som tvang han til å gjenfortelle handlingen i filmen. Han gjorde det, begynte å gråte og sier at han da følte at filmen var bedre etter han hadde sett den.

Det var nesten dette som skjedde med meg da jeg kom hjem i dag. Jeg diskuterte filmen med kjæresten min og ble faktisk mer rørt enn da jeg så filmen. Vi vet jo fra før at Haneke er en mester til å få publikum til å føle akkurat det han vil når han vil. Kan dette være et meta-element i filmen? Klassisk Haneke.

Svar