I møte med de første klipp eller en trailer fra en film man gleder seg veldig til, er et vanlig cinefilt syndrom å få frysninger på ryggen og økt puls. Det skjedde da Terrence Malicks svært tiltalende trailer for The Tree of Life ble sluppet; og akkurat nå i dag skjedde det da vi fant den blodferske traileren til Lars von Triers Melancholia.

Den danske mesterregissøren behøver ingen nærmere introduksjon for våre lesere. Da han i 2009 etter noen års selvuttalt depresjon returnerte til den internasjonale filmscenen med Antichrist i Cannes, hadde vi akkurat startet Montages – og når han etter alle solemerker presenterer sin nye film Melancholia i Cannes om en drøy måneds tid, vil den bli møtt med kanskje høyere forventninger enn noen annen von Trier film tidligere. Jeg tar påstå at Lars von Trier er inne i enda en gullalder som filmskaper, med sine stadige nye retninger i eget uttrykk.

Traileren til Melancholia preges først og fremst av en kontinuerlig uro. Ikke ute av vemmelse, men ut av et slags emosjonelt kaos. Vi møter en familie i bryllupsselskap (med et par umiddelbare minner fra Festen), målt mot trusselen fra en raskt ankommende planet – «it’s a planet that has been hiding behind the sun, now it is passing by us». Borte er den nesten symfoniske skjønnheten som lå i profileringen av Antichrist; denne traileren presenterer oss for Melancholia som en film med kosmiske ambisjoner med rot i en familiefest som virker like utrygg som det universet hvor en planet kan dukke opp fra ingensteds.

Det er likevel en trailer som gir oss flere spørsmål enn svar, noe jeg personlig mener er de beste trailerne vi kan få. Sjekk den ut her, og del deres tanker i kommentarfeltet under… vi gleder oss til Cannes!