Da skrekkfilmen Fritt vilt rullet ut på norske kinoer høsten 2006, var det tydelig at filmskaperne hadde truffet et marked sulteforet på norskprodusert skrekk. Veien ble riktignok gått opp av Villmark tre år i forveien, men det var åpenbart noe mer gjennomført og saftig over ingrediensene i Fritt vilt. Den Roar Uthaug-regisserte filmen trakk da også over hundre tusen flere mennesker til kinosalene enn Villmark, og ble mildt sagt en kommersiell storsuksess med omlag 250 000 solgte kinobilletter. I 2008 kom den opplagte oppfølgeren, og med fornyet og forsterket suksess var det tydelig at Fritt vilt allerede hadde blitt et merkenavn på leppene til norske kinogjengere, og en franchise var dermed skapt. Derfor var det neppe mange som ble overrasket da Montages i fjor vår kunne avsløre at Norsk Filminstitutt hadde gitt markedsstøtte til Fritt vilt III.

Der Fritt vilt II bygde videre på historien fra originalfilmen, spoles tiden tilbake i tredje film. Vi tas med tilbake til Jotunheimen og Stehøe fjellhotell i 1976, hvor vi formodentlig får svar på mysteriets opprinnelse. Denne uka ble traileren sluppet (se nederst), og den illustrerer i det minste hvordan debutantregissør Mikkel Brænne Sandemose ser ut til å holde seg tro mot filmspråket og dramaturgien fra de to første filmene. Men så snakker vi også her om en ekstremt lite elastisk subsjanger når det kommer til filmspråklige valgmuligheter. Publikums forventninger vil dessuten være satt av de foregående suksessfilmene, og det er naturligvis ingen grunn til å bevege seg bort fra det man vet funker.

Fritt vilt III skal fungere som en vellaget og velfortalt avslutning på en skrekktrilogi, og blir møtt med store forventninger av et kresent ungt publikum. Som en dedikert sjangerfilm, vil Fritt vilt III -- som forgjengerne -- bli direkte målt opp mot Hollywood-produksjoner i samme sjanger. Og som en polert slasherfilm, der fotoarbeidet er gjennomført og utnytter de geografiske fordelene fra den norske fjellheimen til fulle, tilføres filmen en ekstra dimensjon i konkurranse med sammenlignbare importfilmer. Publikum vil heller aldri godta en skrekkfilm som blir oppfattet som god til å være norsk. Dette gjør også filmseriens eventyrlige suksess så formidabel og imponerende, og kan forklare dens internasjonale appell. Fritt vilt III er allerede solgt til kinodistribusjon i land som Tyskland, Sveits og Østerrike før den norske kinopremieren 15. oktober.

For utlandet vil Fritt vilt-trilogien oppleves som geografisk eksotisk, i tillegg til å være vellykket komponert over sjangerens velkjente formel. Men aller viktigst: filmene fremstår som produksjonsmessig svært vellagede -- det fremgår med tydelighet at pengene har blitt godt brukt. Dette vil etter alle solemerker også gjelde for Fritt vilt III, som etter traileren å dømme trekker oss i samme retning, med mer av alt. Og tross alt handler markedsføringen av Fritt vilt III om å selge den inn til det publikummet som allerede har sett og elsket forgjengerne, og som skal hentes inn i kinomørket for tredje og siste gang. Jeg ser ingen grunn til at det ikke skal funke, selv uten Ingrid Bolsø Berdal.