Jean-Luc Godard er naturligvis en levende filminstitusjon og et ikon langt utover franske landegrenser. Men den nå 79 år gamle filmregissøren, har utvilsomt sin vitale storhetstid flere tiår tilbake i tid. Vår dalende interesse for nybølgemesteren skyldes imidlertid ikke hans manglende aktivitet, eller kunstneriske pågangsmot. Men etter at han proklamerte filmens død som sluttekst på Week End i 1967, skulle karrieren bikke over i en uheldig blanding av kjedelige konvensjoner og politisk radikalisme i avantgardisk innpakning. På papiret veldig mye interessant, men det føltes aldri veldig betydelig -- og plutselig var Jean-Luc Godards navn nærmest strøket fra filmkartet.

Men om få uker er han altså premiereklar i Cannes, der han med Socialisme deltar i det alltid spennende Un Certain Regard-programmet (Godard er oppført som regissør med hele seks andre navn). Filmen er for øvrig skutt med digital video, og representerer således noe nytt i Godards filmografi. Innholdsmessig er lite kjent, men promomaterialet antyder også at eksperimentelle trekk igjen vil overskygge tradisjonell filmstruktur. De levende bildene tar oss med til ulike verdenshjørner, på en global reise, helt sikkert forankret i en rødfarget politisk kontekst. Men kan det bli filmatisk interessant? De seks trailerne -- som er utekstet på fransk -- gjør meg usikker.

Men dette handler ikke om ord, det handler om bilder: