Friske blikk på Eskil Vogts Blind i ny fransk og britisk plakat for filmen

To alternative perspektiver på filmplakatkunst kommer til syne i hvordan den britiske og franske distributøren av Eskil Vogts kritikerroste debutfilm Blind presenterer filmen i sin markedsføring.

I morgen har Blind fransk kinopremiere, og det blir spennende å se hvilket publikum filmen kan nå der. Med tanke på Vogts egen bakgrunn fra den franske filmskolen La Femis og ikke minst populariteten til Oslo, 31. august i Frankrike, burde Blind ha alle muligheter til å selge flere kinobilletter der enn i Norge.

Blind hadde kinopremiere i Storbritannia 27. mars, og den britiske plakaten gir på samme måte som den franske en mer fargesterk presentasjon av filmen. Begge plakatene profilerer tydelig at Vogt var manusforfatter på Oslo, 31. august, og begge drister seg i større grad til å fremme filmens underliggende erotiske ladning.

Her er de to nye plakatene til Blind – og nederst den opprinnelige norske, til sammenligning:

«Blind» – fransk plakat.
«Blind» – fransk plakat.
«Blind» – fransk plakat (bred).
«Blind» – fransk plakat (bred).
«Blind» – britisk plakat.
«Blind» – britisk plakat.

*

«Blind» – opprinnelig norsk plakat.
«Blind» – opprinnelig norsk plakat.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 6 kommentarer

  1. Geir J. Olsen sier:

    Hva sier det om norske distributører når den norske plakaten var så gørr kjedelig? Den franske og britiske vekker hvertfall ikke så publikumsfiendtlig stemning!

    «Vi skal ikke tro at vi er noe i Norge…»

  2. Dag Sødtholt sier:

    Jeg håper iallfall de får rettet den astronomisk grove skrivefeilen i den nest øverste plakaten…

  3. Svein Inge Sæther sier:

    «Med tanke på Vogts egen bakgrunn fra den franske filmskolen La Femis og ikke minst populariteten til Oslo, 31. august i Frankrike, burde Blind ha alle muligheter til å selge flere kinobilletter der enn i Norge.»

    Dette er sikkert riktig, men mulighetene ligger nok heller i at Frankrike har en filmkultur og en filminteresse i den allmenne befolkningen som langt overgår det vi kan skilte med her i Norge. Sant å si henger vel disse tingene sammen, nemlig at den franske kulturen nettopp verdsetter en regissørs utdanning og meritter på denne måten som dere antyder her.

    Diskusjonen om norske (kunst)filmers utfordringer på hjemmemarkedet må løftes opp til et annet nivå enn til å tilskrive filmtitler, trailere og plakater all betydning i debatten. Vi må se dypere på ting, på hvordan det står til med filminteressen i dette landet, på filmens anseelse som kunstuttrykk, på måter film formidles på og hvordan dette spiller inn på grunnlaget for å bygge et stort, filminteressert publikum på lang sikt.

    • Geir J. Olsen sier:

      Også er det over ti ganger så mange mennesker i Frankrike som i Norge. Det skader vel heller ikke muligheten til å selge flere billetter, men absolutt, franskmennene kjenner ofte sin besøkelsestid bedre enn nordmenn på den her fronten!

      Hva gjelder nordmenns forhold til seriøs norsk film (og filmskaperes private forfengelighetsprosjekt, uansett kvalitet) er jeg redd folk fortsatt har traumer fra 70- og 80-tallet. Skrekkelige publikumsfiendtlige opplevelser som satt så hardt i at den nærmest er overført neste generasjon via morsmelken. Det har blitt noe instinktivt hos brede grupper nordmenn, litt som hvis et moderne menneske brått så en sabeltanntiger: monsteret har ikke eksistert på tusener av år men menneskets magefølelse skriker likevel: «Løøøp! Løp fort som f… i motsatt retning!!!»

      En måte å forsøke motvirke det her, enten filmskaperne liker det eller ei er å komme opp med både mer fengende filmtitler og postere. Norske kinogjengere sliter fortsatt så sterkt med traumene etter hjelpeløsheter av typen Wam & Vennerød, Roar Skolmen og Bredo Greve, til at vi ikke kan stole på at titler som «Blind» og «De nærmeste» (med tilhørende promomateriale) får mennesker til å gå mann av huse. Norsk film holder fortsatt ikke standarden til f.eks. dansk, tysk og fransk film, og de som lager filmene må slutte og innbille seg at de gjør det.

      At det sitter kritikere og gir fullt fortjente femmere i tidsskrifter mest filmfolk selv leser hjelper ikke så fryktelig mye til å selge filmene. Norske filmskapere må snart våge og si «UNNA VEI, HER KOMMER JEG, HELE GATA FLØTTER SEG!»

      I steden for at de stikker hodet forsiktig inn i rommet med et «unnskyld at jeg eksisterer, men her kommer jeg med den lille filmen min. Veldig hyggelig hvis flere enn mine nærmeste gikk og så den på kino. Ja her har vi forresten gjort noen plakater, designet ved Det Kongelige Maling Tørker-Akademiet.»

  4. Lars Klevberg sier:

    Hvorfor har de ikke retusjert vekk stikkontakten og ledningene..?

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>