Topplister
Topp 5: Anna Paquin-roller
Skuespiller Anna Paquin (The Piano, Margaret) har en påfallende evne til å gjøre store ting ut av små karakterer.
Analysen
Thelma (2017)
«Tidsånd er erstattet med tidløshet, kammermusikk med symfonisk verk. Den systematisk uforutsigbare Thelma er Joachim Trier og hans team sin mest fulltonende, lyriske og overskridende film.»
Topplister
Topp 5: Italiensk horror
I omlag tre tiår kom de kuleste og drøyeste skrekkfilmene fra Italia. Hvor begynner man utforskningen? [2]
Berlinalen 2017
Filmfrelst #258: Berlinalen 2017 – Luca Guadagninos Call Me by Your Name
Berlinalen 2017 er i gang, og Luca Guadagninos nye film Call Me by Your Name er festivalens store oppdagelse.
Fem filmer du må se under Oslo/Fusion
Hva bør du prioritere under Oslo/Fusion internasjonale filmfestival? Vi har studert årets program.
Joachim Trier – berøringspunkter
Vi tar et billedmessig streiftog gjennom Joachim Triers langfilmer, og finner koblinger til kinoaktuelle Thelma.
Filmfrelst
Filmfrelst #180: Venezia 2017 – Abdellatif Kechiches Mektoub, My Love: Canto Uno
Venezia 2017: Abdellatif Kechiche vant Gullpalmen for sitt mesterverk Blå er den varmeste fargen (2013), så forventningene var mildt sagt store da han vendte tilbake med Mektoub, My Love: Canto Uno.
Is Charlie Chaplin’s The Gold Rush (1925) modern?
Tromsø Silent Film Days 2017: Is Charlie Chaplin’s The Gold Rush (1925) modern? Who cares! Like any true masterpiece, it transcends the confines of any epoch.
Omtale
Woodshock er en audiovisuell scrapbook
Venezia 2017: Hovedpersonens (Kirsten Dunst) subjektive reisen inn i psykedeliske stoffer ligner en lang og ekstravagant parfymereklame i Mulleavy-søstrenes regidebut Woodshock.
Omtale
Et barnlig skaperbehov: David Lynch: The Art Life
I The Art Life gis David Lynchs surrealistiske genialitet – eller geniale surrealitet – bakkekontakt, knyttet til en nærmest alminnelig lekelyst og et barnlig skaperbehov.
Filmfrelst
Filmfrelst #279: Venezia 2017 – Dokumentarfilm i fokus
Venezia 2017: Årets Venezia-festival har levert den ene oppsiktsvekkende dokumentaren etter den andre. [2]
Omtale
På vei mot voksenlivet: Only Yesterday
Med sin forsonende undertone tematiserer Isao Takahatas animasjonsklassiker Only Yesterday det å la fortiden fare og i stedet våge å føle på hva man egentlig vil her og nå.
Filmfrelst
Filmfrelst #278: Venezia 2017 – mother!
Venezia 2017: Vi var til stede under den første visningen av Darren Aronofskys mother! i Venezia – en film som fremkalte både buing og brusende applaus.
Filmfrelst
Filmfrelst #277: Zulawskis On the Silver Globe
Vi diskuterer kultregissøren Andrzej Zulawskis ufullendte og ekstraordinært ambisiøse science fiction-prosjekt On the Silver Globe, som Cinematekene viser i september. [2]
Filmfrelst
Filmfrelst #276: Venezia 2017 – Downsizing
Venezia 2017: Vi har sett Alexander Paynes insentivstøttede sci-fi-satire Downsizing, årets åpningsfilm i Venezia – og lenge kjent som Paynes «hemmelige norske filmprosjekt». Men lykkes regissøren med sin ambisiøse idé?
Split, Part III: Meeting of multiple minds
The cat-and-mouse sessions between psychiatrist and patient form a thrilling acting laboratory, where M. Night Shyamalan’s fundamentally static set-ups are done with rigour and discreet invention. Bonus: film references.
Tvetydighetens estetikk: Kjønnsrepresentasjon og kamerablikk i Sofia Coppolas filmer
Sofia Coppolas filmer handler om en uavklart søken etter noe autentisk, en sannhet, og om respekt for enkeltmenneskers behov for og rett til å realisere seg selv.
Filmfrelst
Filmfrelst #275: Aki Kaurismäkis Skygger i paradis
Vi kaster et blikk på den finske mesterregissøren Aki Kaurismäkis klassiker Skygger i paradis (1986), som denne høsten reaktualiseres med visninger på Cinematekene rundt om i landet. [5]
Springende ambisjoner i Haugesund
Haugesund 2017: Den norske filmfestivalen fortsetter å være en viktig pitchekanal for nordiske produsenter, og en visningsarena for nordiske filmer av alle valører, men programprofilen bør spisses og kvalitetssikres bedre.