Karlovy Vary 2017: «Isn’t the real miracle of film the capacity to open up another view and give us a sense – however illusory – of seeing as others do, in a way we never considered, never even imagined?»
Dunkirk er et heroinskudd av pure cinema, skapt av en filmskaper som åpenbart nyter privilegiet det er å ha total kunstnerisk kontroll, på toppen av en usedvanlig vellykket karriere. [8]
We are unable to let go of Interstellar…! This third article explores the film as an experience and its music, editing and consistency. And perhaps there are more plans in the film than Plan A and B?
Vi klarer ikke å gi slipp på Interstellar…! Denne tredje artikkelen går løs på opplevelsesaspektet ved filmen og dens musikk, klipping og konsistens. Og kanskje er det flere planer i filmen enn Plan A og B? [2]
Her er den andre av i alt tre analytiske artikler om Interstellar. Denne nøster opp tematiske tråder tilknyttet identitet, religion, løgn og sannhet, fastlåste perspektiver og forskjellen mellom teori og praksis. [24]
This second of three analytical articles on Interstellar explores themes: identity, religion, lies and truth, inflexible worldviews, and the difference between the imagined and the experienced.
Her er den første av i alt tre analytiske artikler om Christopher Nolans science fiction Interstellar. Et overskridende filmatisk verk, hvis konstruksjon og iscenesettelse rommer et vell av mønstre og strukturer. [12]
This is the first of three analytical articles on Christopher Nolan’s science fiction epic Interstellar. A transcendent cinematic work, whose construction and staging hold a plethora of deeply embedded patterns and structures.
I denne tredje og siste artikkelen om den tsjekkoslovakiske nybølgen ser vi på de ulike kunstneriske strømningene. [1]
Ole Giæver deler generøst av sine tanker om hvordan musikken har betonet kinoaktuelle Fra balkongen.
«Samtidig som Fra balkongen handler om Ole Giæver og livet hans, handler den ikke bare om hvor og hvordan han lever dette livet (på Bjølsen, i Oslo, i Norge), men også om det perspektivet vi (alle) ser verden fra.»
Filmfrelst tar en fot i bakken på aktuelle TV-serier nå før sommerferien setter inn. Hva har vi sett? Hva er bra? Hva skuffer? Hva gleder vi oss til? Hør vår ferske episode av Seriefrelst. [4]
2Pacalypsen er nær i nestenkalkunen All Eyez on Me, men filmen om Tupac Shakur blir en underholdende kuriositet.
«During the climax of The Last Airbender, Shyamalan succeeds in finding a cinematic equivalent to the effortless unfolding of superhuman powers, in a formal framework also suggesting the hero’s ritualised path to that state.»
Hvilke verdier legges til grunn for hvilke filmer som nomineres til Amandaprisen for årets beste norske film? Årets Amanda-nominasjoner indikerer at de ansvarlige i Amanda-komiteen ikke vet svaret selv.
Gullpalme-vinneren Jeg, Daniel Blake er så vellykket som den er fordi den er et kampskrift med masseappell, en film som makter å løfte sosialrealismens ofte dikotomiske kronikk-tale til å bli filmkunst.
I en omfattende utvidelse av sin artikkel på norsk, fortsetter Dag Sødtholt prosjektet om M. Night Shyamalans filmer: «In The Last Airbender the sketchily drawn characters become pieces in a formal game of harmony.»
Oslo Pix 2017: I denne spesialepisoden av Filmfrelst, live fra Festivalgata til Oslo Pix, løfter vi frem favoritter fra programmet til Oslos nye filmfestival. [1]
Oslo Pix 2017: Vi anbefaler fem titler fra det første programmet til Oslos nye filmfestival.
