«Platt og forutsigbar intrige, kjedelig fotografi, usannsynlige situasjoner og abrupte karakterskifter, stakkato og konstruert dialog, delvis svakt skuespill og en drøss med internasjonale sjangerkonvensjoner.» [2]
Ruben Östlund viste evner til nyskapning rundt dagsaktuell tematikk med De ufrivillige. I Play tar han skrittet enda lenger, og markerer seg som Nordens mest interessante filmskaper. [24]
Med The Descendants både premiereklar og blant årets Oscar-nominerte, gjør vi et tilbakeblikk på regissør Alexander Paynes karriere frem til nå.
«Chungking Express was the Masculin féminin of the 1990s, a pop art movie about cool twentysomethings looking for love in the city that has replaced Paris as the center of the world-cinema imagination.»
Åpningssekvensen i West Side Story står som en av de mest perfekte og briljant utførte introduksjoner av et filmunivers. Vi ser i denne saken nærmere på scenen, bilde for bilde. [1]
James Gunns morsomme og absurde superheltsatire Super er en potensiell kultfilm som splitter publikum i sin utfordring av den gode smak. «Shut up, crime!» [3]
Eastwood forsøker å rydde i skapet til J. Edgar Hoover, men burde isteden fokusere på sitt eget kaos. [7]
Clint Eastwood er en kompleks figur, både som skuespiller, regissør og komponist. Med J. Edgar på kino, tar vi en titt på hans rolle som fenomen frem til nå. Hvordan defineres egentlig Clint Eastwood? [2]
TIFF 2012: Montages-staben samlet seg for en liten rundbordsprat på siste festivaldag i Tromsø. [1]
TIFF 2012: Festivalen er avsluttet, og i våre videoreportasjer gjengir vi noen av stemningene og favorittene fra årets utgave.
TIFF 2012: Vi møter den franske filmskaperen Olivier Assayas i samtale med filmkonsulent Kalle Løchen og Montages-redaktør Karsten Meinich. [1]
TIFF 2012: Dreileben-trilogien begynner lovende i Christian Petzolds regi, men de påfølgende delene drukner i langtekkelighet og svak fortellerkunst. [3]
TIFF 2012: I en tid der den amerikanske blockbusteren har gått på tomgang, gir Attack the Block tilbake troen på at det fortsatt er mulig å lage publikumsfrieri med stort kreativt overskudd og masse humor. [2]
TIFF 2012: Norske filmer anklages ofte for sitt fravær av subtekst. Da kunne det kanskje være en idé å ta inn Pablo Giorgellis Las Acacias som pensum på samtlige av landets filmskoler?
TIFF 2012: Werner Herzog har to filmer på programmet i Tromsø. Vi har sett begge, og lufter våre gleder og frustrasjoner over den tyske filmskaperen i Filmfrelst. [7]
TIFF 2012: Jean Gentil er et nydelig eksempel på poetisk ettertenksomhet som er mer enn bare ‘slow cinema’.
TIFF 2012: Aleksandr Sokurovs Gulløve-vinner Faust vil støte fra seg mange, men den ubestridelige kraften i formspråket er så voldsom at den bare kan oppsummeres som stor kunst.
TIFF 2012: Oscar-favoritten The Artist er imponerende i sin stumfilm-estetikk, men er ikke allverdens spennende som historiefortelling. [2]
TIFF 2012: Vi slipper tøylene løs og vrinsker til med en spoilerfri podcastepisode om Spielbergs nyeste krigsepos. [1]
TIFF 2012: Denne franske farsefilmen om en gruppe frustrerte flypassasjerer innehar retten til å karikere, og gjør det på særdeles lattervekkende vis.
TIFF 2012: «La oss kunngjøre i Cannes at vi skal bli filmnasjon og vinne Gullpalmen innen 10 år, så fallhøyden blir så stor at det går prestisje i det for alle involverte parter,» sier produsent Yngve Sæther i denne kronikken. [35]