Årets Venezia-program er klart: Aronofsky, Kechiche, Del Toro, Clooney og Weiwei leder an
Venezia 2017: Her er de Gulløve-nominerte filmene valgt ut til årets hovedkonkurranse i Venezia.
The only answer is to stop othering, and Karlovy Vary can show us how
Karlovy Vary 2017: «Isn’t the real miracle of film the capacity to open up another view and give us a sense – however illusory – of seeing as others do, in a way we never considered, never even imagined?»
Christopher Nolan’s Interstellar, plan C: The love of gravity
We are unable to let go of Interstellar…! This third article explores the film as an experience and its music, editing and consistency. And perhaps there are more plans in the film than Plan A and B?
Filmfrelst
Filmfrelst #274: Christopher Nolans Dunkirk
Dunkirk er et heroinskudd av pure cinema, skapt av en filmskaper som åpenbart nyter privilegiet det er å ha total kunstnerisk kontroll, på toppen av en usedvanlig vellykket karriere. [8]
Christopher Nolans Interstellar, plan C: Kjærlighetens tyngdelov
Vi klarer ikke å gi slipp på Interstellar…! Denne tredje artikkelen går løs på opplevelsesaspektet ved filmen og dens musikk, klipping og konsistens. Og kanskje er det flere planer i filmen enn Plan A og B? [2]
Christopher Nolans Interstellar, plan B: En moderne myte
Her er den andre av i alt tre analytiske artikler om Interstellar. Denne nøster opp tematiske tråder tilknyttet identitet, religion, løgn og sannhet, fastlåste perspektiver og forskjellen mellom teori og praksis. [24]
Christopher Nolan’s Interstellar, plan B: A modern myth
This second of three analytical articles on Interstellar explores themes: identity, religion, lies and truth, inflexible worldviews, and the difference between the imagined and the experienced.
Christopher Nolans Interstellar, plan A: Berøringer på tvers av galaksene
Her er den første av i alt tre analytiske artikler om Christopher Nolans science fiction Interstellar. Et overskridende filmatisk verk, hvis konstruksjon og iscenesettelse rommer et vell av mønstre og strukturer. [12]
Christopher Nolan’s Interstellar, plan A: Caressing across the galaxies
This is the first of three analytical articles on Christopher Nolan’s science fiction epic Interstellar. A transcendent cinematic work, whose construction and staging hold a plethora of deeply embedded patterns and structures.
Tsjekkoslovakias nybølge, del 3: Ulike strømninger og syv fremragende filmer
I denne tredje og siste artikkelen om den tsjekkoslovakiske nybølgen ser vi på de ulike kunstneriske strømningene. [1]
Autentiske impulser – Ole Giæver om musikken i Fra balkongen
Ole Giæver deler generøst av sine tanker om hvordan musikken har betonet kinoaktuelle Fra balkongen.
Analysen
Fra balkongen (2017)
«Samtidig som Fra balkongen handler om Ole Giæver og livet hans, handler den ikke bare om hvor og hvordan han lever dette livet (på Bjølsen, i Oslo, i Norge), men også om det perspektivet vi (alle) ser verden fra.»
Filmfrelst
Filmfrelst #273: Seriefrelst!
Filmfrelst tar en fot i bakken på aktuelle TV-serier nå før sommerferien setter inn. Hva har vi sett? Hva er bra? Hva skuffer? Hva gleder vi oss til? Hør vår ferske episode av Seriefrelst. [4]
Omtale
Utilstrekkelig, men fascinerende 2Pac-portrett i biografifilmen All Eyez on Me
2Pacalypsen er nær i nestenkalkunen All Eyez on Me, men filmen om Tupac Shakur blir en underholdende kuriositet.
The Last Airbender, Part II: Ritualised form
«During the climax of The Last Airbender, Shyamalan succeeds in finding a cinematic equivalent to the effortless unfolding of superhuman powers, in a formal framework also suggesting the hero’s ritualised path to that state.»
Leder
Ingen løsning i sikte for Amandaprisens paradoks
Hvilke verdier legges til grunn for hvilke filmer som nomineres til Amandaprisen for årets beste norske film? Årets Amanda-nominasjoner indikerer at de ansvarlige i Amanda-komiteen ikke vet svaret selv.
Omtale
Natural’s not in it – Ken Loach og underklassens svanesang i Jeg, Daniel Blake
Gullpalme-vinneren Jeg, Daniel Blake er så vellykket som den er fordi den er et kampskrift med masseappell, en film som makter å løfte sosialrealismens ofte dikotomiske kronikk-tale til å bli filmkunst.
The Last Airbender, Part I: Harmony of elements
I en omfattende utvidelse av sin artikkel på norsk, fortsetter Dag Sødtholt prosjektet om M. Night Shyamalans filmer: «In The Last Airbender the sketchily drawn characters become pieces in a formal game of harmony.»
Filmfrelst
Filmfrelst #272: Oslo Pix 2017
Oslo Pix 2017: I denne spesialepisoden av Filmfrelst, live fra Festivalgata til Oslo Pix, løfter vi frem favoritter fra programmet til Oslos nye filmfestival. [1]