Coup de Coeur
The Fountain (2006)
Darren Aronofskys kolossalt ambisiøse verk The Fountain strekker seg fem hundre år tilbake i tid, og mange hundre år framover, i sin søken etter svar på menneskehetens mest fundamentale spørsmål.
Cannes 2014 – det offisielle programmet klart!
Det fullstendige Cannes-programmet er ute — nye filmer fra Jean-Luc Godard, Xavier Dolan, David Cronenberg og Ruben Östlund blant bidragene. [4]
Et møte med Nils Malmros
Nils Malmros er en av de mest betydningsfulle skikkelsene i dansk filmhistorie, og ifølge ham selv er Sorg og glede, basert på hans personlige tragedie, et avsluttende og oppsummerende verk. Vi har snakket med mesterregissøren.
Filmfrelst
Filmfrelst #141: Darren Aronofskys Noah
Regissør Darren Aronofsky (Black Swan) er endelig tilbake, og når nye episke høyder med Noah. Vi bivåner sjøsettelsen, og samler ved til leirbålet – Noah er tema for denne episoden av Filmfrelst. [1]
Ida: et dikt i bilder
Pawel Pawlikowskis kinoaktuelle film Ida byr på en sjeldent sofistikert visuell utforming, og dette har motivert Dag Sødtholt til en bildebasert gjennomgang av filmens egenart. God fornøyelse! [4]
Analyse
Elsk meg (2014)
«Som fortelling er Hanne Myrens spillefilmdebut løs i snippen, men på en måte som oppleves friskt og selvsikkert — og ikke minst uvanlig autentisk.»
Filmfrelst
Filmfrelst #131: Xavier Dolans Tom at the Farm
I denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi Xavier Dolans thriller Tom at the Farm, som har norsk kinopremiere i dag. [2]
Et kjærlighetsbrev til Fellinis Roma (1972)
I Fellinis Roma lar mesterregissøren fantasien og minnene løpe side om side, i en pulserende vakker hyllest til den italienske hovedstaden og dens innbyggere. Denne uken vises den på Torsdagsfilmen.
From Victor Fleming’s Gone with the Wind to Steve McQueen’s 12 Years a Slave: ‘A Counter-history’
Our taste for McQueen’s earnest – and now Oscar-winning – exposé says a lot about our own liberal complacency. In this respect we’d do well to develop a finer appreciation for the not so discrete charms of an earlier classic.
Prometheus-oppfølger bekreftet til 2016 – hva kan vi vente oss?
For et par dager siden ble det bekreftet at Fox og Ridley Scott klinker til med en oppfølger til den polariserende Prometheus. I hvilken retning går Alien-serien denne gangen? Vi har gjort oss noen tanker. [30]
Omtale
Raising Arizona tegner karikaturer i sterke farger
Coen-brødrenes andre spillefilm trekker sin inspirasjon fra klassisk animasjon, for så velte seg i småbylivets smakløshet. [2]
Analyse
Blind (2014)
«Eskil Vogt, som har skrevet manus til og instrueret Blind, er inkarnationen af en romantisk ironiker. Han er en fremragende tolker af den kreative kedsomhed, fordi han selv er et produkt af den. Som dig og mig.» [6]
En samtale med Eskil Vogt – del 2
I denne andre delen av vårt omfattende intervju med Blind-regissør Eskil Vogt, snakker han om filmens og tankens frihet, blindhet og fantasi, menneskers behov for visuell bekreftelse, TV-serier og norsk film.
Analyse
Ta meg med! (2014)
Hvis man i utgangpunktet synes sunget dialog på rim er oppstyltet og pinlig, vil en film som Ta meg med! falle på stengrunn uansett, men er man med på leken og ser frem til å se hvordan filmskaperne har løst oppgaven, er det mye å glede seg over her. [10]
The Last Detail – road movie eller politisk satire?
Regissør Hal Ashby prøver å injisere noe meningsfylt i The Last Detail (1974), men filmen er til syvende og sist en master class med Jack Nicholson. [8]
Eurodok-prisen 2014 ble tildelt Ne me quitte pas
Den nederlandske/belgiske dokumentaren Ne me quitte pas fikk juryens hovedpris da Eurodok ble avsluttet i går kveld. Hederlig omtale ble tildelt svenske Belleville Baby.
Om å ikke gi slipp på menneskelighet – et blikk på tv-serien Les revenants
Den zombie-revisjonistiske franske tv-serien Les Revenants har gitt formatet en ny vår i hjemlandet. Vi ser nærmere på seriens identitet og popkulturelle tilhørighet. [2]
En samtale med Eskil Vogt – del 1
Vi har snakket med regissør og manusforfatter Eskil Vogt om arbeidet med Blind, årene som registudent på La fémis i Frankrike, møtet med Joachim Trier, filmforståelse, viktige inspirasjonskilder – og mye annet. [2]
Coup de Coeur
Upstream Color (2013)
Både rollefigurene og oss tilskuere opplever mye forvirring i løpet av Upstream Colors 96 minutter, men skjærer man inn til benet av filmen, står man igjen med en ganske grunnleggende tro på menneskelighet og menneskelig fornuft.