Omtale
Venus i lin: Phantom Thread
«Den misfonilidende er uten tvil en smertens beføler, men omfattes aldri av sympatien – ingen grøtomslag er noensinne lagt om hodet til den som eksploderer over sin nestes potetgulltygging.»
Analysen
Norske byggeklosser (2018)
Norske byggeklosser kan ikke sies å være radikal eller progressiv, men sammenlignet med majoriteten av kommersielle kinofilmer, er det oppsiktsvekkende at den bevisst unngår forslitte ideer om «kvinner og menn».
Tilbakeblikk: Persona (1966)
Persona er Ingmar Bergmans mest eksperimentelle verk – om kunstnerrollen, narsissisme, psykoanalyse, drømmer. Filmen er blitt lest på utallige måter siden premieren for over femti år siden. [1]
Miloš Forman (1932–2018)
Lørdag kom den triste nyheten om at Miloš Forman er død, 86 år gammel. Forman hadde en bemerkelsesverdig karriere, først som del av den tsjekkoslovakiske nybølgen på 1960-tallet, deretter som respektert amerikansk regissør. [2]
Omtale
Motsetningsforhold og doblinger i John Krasinskis A Quiet Place
Med A Quiet Place demonstrerer John Krasinski at han er langt mer enn en sitcom-stjerne. I sin lek med sjangerkonvensjoner fremstiller han et visjonært, sanselig horror-konsept.
Analysen
DRIB (2017)
I DRIB kulminerer mange av langfilmdebutanten Kristoffer Borglis tidligere formeksperimenter og ideer i en absurd fortelling om hvor grunn logikken bak klikkbasert berømmelse og produktoppmerksomhet kan være.
Motens lek med makt og identiteter i Paul Thomas Andersons Phantom Thread
Paul Thomas Andersons mesterverk skildrer menneskets destruktive natur spunnet i den fineste silke.
Topp 5: Jonathan Demme
Jonathan Demme (1944 – 2017) var en av de store amerikanske filmskaperne i nyere tid, uten å noensinne bli et virkelig profilert navn. Dette på tross av den berømte og beryktede Nattsvermeren («The Silence of the Lambs»).
Omtale
Taus maskulinitet i Valeska Grisebachs Western
Valeska Grisebachs antydende snarere enn verbale stil, signaliserer en tillit til at det finnes flere måter å snakke på, og at språket ikke alltid er det beste.
Happy Birthday, Space Odyssey!
I april 1968, 15 måneder før første månelanding, hadde 2001: en romodyssé verdenspremiere. En av tidenes mest sagnomsuste filmer fyller 50, og vår Kubrick-ekspert Arnstein Bjørkly ser nærmere på noen bærende elementer.
Analysen
Now It’s Dark (2018)
Now It’s Dark er proppfull av David Lynchs mest karakteristiske grep og motiver, fra røde fløyelsgardiner, sprakende elektrisitet og billykter på mørklagte veier til kvinner i trøbbel og rollefigurer som dobles.
Omtale
Robin Campillos 120 slag i minuttet forener det politiske og det personlige
120 slag i minuttet er en energisk og eksepsjonelt bevegende film som forener det personlige og politiske, det informative og det lyriske, på et uvanlig bredt lerret. [1]
Painful but necessary: Erik Poppe’s U – July 22
«What has shaped our perception of 22 July, of what happened, what it was like, and what these incidents of terrorism have meant for us and our country?»
Analysen
Karenina & I (2017)
Som en dokumentar om skuespiller Gørild Mauseths selvransaking og selvrefleksjon som kunstner og person, er Karenina & I et interessant innblikk og et modig prosessdokument, som står greit på egenhånd som nettopp det.
Topplister
Topp 5: Owen Wilson-roller
De siste tyve årene har Owen Wilson fylt lerretet i mang en Hollywood-komedie med sitt bemerkelsesmessige nærvær: den fremtredende nesen, de tilsynelatende uskyldige øynene og det lakonisk-tilforlatelige ansiktsuttrykket.
Et blikk på Lynne Ramsays visuelle verden: Vi må snakke om Kevin – del 2
Vår visuelle undersøkelse av Vi må snakke om Kevin fortsetter inn i forholdet mellom Eva og Kevin. [5]
Filmfrelst
Filmfrelst #302: Loving Vincent
Kosmorama 2018: Vi har sett den eksperimentelle, polske animasjonsfilmen Loving Vincent, som nylig var nominert til Oscar og har blitt en forbløffende kinosuksess i mange land. [5]
Omtale
Alex Garlands Annihilation er et mektig byggverk av en andrefilm
Med Netflix-aktuelle Annihilation bygger regissør Alex Garland videre på de audiovisuelle ideene han etablerte i Ex Machina. Resultatet er ujevnt, men alltid fascinerende. [3]
Analysen
Gjengangere (2017)
Et pussig møte mellom Henrik Ibsens spøkelse og den ubarmhjertige virkeligheten bak fengselsmurene i dagens Norge er bestanddelene i Leon Bashirs krimdrama Gjengangere – en ambisiøs, om ikke helt forløst, filmfortelling.