Omtale
Det er timingen som teller: Baby Driver
Hollywood er slangen som biter seg selv i halen, reproduksjonens onde sirkel. Og salige blir de som tørster når kinomørket først skjenker en originalskrevet blockbuster, uten synlige kompromisser. [6]
Latterliggjøringens kraft: Charlie Chaplins Diktatoren (1940)
Charlie Chaplins frådende satire Diktatoren er en rasende og samtidig klok film om intoleranse og antidemokratiske krefter. Den ikoniske skuespilleren og regissørens direkte oppfordring til humanisme er stadig like relevant.
Fornuft og følelser danset i takt under årets Amanda-prisutdeling
Haugesund 2017: En syndeflod av underlige regler, halvhjertede TV-show og rådhusforviste regipriser har med rette gitt Amandaprisen brokete rykte. Gårsdagens utdeling var av de bedre. [1]
Personal Shopper, del 2: Spøkelset i maskinen
«Den digitale kommunikasjonen i Olivier Assayas’ film er et språk uten henvendelse, uten omsorg eller omtanke for tvetydigheten eller dynamikken som kjennetegner all menneskelig kommunikasjon.»
Coup de Coeur
Event Horizon (1997)
15. august fyller Paul W.S. Andersons science fiction-grøsser Event Horizon 20 år, og i den forbindelse kaster vi et blikk på noen undervurderte sider ved sjangerfilmen. [2]
Kammerpiken og det mannlige blikk
«I Park Chan-wooks kritikerroste Kammerpiken møter vi to kvinnelige hovedroller som driver handlingen fremover, men som likevel fremstår stereotypiske og objektiviserte.» [10]
Omtale
Kaurismäki goes Finland: Den andre siden av håpet
Aki Kaurismäkis Den andre siden av håpet er både lun og illevarslende på samme tid. Filmen sparker mot det sosialdemokratiske, gjennom-byråkratiserte, men først og fremst mot det ytre høyre.
Fancy having your dreams documented?
Karlovy Vary 2017: Fancy having your dreams documented? Or maybe some tall story you made up for a laugh – or to get out of jail? Well, some indie filmmaker with an iPhone might just make you an offer you can’t refuse!
Personal Shopper, del 1: Ubehaget i teknologien
I Personal Shopper (2016) viser regissør Olivier Assayas glimt av singularitetens skyggeeksistens. [1]
The premise alone will make your spine tingle: Michael Glawogger’s Untitled
Karlovy Vary 2017: «The palpable poetry of Michael Glawogger’s work may distract us form its documentary credentials. Is this the most authentic documentary ever?»
Analysen
Barndom (2017)
«Det er en urnorsk idyll Margreth Olin filmer i Barndom, gjennom sin nærmest magiske framstilling av naturen som bruksområde, lekerom og erkjennelsesmåte.»
The only answer is to stop othering, and Karlovy Vary can show us how
Karlovy Vary 2017: «Isn’t the real miracle of film the capacity to open up another view and give us a sense – however illusory – of seeing as others do, in a way we never considered, never even imagined?»
Christopher Nolan’s Interstellar, plan C: The love of gravity
We are unable to let go of Interstellar…! This third article explores the film as an experience and its music, editing and consistency. And perhaps there are more plans in the film than Plan A and B?
Filmfrelst
Filmfrelst #274: Christopher Nolans Dunkirk
Dunkirk er et heroinskudd av pure cinema, skapt av en filmskaper som åpenbart nyter privilegiet det er å ha total kunstnerisk kontroll, på toppen av en usedvanlig vellykket karriere. [9]
Christopher Nolan’s Interstellar, plan B: A modern myth
This second of three analytical articles on Interstellar explores themes: identity, religion, lies and truth, inflexible worldviews, and the difference between the imagined and the experienced.
Christopher Nolan’s Interstellar, plan A: Caressing across the galaxies
This is the first of three analytical articles on Christopher Nolan’s science fiction epic Interstellar. A transcendent cinematic work, whose construction and staging hold a plethora of deeply embedded patterns and structures.
Tsjekkoslovakias nybølge, del 3: Ulike strømninger og syv fremragende filmer
I denne tredje og siste artikkelen om den tsjekkoslovakiske nybølgen ser vi på de ulike kunstneriske strømningene. [1]
Autentiske impulser – Ole Giæver om musikken i Fra balkongen
Ole Giæver deler generøst av sine tanker om hvordan musikken har betonet kinoaktuelle Fra balkongen.
Analysen
Fra balkongen (2017)
«Samtidig som Fra balkongen handler om Ole Giæver og livet hans, handler den ikke bare om hvor og hvordan han lever dette livet (på Bjølsen, i Oslo, i Norge), men også om det perspektivet vi (alle) ser verden fra.»