Douglas Fairbanks var den amerikanske stumfilmepokens store entertainer og superstjerne, og i anledning visningen av The Thief of Bagdad (1924) på de digitale cinematekene ser vi tilbake på arven Fairbanks har etterlatt.
Claire Denis’ uhyggelig gode Bastards vises i Oslo kl. 18.00 onsdag 23. april, og i den forbindelse republiserer vi denne omtalen vår av filmen. «Oppslukende og ubehagelig,» skriver Endre Eidsaa Larsen. [4]
Darren Aronofskys kolossalt ambisiøse verk The Fountain strekker seg fem hundre år tilbake i tid, og mange hundre år framover, i sin søken etter svar på menneskehetens mest fundamentale spørsmål.
Det fullstendige Cannes-programmet er ute — nye filmer fra Jean-Luc Godard, Xavier Dolan, David Cronenberg og Ruben Östlund blant bidragene. [4]
Nils Malmros er en av de mest betydningsfulle skikkelsene i dansk filmhistorie, og ifølge ham selv er Sorg og glede, basert på hans personlige tragedie, et avsluttende og oppsummerende verk. Vi har snakket med mesterregissøren.
Regissør Darren Aronofsky (Black Swan) er endelig tilbake, og når nye episke høyder med Noah. Vi bivåner sjøsettelsen, og samler ved til leirbålet – Noah er tema for denne episoden av Filmfrelst. [1]
I denne episoden av Filmfrelst diskuterer vi Xavier Dolans thriller Tom at the Farm, som har norsk kinopremiere i dag. [2]
Pawel Pawlikowskis kinoaktuelle film Ida byr på en sjeldent sofistikert visuell utforming, og dette har motivert Dag Sødtholt til en bildebasert gjennomgang av filmens egenart. God fornøyelse! [4]
«Som fortelling er Hanne Myrens spillefilmdebut løs i snippen, men på en måte som oppleves friskt og selvsikkert — og ikke minst uvanlig autentisk.»
For et par dager siden ble det bekreftet at Fox og Ridley Scott klinker til med en oppfølger til den polariserende Prometheus. I hvilken retning går Alien-serien denne gangen? Vi har gjort oss noen tanker. [30]
I Fellinis Roma lar mesterregissøren fantasien og minnene løpe side om side, i en pulserende vakker hyllest til den italienske hovedstaden og dens innbyggere. Denne uken vises den på Torsdagsfilmen.
Our taste for McQueen’s earnest – and now Oscar-winning – exposé says a lot about our own liberal complacency. In this respect we’d do well to develop a finer appreciation for the not so discrete charms of an earlier classic.
Coen-brødrenes andre spillefilm trekker sin inspirasjon fra klassisk animasjon, for så velte seg i småbylivets smakløshet. [2]
«Eskil Vogt, som har skrevet manus til og instrueret Blind, er inkarnationen af en romantisk ironiker. Han er en fremragende tolker af den kreative kedsomhed, fordi han selv er et produkt af den. Som dig og mig.» [6]
I denne andre delen av vårt omfattende intervju med Blind-regissør Eskil Vogt, snakker han om filmens og tankens frihet, blindhet og fantasi, menneskers behov for visuell bekreftelse, TV-serier og norsk film.
Hvis man i utgangpunktet synes sunget dialog på rim er oppstyltet og pinlig, vil en film som Ta meg med! falle på stengrunn uansett, men er man med på leken og ser frem til å se hvordan filmskaperne har løst oppgaven, er det mye å glede seg over her. [10]
Den zombie-revisjonistiske franske tv-serien Les Revenants har gitt formatet en ny vår i hjemlandet. Vi ser nærmere på seriens identitet og popkulturelle tilhørighet. [2]
Regissør Hal Ashby prøver å injisere noe meningsfylt i The Last Detail (1974), men filmen er til syvende og sist en master class med Jack Nicholson. [8]
Den nederlandske/belgiske dokumentaren Ne me quitte pas fikk juryens hovedpris da Eurodok ble avsluttet i går kveld. Hederlig omtale ble tildelt svenske Belleville Baby.
