Frysbilde fra Kjersti G. Steinsbøs spillefilm «Hevn» (2015), og faksimile fra boken «Analysen – Norsk flm 2015».

Leder

Hvordan snakke om norsk film? Filmkritiker Kristin Aalen debatterer med produsent Maria Ekerhovd

En ny debatt om norsk filmkritikk er i gang, og igjen stilles spørsmålet: Er norske filmanmeldelser gode nok? Og bør filmkritikerne tåle å bli vurdert av norske filmskapere? Eller bør filmskaperne stilltiende akseptere anmeldelsene av sine produksjoner?

Debatten er ikke ny, men har nå blitt vekket til live av en artikkel i Stavanger Aftenblad, der filmkritiker og kulturjournalist Kristin Aalen omtaler Montages’ ferske bokutgivelse Analysen – Norsk film 2015. Her retter hun samtidig kraftig skyts mot filmprodusent Maria Ekerhovd, som i bokens forord blant annet kritiserer det generelle nivået på norsk filmkritikk. I etterkant av Aalens kommentar har Ekerhovd respondert med et tilsvar (også i Stavanger Aftenblad), der produsenten etterlyser større takhøyde for en kritisk meningsutveksling mellom filmanmeldere og filmskapere i Norge.

Nylig annonserte vi her på Montages at vår første bokutgivelse er en realitet. Analysen – Norsk film 2015 samler artiklene fra spalten Analysen om alle de norske kinofilmene fra 2015 i ett bind. Boken slippes 1. mars, og det er gledelig å se at utgivelsen allerede inspirerer til debatt mellom norske filmskapere og filmkritikere. Diskusjon på tvers av fagområder er en sunn aktivitet for den norske filmoffentligheten, og noe vi håper å stimulere til med et prosjekt som Analysen.

Faksimile fra Stavanger Aftenblad.
Faksimile fra Stavanger Aftenblad.

Kristin Aalen åpner sitt innlegg slik: «Som filmkritiker burde jeg fornærmet legge vekk den nye boka Analysen – Norsk film 2015. Men den utdyper dagskritikken på en utmerket måte.»

Videre skriver Aalen at hun mener forordet til Maria Ekerhovd er fullt av «forenklende klisjeer i omtalen av oss filmanmeldere i aviser og etermedier» og at Ekerhovd beskriver anmeldelser som «forbrukerveiledning» på en degraderende måte. (Aalens artikkel er tilgjengelig på nett, men bak betalingsmur.)

Ekerhovds forord ble opprinnelig kun trykket i Analysen-boken, men vi har publisert forordet i denne artikkelen for debattens skyld. La oss se på et av avsnittene til Ekerhovd som Aalen reagerer på:

Å lage film er en møysommelig og krevende prosess. […] Når filmen så skal møte sitt publikum, får man ofte en følelse av at den forsvinner inn i et vakuum. Den kan bli en skuffelse eller en suksess, men ikke noe mer. Den redaksjonelle omtalen av film i Norge domineres stort sett av person-portretter og kuriøse hendelser fra opptakene. Filmkritikken er i stor grad redusert til et handlingsreferat, ispedd subjektive evalueringer og noen mer eller mindre passende anekdoter.

Selv om norske produsenter og regissører som regel ikke uttaler seg om kvaliteten på norsk filmkritikk, er det ikke slik at det aldri skjer. Dessverre foregår samtalene som oftest i lukkede rom, mens kritikernes diskusjoner om norsk film (selvfølgelig) skjer i det åpne; i anmeldelsene. Montages mener det er et stort potensial for at norske filmkritikere og filmskapere kan gjøre hverandre bedre, gjennom kritisk dialog, og dette var også noe av poenget vårt i 2010, da vi publiserte artikkelen Den akutte krisen i norsk filmkritikk:

[Det bør] eksistere et konstant, elektrisk motsetningsforhold mellom de to gruppene filmkritikere og filmregissører, som kan næres av hverandres uenigheter og kappes om å imponere hverandre. Filmskaperne med sine nye filmer, kritikerne med sine stadig mer innsiktsfulle tekster – og sammen kan disse to kjempe for et felles mål: Et styrket og levende filmuttrykk, nasjonalt og internasjonalt, der publikum kan finne sine verdifulle filmopplevelser samtidig som de overraskes og utfordres av hva de får se. Slik har vi det ikke i Norge per i dag.

Når Aalen med fornærmet tone spør om dagskritikerne bør la være å anmelde filmene Maria Ekerhovd produserer («det synes jo likevel å være bortkastet møye»), tar hun ordvekslingen til et lite saklig nivå. I sin kommentar kontrer heller ikke Kristin Aalen det hun mener er Ekerhovds «degraderende» beskrivelse av norske filmanmeldelser med egne argumenter for hvorfor norsk filmkritikk jevnt over holder en høyere kvalitet enn det Ekerhovd antyder, men velger i stedet å forklare hvorfor den er som den er. «Jeg anmelder 2-4 filmer i uka,» skriver Aalen, «ofte på svært kort tid og med liten spalteplass, hvilket er ganske andre arbeidsbetingelser enn fagfolkene til Montages får. De kan trolig tenke seg om i flere enn to-tre dager og utbre seg langt mer grenseløst på nettet og i boka enn det vi dagskritikere kan.»

Faksimile av Ekerhovds motsvar i Stavanger Aftenblad.
Ekerhovds motsvar.

Aalen bekrefter dermed langt på vei Ekerhovds viktigste poeng, som produsenten illustrerer i sitt forord med et eksempel fra 2015: «Overflatiske anmeldelser av Louder Than Bombs [i Cannes] ble skriblet ned i full fart etter pressevisningen, og var ikke på noen måte i stand til å danne grunnlag for en interessant diskusjon om filmen.»

Ekerhovd uttrykker skuffelse over at norske filmanmeldere får (eller tar seg) for lite tid til å reflektere over filmene før de skriver om dem, men hun spekulerer ikke i årsakene bak – og produsenten formulerer seg slik i sitt motsvar til Aalen:

Jeg mener at vi i Norge ikke er flinke nok til å diskutere filmene vi lager. Det gjelder både filmbransjen og pressen. […] Det skrives noen gode og interessante filmanmeldelser i Norge. Men samtidig er det ingen hemmelighet at kulturstoff og anmeldelser generelt får stadig trangere kår og dårligere plass i norske aviser. […] La oss alle jobbe for at filmen kan ta større plass i norsk offentlighet.

*

Så – hvordan kan vi oppsummere?

Meningsutvekslingen mellom Kristin Aalen og Maria Ekerhovd illustrerer at det vil være konstruktivt for både norske filmkritikere og norske filmskapere å åpne mer opp for dialog seg i mellom, på tvers av fagområdene. Debatten fremprovoserer også andre viktige spørsmål: Hvem skal følge med på og etterstrebe et høyt nivå på norsk filmkritikk? Filmskaperne eller kritikerne selv? Hvordan skal anmeldelsene av norske filmer både holde høy kvalitet innenfor redaksjonelle rammebetingelser (kort tid, lite spalteplass), og samtidig leve opp til filmskapernes forventninger om å bli sett? Og hva med publikums ønske om, og behov for, en ærlig og tydelig diskusjon om kvaliteten på norsk kinofilm?

Det er urimelig å forvente at dagspressen skal sette av tilsvarende plass til anmeldelser av nye norske kinofilmer som Analysen-spalten gjør her på Montages og i den ferske bokutgivelsen. Et større redaksjonelt handlingsrom når man skriver om film er utvilsomt et bedre utgangspunkt hvis man skal gå i dybden.

Samtidig er det mulig å skrive godt faglig fundert kritikk også med mindre spalteplass, som de aller fremste norske dagskritikerne beviser ukentlig, og dette handler vel så mye om en grunnleggende respekt og interesse for film som kunstuttrykk, som det handler om redaksjonelle begrensninger.

*

Her er forordet til Maria Ekerhovd, den opprinnelige kommentarsaken til Kristin Aalen hos Stavanger Aftenblad og motsvaret fra Ekerhovd, samt Analysen-bokens presentasjonsside.

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 15 kommentarer

  1. Michael Wynn sier:

    Det er da plass til “junk food” her i verden også, akkurat som det er plass Michelin restauranter ? Problemet man setter fokus på er vel heller at det er lite av den akademiske kritikken (som dere har på analysen i Montages). Men kan kan jo ikke tvinge folk til å interessere seg for noe? Norge er et lite land, og de ulike subkulturene er små.

  2. Petter Hovde sier:

    Var på jakt etter en god innsiktsfull anmeldelse av Birkebeinerne, men alt kulturpressen serverte var linjer som dette:

    ” Både Oftebro og Hivju har scener hvor det virker som om de deklamerer dialogen uten snev av innlevelse. Det er ikke godt å si hvorfor det er blitt sånn.” (Aftenposten)

    “Oftebro med bue pluss Hivju med øks er lik slagkraft!” (NRK)

    Hvis man ikke kan gjøre noe skikkelig, så ikke gjør det overhodet. Er det ikke det man sier?

    • Geir J. Olsen sier:

      Det Aftenposten-sitatet ditt kan sikkert besvares med at Nils Gaup ikke er noen god personinstruktør. Ser man alle hans filmer, som gjerne er dyktige på f.eks action så merker man at de hemmes av svak replikklevering og stadige tegn på dårlig instruksjon. Hadde Aftenpostens anmelder hatt bedre kunnskap om filmskaperen, eller forsåvidt filmprosessen som helhet så burde vedkommende ha klart å se dette, i steden for å ganske amatørmessig påpeke en svakhet uten å forklare mulig årsak.

      Og ja som du sier er slike eksempler et tegn på norske filmkritikere med alt for dårlig grunnlag til å gjøre en bra og troverdig jobb!

  3. Michael Wynn sier:

    Anders P, jeg snakker om publikum selvsagt :)

  4. Per Anders Lie sier:

    Jeg forstår ikke hvorfor det skal være noe slags samarbeid mellom filmskapere og kritikere. Filmskapere må heller bli flinkere til å lese kritikk og ta den til etterretning. Gode kritikere representerer et publikum og de kan gi gode signaler på om filmen treffer eller ikke innenfor en målgruppe. Selvsagt er dette alltid subjektivt, men som en dreven filmskaper vil også en kritiker som har holdt på en stund lært seg et og annet triks i sin forståelse av film. At man som filmskaper skal stille seg belærende ovenfor dem ser jeg ikke helt nytten av. På linje som jeg heller ikke ser nytten av den belærende kritiker. At kritikk skal ble mer avansert og at de først er gode når de fremstår som analyser blir også helt feil. Kritikk er noe alle skal kunne forholde seg til. Analysen er for viderekommende. Jeg har for øvrig stor respekt for analysen til Montages og er en ivrig leser av den. Den gir meg som regel en dypere forståelse og en objektiv vurdering som er nyttig på mange nivåer. At disse analysene skal representere VG’s ukentlige anmeldelser ville nok skremt bort en stor porsjon av leserne.

    • Benjamin Yazdan sier:

      Det er vel ikke snakk om noe krav til at de ukentlige anmeldelsene i dagspressen skal være inngående, filmvitenskapelige analyser? Slik jeg ser det, oppfordrer Maria Ekerhovd til en bredere, kritisk dialog blant filminteresserte og fagfolk. Så er jo naturligvis redaksjonelle/økonomiske begrensninger et relevant poeng, men det er også et spørsmål om hvordan den aktuelle kritikeren forholder seg til spalteplassen hen har blitt tildelt – og der er kvaliteten ganske deprimerende f. eks i de store avisene.

  5. Dag Sødtholt sier:

    Her er et skrekkeksempel på synsete, overfladisk og uspesifikk “filmkritikk” (det er vel en transkribering av et muntlig TV-innslag, men den blir nå presentert som en anmeldelse): http://www.tv2.no/a/8036462

    • Tore Andre Øyås sier:

      Ja dette var svært så korte saker. Likevel, dette klinger jo likevel enkelt og forståelig i de flestes ører og funker knakende godt som en slags ‘folkets stemme’-anmeldelse. Trenger ikke henge ut noen av denne grunn?

      Det er trolig helt reelle følelser, oppfatninger og inntrykk som også det norske folk vil sitte igjen med etter å ha sett “Birkebeinerne”. Hva så?

    • Benjamin Yazdan sier:

      Tore Andre Øyås: Man kan jo stille spørsmålstegn ved hvorvidt norsk filmkritikk skal være “folkets stemme”-anmeldelser, og bare gjenspeile “trolig helt relle følelser, oppfatninger og inntrykk som også det norske folk vil sitte igjen med”? Er dette kritikerens oppgave, å reprodusere konsensus og gi gjenklang hos “det norske folk”?

    • Tore Andre Øyås sier:

      Benjamin: Neinei, selvsagt trenger og bør ikke nødvendigvis tabloid filmkritikk være slik, men hvis en filmanmelder FAKTISK viser seg å ha like oppfatninger som folket, ja så er vel dette i seg selv en subjektiv (og dermed objektiv) sannhet, ektefølt oppfatning av filmen, noe som videre bør være fullt lovlig å påpeke i en anmeldelse? “Slike” anmeldelser blir jo ikke automatisk BARE en rævslikking av allmenne oppfatninger (og jeg tror ikke en eneste filmanmelder klarer å skrive en 100 prosent slik kald anmeldelse uansett). Men, det er vel ingen i denne verden som ikke forstår at dette har en helt sentral og viktig tabloid hensikt, ved å få folk til å skjønne hvordan filmen er, osv?

      Poenget blir vel mer at om vi skal ha en god og saklig debatt om filmkritikk, ja så bør det vel også være rom for slik anmelderi, på folkets kommersielle og “overfladiske” nivå, vel så mye som dypere kritikk og gjennomgang av en film. Det må altså stå en respekt også overfor slike anmeldelser, uten å henge ut enkeltanmeldere og/eller automatisk se ned på slike kritikker?

      SÅ kan vi videre snakke om det er like produktivt å se sort/hvitt på et skille mellom “lavmålsanmeldelser” som mye av det dagspressen snakkes om som her, og en mer dypere og grundigere filmkritikk…

  6. Aksel Kielland sier:

    Den norske filmkritikken er ikke god nok, og hovedårsaken til det er jo både Ekerhovd og Aalen inne på: Man har for dårlig tid og man har for dårlig plass. Som en av relativt få dagsavisanmeldere som også bidrar med analyser til Montages vet jeg godt hvilken tekstform som avstedkommer den beste filmkritikken, men jeg vet også hva som betaler regningene (hint: det er ikke godviljen fra Montages).

    Hovedproblemet med norsk filmkritikk er strukturelt, og handler om dårlig tid og dårlig plass, og det er heller ikke til å komme unna at lønna burde vært bedre (i alle fall for de av oss som honoreres per tekst). At en dagsavisanmelder skal bli fornærmet fordi noen påpeker at vi bruker mindre tid på å skrive og reflektere enn vi ideelt sett burde, og har for liten plass å uttale oss på, framstår som ganske absurd. Det siste tiåret har man sett en positiv utvikling hvor stadig flere norske filmskapere er villige til å uttale seg offentlig om egne og andres filmer, og dermed er det merkelig at Aalen inntar den samme snurte holdningen på saklig kritikk som lenge var filmbransjens defaultsvar. Filmkritikerne burde være de første til å etterlyse større plass og bedre forutsetninger for å forstå og belyse filmene de ser.

    Og når man så har kommet til den uunngåelige konklusjonen at kritikken ikke er god nok, melder følgende spørsmål seg:

    1.) Gitt at dagsavisanmeldelsene er korte og må skrives på kort varsel (det mange ikke vet, er at distribusjonsbyråene selv bidrar til hovedstadsavisenes tidsnød, ved å stort sett pressevise filmer mandag-onsdag [onsdag er deadline for de fleste avisenes filmsider], snarere enn å ta torsdag og fredag til hjelp), hvordan kan man skrive bedre omtaler innenfor denne formen? Hva skal en terningkastanmeldelse være?

    og:

    2.) Hva innebærer det at prosjekter som Analysen-boka (som jeg selv har bidratt til, og som jeg regner med å bidra til kommende utgaver av) blir løsningen på dette problemet? Hva er de langsiktige konsekvensene av å forsøke å gi filmkritikken et løft ved å gi økonomisk støtte til bokutgivelser bestående av frivillig arbeid, mens avisenes økonomi gradvis forverres, og kulturstoffet settes under stadig sterkere press?

    Mange av oss som jobber som filmanmeldere i dagspressen jobber hardt og lenge med tekstene våre – også dem som ikke er spesielt bra. Men som mennesker som langt på vei lever av å bedømme andre menneskers arbeid i full offentlighet, tar det seg fry-yktelig dårlig ut om vi skal møte kritikk av vår egen praksis med fornærmede miner og mistenkeliggjøring av de få filmarbeiderne som faktisk ønsker en konstruktiv dialog.

  7. Sveinung Wålengen sier:

    I et forsøk på å spre diskusjonen videre har jeg skrevet en kommentar for NATT&DAG, der hovedpoenget er at kritikerne har godt av å lytte til filmproduksjonsbransjen – selv om det kan by på problemer:

    http://www.nattogdag.no/2016/02/spiller-egentlig-anmeldelsene-noen-rolle-for-norsk-film/

  8. Mads sier:

    Det må jo være ypperlig å ta denne diskusjonen over til Filmfrelst?
    Isteden for kommentarer frem og tilbake :)

    • God idé, selv om det er litt enklere å inkludere lesere her i kommentarfeltet. Vi vil publisere en oppfølgingsartikkel snart (og kanskje flere etter hvert), og det kunne vært fint å knytte trådene litt sammen i en fremtidig podkastepisode. Med andre ord: vi noterer!

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>