Leder

Hva nå, Oscar? – Fem håpefulle tanker om prisens fremtid etter årets splittende Oscar-utdeling

Here’s to the ones who dream
Foolish as they may seem
Here’s to the hearts that ache
Here’s to the mess we make

*

Hva nå, Oscar? Etter en strabasiøs, splittende og for mange svært frustrerende Oscar-sesong står et gapende spørsmål igjen for filmbransjen: Hva er egentlig Oscar-utdelingens funksjon? Hvor går veien videre? Vi har gjort oss fem håpefulle tanker om Oscars fremtid.

Natt til mandag ble årets Oscar-sesong avsluttet, og de tyngste prisene ble delt i to: Beste film gikk til Green Book, og beste regi til Alfonso Cuarón for Roma. Disse hevdet seg også i viktige kategorier som beste originalmanus (Green Book) og foto (Roma). Øvrige fagpriser ble fordelt særlig mellom de to store publikumsvinnerne fra 2018, Bohemian Rhapsody (beste klipp, lydklipp og lydmiks) og Black Panther (originalmusikk, kostyme og produksjonsdesign). Og så vant Spike Lee endelig sin velfortjente Oscar, da han – og de tre andre forfattere bak BlacKkKlansman – tok hjem prisen for beste adapterte manus.

Tre av skuespillerprisene ble tildelt forhåndsfavoritter, Rami Malek (Bohemian Rhapsody), Mahershala Ali (Green Book) og Regina King (If Beale Street Could Talk), mens utdelingens største overraskelse kom da den briljante britiske skuespilleren Olivia Colman vant prisen for beste kvinnelige hovedrolle (som dronning Anne i The Favourite), foran nesen på syv ganger Oscar-nominerte Glenn Close (de fleste forventet at hun endelig ville vinne for The Wife). Close står nå igjen som skuespilleren med flest nominasjoner uten statuett.

Olivia Colman i «The Favourite».

I år har entusiasmen for Oscar-sesongen vært uvanlig laber her i Montages-redaksjonen. Det startet da Akademiet i fjor høst introduserte upopulære organisatoriske forandringer, og ble diskutert videre i to Oscar-relaterte podkastepisoder i vinter – hør dem her og her. Hovedårsaken til vår misnøye har vært at det er få av årets Oscar-filmer vi virkelig har elsket (i motsetning til i fjor), og at Akademiet utelot (med unntak av Paul Schraders manusnominasjon) det vi mener var åpenbare kandidater til priser, som First Reformed, Private Life, Eighth Grade og Vox Lux.

Vi er ikke vanligvis blant dem som «elsker å hate» Oscar-utdelingen og det glamorøse showets (for noen oppblåste) posisjon i filmkulturen. Ideelt sett er Oscar-sesongen en fryd hver gang, fordi man går sammen om å hylle kunstneriske prestasjoner av høy klasse. Hvilke filmer man faller for (og ikke) vil alltid være subjektivt, og fluktuerende fra år til år, så hvis man – som vi opplevde denne gang – ikke bryr seg stort om filmene som stiger frem som mulige Oscar-vinnere, forsvinner også noe av beruselsen over å engasjere seg i Oscar-utdelingen.

En sideffekt av dette er at man utstyres med en økt grad av pragmatisme og klarsyn i vurderingene rundt Oscar-prisene i et større perspektiv, noe som har gjort at diskusjonene våre om årets Oscar-sesong har blitt mer og mer «realpolitiske». Hvilke verdier bør egentlig Oscar symbolisere? Hvor stor innvirkning på publikum har signalene som sendes ut fra Hollywood om filmkulturens fremste prestasjoner? Og – in this day and age – er det egentlig slik at Akademiet fortsatt vektlegger kunstneriske prestasjoner? Foran representasjon, diversitet og politisk korrekte avveininger? Eller har medlemmenes stemmer og Oscar-showets fokus aldri egentlig fremvist en evne eller villighet til å løfte opp de fremste kunstneriske prestasjonene?

Etter å ha fulgt hele årets direktesending av showet gjennom natten, diskutert underveis og fordøyd inntrykkene og prisvinnerne, har vi konkludert med at det nå er naturlig å se fremover, og tenke konstruktivt. Derfor har vi samlet fem håpefulle tanker nedenfor, som vi mener Akademiet bør ta med seg fra årets utgave.

For at showet skal bli best mulig, og for at Oscar-prisene skal opprettholde sin relevans og forbli så høythengende og betydningsfulle som de alltid har vært, og forhåpentligvis vil fortsette å være.

*

1. Dyrk de gode øyeblikkene

Direktesendt TV-underholdning er en slags utdøende art, men et par sjangre holder seg fortsatt mest relevante nettopp i dette formatet: idrett og prisutdelinger. Oscar-showet har alltid vært en live-opplevelse, og på sitt beste kan showet være ulidelig spennende. Vil min favoritt vinne en pris? Anno 2019 glemmer man nesten at utdelingen kan være en thriller, fordi selve sesongen har blitt så lang; de mange andre prisene i forkant av Oscar skaper mønstre som leder til forutsigbarhet, og dette ødelegger spenningen rundt mange av kategoriene.

Akademiet har heldigvis innsett dette, og i 2020 skjer utdelingen allerede søndag 9. februar – hvilket forkorter sesongen noe. La oss håpe det betyr færre sikre kort, og at neste års utdeling blir en neglbitende opplevelse. Det er ikke uten grunn at de mest minneverdige Oscar-øyeblikkene fra de siste 4-5 årene er knyttet til de få overraskelsene som har kommet, eller uplanlagte hendelser som har inntruffet – ting som er gøy å følge på direkten! Selv om bommerten under showet i 2017 var hårreisende, ble det en utrolig fascinerende sekvens da Warren Beatty og Faye Dunaway leste opp feil vinner av beste film!

2. Husk de egenartede indiefilmene

De beste, mest prisverdige filmene fra et langt og innholdsrikt år vil (og bør) nesten alltid fremstå som en variert bukett – med tanke på hvor mye forskjellig film som blir produsert. I år valgte Akademiet å ikke gi noen Oscar-nominasjoner til kritikerroste, egenartede amerikanske indiefilmer som Private Life, mid90s, Eighth Grade og Vox Lux – og det ble kun én nominasjon til First Reformed. Mulige sjangerkandidater som Hereditary og A Quiet Place ble også (nesten) helt oversett. Kontrasten til fjoråret er påfallende (indiefilmer som Call Me by Your Name, I, Tonya, Lady Bird og The Florida Project ble alle nominert, på forskjellige nivåer), og her bør Akademiet se til variasjonen fra 2018-utgaven for inspirasjon fremover.

Ideen om en ny pris for «beste populære film» ble heldigvis satt på vent, men med Black Panther og Bohemian Rhapsody nominert i år utviklet «beste film»-kategorien seg uansett i en «populær» retning. Kanskje for mye? Her må vi bare håpe at medlemsmassens stadig mer varierte (og internasjonale) sammensetning kan dreie balansen mer i retning av variasjon og mangfoldighet, som vil hjelpe de egenartede filmene inn i det gode selskap.

3. La rakkere som Spike Lee utfolde seg

Filmbransjen har så mange idiosynkratiske figurer at man skulle tro Akademiet ville se verdien av å inkludere flere av dem i Oscar-showet. Hvor har det blitt av Jack Nicholson og solbrillene hans? I år var det for mange veloppdragne, pyntelige og anonyme prisutdelere som bare gjorde «som de skulle».

Desto større ble verdien av det motsatte da Spike Lee entret scenen. Han befant seg på en av de første radene – som nominert regissør, produsent og manusforfatter – og eide rommet i Dolby Theatre. Med sin forstørrede personlighet og mange sterke meninger, løftet taket seg litt hver gang han ble involvert, og takketalen da han vant prisen for beste adapterte manus ble både rørende og politisk. Showet hadde i sin helhet hatt godt av mer i samme sjanger – mer Spike, men gjerne fra forskjellige personligheter!

4. Løft frem ikoner og legender

Da Bette Midler i årets Oscar-show fremførte The Place Where Lost Things Go – den nominerte sangen fra Mary Poppins Returns – oppstod plutselig den særegne følelsen av en god, gammeldags Oscar-utdeling. Selv om jeg personlig først og fremst forbinder Midler med en hysterisk morsom Seinfeld-episode, kunne man ikke unngå å merke seg hennes framifrå profesjonelle scenekraft. Og nettopp da kunne man merke at: Dette har det blitt mindre av.

Oscar-utdelingens ærespriser ble sløyfet fra direktesendingen for flere år siden, men bør settes inn igjen. Jack Nicholson pleide å sitte på første rad – få ham tilbake (så lenge han er frisk nok). Ikonene som kan tilføre old school glamour bør blandes inn med nytt blod og friske fjes. I år ble det påfallende at det er for mange blåøyde i mengden og for sjeldent at legendene viser seg.

5. Showet fungerte bra (bedre) uten Oscar-vert!

Etter de innflytelsesrike samfunnsstrømningene som er satt i bevegelse av emneknagger som #metoo og #OscarSoWhite ble det i år spesielt vanskelig for Akademiet å finne en god (og rullebladsmessig perfekt) Oscar-vert. Da Kevin Hart ble valgt (for så å havne i knipe for uvøren oppførsel i sosiale medier, og deretter trekke seg igjen) endte showets produsenter til slutt opp med å resignere totalt – og gå videre med en Oscar-utdeling uten vert.

Etter mitt syn: Hell i uhell, for årets show fikk en påtagelig kvalitetsheving og vesentlig bedre flyt ved å ikke ha noen vert. Kan man ikke bruke litt frekk og dynamisk humor, som nødvendigvis tråkker på noen tær, er det like greit å droppe hele konseptet. Uten en vert ble det et tydeligere fokus på hver av prisene og pausenumrene. Med mye spart tid kunne man til og med tilbakeført sjangeren som pleide å være det beste med hele Oscar-utdelingen: montasjer av filmhistoriske øyeblikk, tematiske trender eller andre sekvensvennlige ideer som knyttet de nominerte filmene sammen med filmhistorien.

*

Nedenfor finner dere den komplette listen over årets Oscar-vinnere (uthevet), og noen videoer fra showets høydepunkter. Neste års Oscar-utdeling vil skje 9. februar 202o – to uker tidligere i kalenderen enn i år.

*

*

Årets Oscar-vinnere:

Beste film:
Black Panther
BlacKkKlansman
Bohemian Rhapsody
The Favourite
Green Book
Roma
A Star Is Born
Vice

Beste regissør:
Spike Lee (BlacKkKlansman)
Paweł Pawlikowski (Cold War)
Yorgos Lanthimos (The Favourite)
Alfonso Cuarón (Roma)
Adam McKay (Vice)

Beste mannlige hovedrolle:
Bradley Cooper (A Star Is Born)
Christian Bale (Vice)
Willem Dafoe (At Eternity’s Gate)
Rami Malek (Bohemian Rhapsody)
Viggo Mortensen (Green Book)

Beste kvinnelige hovedrolle:
Yalitza Aparicio (Roma)
Glenn Close (The Wife)
Olivia Colman (The Favourite)
Lady Gaga (A Star Is Born)
Melissa McCarthy (Can You Ever Forgive Me?)

Beste mannlige birolle:
Adam Driver (BlacKkKlansman)
Mahershala Ali (Green Book)
Richard E. Grant (Can You Ever Forgive Me?)
Sam Elliott (A Star is Born)
Sam Rockwell (Vice)

Beste kvinnelige birolle:
Amy Adams (Vice)
Regina King (If Beale Street Could Talk)
Marina de Tavira (Roma)
Emma Stone (The Favourite)
Rachel Weisz (The Favourite)

Beste originalmanus:
Deborah Davis, Tony McNamara (The Favourite)
Paul Schrader (First Reformed)
Brian Currie, Peter Farrelly, Nick Vallelonga (Green Book)
Alfonso Cuarón (Roma)
Adam McKay (Vice)

Beste adapterte manus:
Joel and Ethan Coen (The Ballad of Buster Scruggs)
Spike Lee, David Rabinowitz, Charlie Wachtel, Kevin Willmott (BlacKkKlansman)
Nicole Holofcener, Jeff Whitty (Can You Ever Forgive Me?)
Barry Jenkins (If Beale Street Could Talk)
Bradley Cooper, Will Fetters, Eric Roth (A Star Is Born)

Beste animasjonsfilm:
Incredibles 2
Isle of Dogs
Mirai
Ralph Breaks the Internet
Spider-Man: Into the Spider-Verse

Beste dokumentar:
Hale County This Morning, This Evening
Of Fathers and Sons
Free Solo
RBG
Minding the Gap

Beste ikke-engelskspråklige film:
Capernaum
Cold War
Never Look Away
Roma
Shoplifters

Beste klipping:
Barry Alexander Brown (BlacKkKlansman)
John Ottman (Bohemian Rhapsody)
Yorgos Mavropsaridis (The Favourite)
Patrick J. Don Vito (Green Book)
Hank Corwin (Vice)

Beste foto:
Lukasz Zal (Cold War)
Alfonso Cuarón (Roma)
Robbie Ryan (The Favourite)
Caleb Deschanel (Never Look Away)
Matthew Libatique (A Star is Born)

Beste produksjonsdesign:
Black Panther
The Favourite
First Man
Mary Poppins Returns
Roma

Beste visuelle effekter:
Avengers: Infinity War
Christopher Robin
First Man
Ready Player One
Solo: A Star Wars Story

Beste originale filmmusikk:
Alexandre Desplat (Isle of Dogs)
Ludwig Göransson (Black Panther)
Marc Shaiman (Mary Poppins Returns)
Terence Blanchard (BlacKkKlansman)
Nicholas Britell (If Beale Street Could Talk)

Beste sminke og hår:
Grensen
Mary Queen of Scots
Vice

Beste kostymedesign:
The Ballad of Buster Scruggs
Black Panther
The Favourite
Mary Poppins Returns
Mary Queen of Scots

«Bohemian Rhapsody»

Beste originalsang:
‘All the Stars’ (Black Panther)
‘I’ll Fight’ (RBG)
‘The Place Where Lost Things Go’ (Mary Poppins Returns)
‘Shallow’ (A Star Is Born)
‘When a Cowboy Trades His Spurs For Wings’ (The Ballad of Buster Scruggs)

Beste lydmiks:
Black Panther
Bohemian Rhapsody
First Man
Roma
A Star Is Born

Beste lydklipp:
Black Panther
Bohemian Rhapsody
First Man
A Quiet Place
Roma

Beste kortfilm:
Detainment
Fauve
Marguerite
Mother
Skin

Beste animerte kortfilm:
Animal Behaviour
Bao
Late Afternoon
One Small Step
Weekends

Beste kortdokumentar:
Black Sheep
End Game
Lifeboat
A Night at the Garden
Period. End of Sentence.

*

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 3 kommentarer

  1. Forsåvidt enig i punktene.

    1) Forutsigbarheten i prisene vil neppe forsvinne, for alle viktigste forløperprisene vil sendes før Oscar-utdelingen i 2020. DGA, den sikreste kilden til regi-prognosen som nesten alltid stemmer overens med Oscarene, er 25. januar. PGA, en av de viktigste forløperprisene til Beste film er også i januar. SAG, den viktigste for de fire skuespillerkategoriene, er også før Oscarene neste år også. WGA (den viktigste på manus) er den eneste som er i midten/slutten av februar og det er usikkert om den også skal flyttes tidligere på året. Dette er ikke bekreftet, men det skal ikke forundre meg at den blir flyttet også.

    Det er litt vanskelig å endre dette, for poenget med «award season» har alltid vært å avslutte det med Oscarene, men jeg synes det er bra at alt blir mer innsnevret på begynnelsen av året. Problemet kommer gjerne til oss nordmenn, for det er så mange Oscar-filmer som har premiere i februar, så det kommer til å bli vanskelig å se det meste når utdelingen finner sted.

    Enig i 4. og 5. Synes det var en litt rar kombinasjon av folk som presenterte priser. Jeg liker når de kommer i forbindelse med jubileer og består av folk fra flere grener i filmbransjen, også på tvers av landegrensene. Alt fra Rita Moreno fra «West Side Story» som presenterte en pris i fjor, til Faye Dunaway og Warren Beatty som var der i 2016 for jubileet til «Bonnie & Clyde». Eller den originale planen å ha Roger Moore, Timothy Dalton, Daniel Craig, George Lazenby Sean Connery og Pierce Brosnan presentere under 2012-Oscaren for å hedre 50 år med Bond. Det ble ikke noe av, men det er slike idéer vi liker. I år hadde vi det bisarre valget av å ha gitaristen i «Rage Against the Machine» som presenterte «Vice». Her hadde f.eks. Oliver Stone vært et mye mer innlysende valg med hans filmografi og status i filmverdenen.

    Jeg tror stjernegalleriet blir bedre neste år, da det er sannsynlig at «Once Upon a time in America» og «The Irishman» blir nominert.

    TVLine rapporterte at årets utdeling var den mest sette på fem år, så vi håper at mangelen på Oscar-vert er noe de fortsetter med. Og at valgene om å ha priser i reklamepausene aldri blir aktuelt. Jeg synes sendingen fløt veldig godt.

    Når det er snakk om vinnere og nominerte, så er det en annen sak. Her synes jeg det var svakere i år enn ifjor. Som du sier, så var det et sterkere indiefilm-repertoar på Oscarene ifjor.

    • S.W. sier:

      Kan «The Irishman» bli nominert og få pris?
      Det er ju en film kun for Netflix. Og slike filmer skulle de vell ikke gi noe pris? Eller gjelder det kun i Cannes?

  2. Are Harkestad sier:

    Kremt..bare en liten rettelse ang Close som den skuespilleren med flest nominasjoner (7) uten noe vinn: Peter O´Toole oppnådde åtte nominasjoner ;)

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="https://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>