district9hero_806x453

District 9 – Hollywoods lærepenge

district9hero_806x453

Artikkelen inneholder ingen spoilere!

In 1982, a large alien spaceship stops above Johannesburg, South Africa. Reports suggest that the ship became stranded after a command module separated from the ship and dropped to Earth, nowhere to be found. After cutting their way inside, an exploratory team discovers a large group of malnourished and leaderless arthropod-like species. These alien creatures, derogatorily referred to as prawns, are taken from the ship and housed in a government camp inside Johannesburg called District 9, which soon turns into a slum. In the first decade of the 21st century, Multinational United (MNU), a private military contractor, is placed in charge of policing and relocating the now 1.8 million aliens to District 10, a new camp 240 kilometers northwest of Johannesburg.

I utgangspunktet er ikke plottet til Neill Blomkamps District 9 spesielt originalt, det er snarere veldig kreativt. På samme måte som Bruce Willis sin karakter egentlig var død hele tiden, zombiene var nazister eller Batman ble plassert i gangsterfilmsjangeren. De fleste filmsjangre er forlengst så veletablert, så rigide i formen at førstepremien i steden går til den som greier å benytte konvensjonene mest mulig kreativt. I tilfellet District 9 har Blomkamp tatt science fiction-sjangeren, mikset den med dokumentarsjangerens filmspråk og med det laget et stykke filmarbeid som amerikanske anmeldere har kalt alt fra “A new dawn for politically engaged sci-fi” til “The most deliriously inventive sci-fi action movie in years”. Norske anmeldere har fulgt opp med 6ere fra både Aftenposten, VG og Dagsavisen, og de fleste later til å være enige i at dette er en av de beste science fiction-filmene på veldig lang tid. Det skal i så måte være vanskelig å ikke ha store forventninger!

District

Det hele startet med kortfilmen District 9: Alive in Joburg fra 2005. Peter Jackson var en av mange som lot seg imponere, og tok kontakt med Blomkamp angående regi på en filmatisering av dataspillet Halo. Men dette stagnerte halvveis i utviklingen på grunn av manglende finansiering, og de to begynte derfor å se seg om etter et mindre prosjekt de kunne gjøre sammen. Resultatet blir Jackson skaffer til veie finansiering for en spillefilmversjon av nevnte kortfilm, og snart setter Blomkamp og medmanusforfatter Terri Tatchell igang. Noen måneder senere starter innspillingen i bydelen Soweto i Johannesburg, i regissørens eget hjemland Sør-Afrika. -- En bydel kjent for mange av de samme problemene District 9 tematiserer; rasisme, fattigdom, tvangsomplassering, integreringsproblematikk.

Det uavhengige, amerikanske produksjonsselskapet QED har da lagt 30 millioner dollar på bordet, og egenhendig fullfinansiert hele filmen utenfor Hollywood-systemet. Fotograf Trent Opaloch utstyrer seg og staben med ni RED-kamera, samtlige eid av Jackson selv, mens et supplerende team gjør opptak med en rekke Sony EX1 og EX3-kameraer. Det lave budsjettet, valget av format, tilgangen på så mange kamera, location langt unna massemedias aggressive synsfelt, fraværet av kyniske studiomoguler og ingen kjente skuespillere på rollelista, skaper de nødvendige forutsetningene for at Blomkamp og Jackson får lage akkurat den filmen de ønsker -- en science fiction film ulikt alt annet.

District 9

Og innspillingen i Johannesburg avsluttes da også uten at spesielt mange har fått ferten av prosjektet. Det er først når skilt med Humans only, annonser med telefonnumre der man kan rapportere uønskede besøk av utenomjordiske, selskaper som Multi-National United dukker opp med egen Twitter-konto og hjemmeside, at ryktene om District 9 begynner å spre seg. Snart dukker også blogger og andre nettsamfunn opp med forsvar av de utenomjordiske flyktningene. Hypen tar av, og den første traileren gir oss for alvor følelsen av at dette skal bli noe helt, helt spesielt:

Resten er vel egentlig historie, som det heter. District 9 åpner til fullsatte kinosaler fra USA til England, budsjettet spilles inn i løpet av den første uka, anmelderne skriker ut sine superlativer og Blomkamp er med ett den nye stjerneregissøren alle vil jobbe med. Men for en gangs skyld er det filmen selv som får hovedfokuset, kanskje best demonstrert når James Camerons pr-stunt med 17 minutters materiale fra Avatar, bortimot neglisjeres av et publikum som heller vil se og diskutere lavbudsjettsfilmen fra Johannesburg.

Slikt plasserer filmen seg i mer enn bare science fiction-sjangerens kanon. For flere enn Hollywoods produsenter må ha klødd seg i hodet over at den langtfra effektdrevne og stjernefrie filmen nå ligger an til å bli en av årets mest innbringende kassasuksesser, jamfør sitt lave budsjett. I en industri som så til de grader har satt historien og kreativiteten til side, er det derfor kanskje med en viss bitterhet de nå enda en gang opplever at publikum mest av alt vil ha nettopp dét -- den kreative historien.

Her er kortfilmen som startet det hele:

Skriv ut artikkelen Skriv ut artikkelen 13 kommentarer

  1. Den kreative historien viser seg nok en gang å være det som folk interesserer seg for. Ja, selvsagt er det gøy å gå på kino og føle hvordan hele salen rister når katastrofer og romskip fyker over lerretet, og se hvordan de store stjernene finner igjen sin gudstro (som de selvsagt hadde mistet en god stund før), og finner hverandre slik at de igjen kan bekrefte sin heteroseksuelle mor-far-barn-union (som de selvsagt mistet en god stund før) osv. Men dette har vi jo sett før.

    Det åpnes stadig opp for nye historier som samtidig både er attraksjonsverdig og sier noe som menneskets liv og samfunn. Og disse trenger ikke være gigantproduksjoner i milliardklassen. Filmer som District 9 og Moon bekrefter på nytt den positive holdningen til den gode historien og den interessante vinklingen.

    Merker at mine forhåpninger til denne filmen befinner seg utenfor Jupiters mystiske ringer. Traileren (#1) er en av de mest effektive jeg har sett på lenge. SEr man den uten å ha kjennskaper til hvem som har laget filmen, eller hva den handler om, tror man fra første øyeblikk at dette er en dokumentar om rasisme, slum eller innvandring. Det ser ut som om de har tatt lærdommen om at jo mindre man viser en ting, jo større interesse, frykt og spenning skaper man. Alien er et godt eksempel på dette.

    Trailer #2 er dessverre ikke så bra. Den minner mer om Transformers 2.

  2. Christian Siebenherz sier:

    District 9 er utvilsomt et utrolig interessant prosjekt, og det er rett og slett veldig synd at det har blitt en forferdelig dårlig film. Kortfilmen og markedsføringen har gitt inntrykk av at vi kunne vente oss en mørk og realistisk science fiction-film, men det viser seg nå å være en smørje av en splatterkomedie istedet. Utrolig at det går an å føkke opp et så bra premiss.

  3. Interessant at du ikke ser ut til å dele den generelle positive mottakelsen filmen har fått – derfor interessant om du vil utbrodere litt hvorfor du mislikte den så sterkt – ?

  4. André sier:

    District 9 er (etter de første ti minuttene) en drittfilm. Har kritikerne i det hele tatt fått med seg de siste 60 minuttene av dette tullet? Alle disse sekserne kommer åpenbart fordi kritikerne er lei film generelt (sett for mye?) og hva som helst som er litt intellektuelt er tipp topp. Ikke er filmen morsom (hvordan er det mulig å unngå?) ikke er den spennende, selve plottet er mindre intelligent enn en gjennomsnittlig Michael Bay film – de skal ha fatt i et reagensrør med noe alien gugge i for at romskipet skal kunne ta av igjen. Wow.
    Og makan til hjernedøde eksposisjonsscener med hysterisk dårlig dialog om hva som skal drive filmen fremover skal en lete lenge etter. Og som nevnt – de siste 60 minuttene er rett og slett fattigmanns Transformers, uten intelligensen til Michael Bay.

    Og ærlig talt – det tar 2o minutter før filmen faller ut av mocku og inn i vanlig drama film. Whats up with that? Er det postmoderne filmtenkning – alt er tillatt? Sikkert fint. Den tjener visst penger.

  5. Interessant med all aggresjonen her – det ser ut til at dette er en film som uten tvil vekker engasjement, – om ikke annet. Jeg synes den var akkurat like briljant som det hypen, kritikerne og filmskaperne selv har påstått den er. Intens, engasjerende og smart med et plot som inneholder atskillig mer enn det du ganske så unyansert oppsummerer, André. Videre har filmen tydelige ambisjoner utover det å være en ren underholdningsfilm, noe som alene gjør den mer interessant enn ihvertfall nevnte Transformers 2 for meg. Ja, faktisk ser jeg ikke noen motivasjon for å gjøre en sammenligning i det hele tatt.

    Forøvrig – å ta denne filmen på at den tjener penger blir vel banalt, blir det ikke? Jeg synes faktisk det er ganske så gledelig at en slik produksjon kan tjene penger, jamfør Hollywoods atskillig mer kalkulerte og publikumsvennlige produksjoner.

  6. Christian Siebenherz sier:

    @Eirik: Er det egentlig noe behov for å utdype? Jeg vil gjerne gjenta “forventet realistisk sci-fi, fikk istedet splatterkomedie”.

    @André: Helt enig!

    Etter at det fantastiske premisset er etablert tar det ikke lang tid før filmen går over i storylinen til Independence Day. Det hele blir rett og slett så latterlig og lite plausibelt at jeg ramlet ut av filmen med en gang. Som André påpeker er et av mange logiske problemer knyttet til hvordan teknologien blir presentert; superavansert utenomjordisk teknikk, men likevel klarer et menneske å lære seg det på 10 sekunder (turen opp til moderskipet minner om ID4 og “forkjølses”-viruset som benyttes i den filmen).

    Filmens hovedproblem er åpenbart vendingen plottet tar, som er umulig å forholde seg alvorlig til, men skepsisen min meldte seg allerede helt i starten da den ene flauen vitsen avløste den andre. Jeg skjønner ikke hvordan man i det hele tatt kan vurdere å blande sammen realistisk, samfunnskritisk sci-fi med slapstick-komikk og splatter-elementer. Hver gang filmen oppnåd en viss grad av dokumentarisk ektehet eller gjorde et godt tematisk poeng ble det straks slått ihjel av underbuksehumor eller blodsprut.

    Den største skuffelsen kommer jo selvfølgelig på grunn av potensialet som lå i å utvide kortfilmen “Alive in Joburg” til spillefilm. Premisset åpner for så mange spennende tematiske muligheter, potensielle formgrep og ikke minst en film som kunne vært BÅDE smart og underholdende. Etter å ha sett den første traileren slo det meg at med det materialet kunne man laget en film uten å ha en definert hovedperson, og likevel få det til å fungere som en tilgjengelig og kommersiell sjangerfilm. Det var muligheter for å ta mange unkonvensjonelle valg med denne historien, men så utviklet de et plott som minner om noe Roland Emmerich har skrevet med venstrehånda i stedet.

    At “Alive in Joburg” fikk mye oppmerksomhet skyldtes nok ikke bare et sterkt og originalt innhold, men også gode formgrep. Blandingen av mockumentary og tradisjonell fiksjon var både overbevisende og frisk, mens “District 9” for meg virker alt for inkonsekvent. Da hovedpersonen sier til kameraet at de ikke må filme nigerianerne, så klippes det rett til et vidvinklet nærbilde av den nigerianske gangsterkongen. Jeg kan tåle noen slike logiske brudd, men det ble rett og slett for mange. Spørsmålet om synsvinkel i mer utvidet forstand blir også veldig problematisk i det romvesnene får egne scener hvor de snakker seg i mellom uten at mennesker er tilstede. Valget med å gi publiksum et så nært og menneskeliggjørende blikk på romvesnene blir tungt å svelge når de ved flere anledninger får fremstå som sukkersøte, Disney-aktige skapninger (for de som ikke har sett filmen; sønnen til Jar-Jar Binks har en ganske stor rolle).

    I kjølevannet av lanseringen har det kommet påstander om at filmen er rasistisk overfor tidligere nevnte nigerianere. Jeg skal ikke kaste meg på den debatten, men det er symptomatisk for “District 9” på mange måter at dens behandling av temaene blir så grunn og banal at det er lett å hente ut ensidige lesninger. Hvis man i det hele tatt gidder å gjøre en lesning forøvrig, ettersom filmens innhold har implodert i ingenting lenge før den er slutt.

    Ja, nå ble dette en litt mer bitter harang enn jeg egentlig hadde tenkt, men jeg er spent på å høre hva andre sier. De få jeg har snakket med etter kinopremieren delte mer eller mindre mitt syn, så jeg er overrasket over den panegyriske mottagelsen pressen har kommet med. Forhåpentligvis får vi mer nyanserte blikk på filmen etterhvert …

  7. Rune Sandnes sier:

    Jeg likte District 9 veldig godt, men jeg skjønner forvirringen angående synsvinkler. Det er ikke en mockumentary, men en fiksjonsfilm som bruker noen klipp fra en fiktiv dokumentarfilm.

    Det er ikke så mange visuelle cues på dette, men de finnes. (Alle dokumentar-klipp fra det private militære selskapet har logoen deres i hjørnet, alle overvåkningskamera har tidskode etc)
    Det hadde sikkert vært tydligere hva som er fra hvilken synsvinkel om kamerakvaliteten hadde vært mer forskjellig.

    Christian kommenterer en detalj om mennesker som bruker superavansert teknologi, du må huske at flyturen til Wikus ikke går så bra, og han sliter litt med User Interface i mechaen sin.

    Ingen som har nevnt Alien Nation (1988) ennå, ganske likt konsept, men helt annen gjennomføring.

  8. Jeg falt pladask for District 9. Riktignok er jeg enig i at enkelte manusvalg i tredje akt gikk på bekostning av troverdigheten, men jeg lot det ikke ødelegge for totalopplevelsen. Alt jeg savnet fra Terminator Salvation og Transformers 2 var tilstede her: inspirerte idéer, drivende drama og stilegen gjennomføring.

    Christian har et interessant poeng når han i kommentaren sin ovenfor beskylder filmen for å forsøke å blande “realistisk, samfunnskritisk sci-fi med slapstick-komikk og splatter-elementer”, men i motsetning til ham synes jeg det funker glimrende. I så måte har denne filmen mange paralleller til Starship Troopers, der Paul Verhoeven prøver seg på mye av det samme (og lykkes i mine øyne svært godt).

  9. KristianK sier:

    Peter Jacksons produsentrolle gjennomsyrer filmen, det er mange likheter i tone fra f.eks. Braindead, Meet the Feebles og Forgotten Silver. Jeg synes filmen var særdeles underholdende med en fin miks mellom humor, action, god story og velgjorte effekter. Skal det sies noe negativt så kunne noen av effektene vært litt mer påkostet, men forstår dette med filmens budsjett. Synes robotscenen var mye bedre enn hele Transformers2 tilsammen, hadde den vært laget i Hollywood-systemet så hadde vi hatt en Megan Fox løpende rundt der… eh.. ja hvorfor ikke :)

  10. Frode Løes Hvatum sier:

    Det hadde seff vært gøy med en film som hadde tatt det realistiske mye lenger, eller det samfunnsrefsende, men det gjør ikke denne filmen. Hva så? Den er utrolig engasjerende/underholdende og sår en kime til refleksjon om oss selv.

    Action with brains. Popcorn for smart people. Jeg liker det. (Popcorn sitatet er ifra en Trueblood omtale)

    Jeg har egentlig bare en ting å kritisere. Jeg skulle ønske Prawnpappa hadde utivst litt mer rettferdig bitterhet. Det hadde bare gjort han dypere som karakter. IMHO.

    Også stusset jeg over å kalle de fattige svarte i slummen for nigerianere. Er ikke det litt vel stigmatiserende? Man kunne jo bare kalt dem for mafiaen eller fattigpakket eller noe sånt… Ok, to ting da.

  11. Bjørn Amundlien sier:

    Jeg sovnet under denne filmen, så jeg har ikke fått med alt. Men at den ikke er effektdrevet er vel ikke 100% on target, mye energi har tydelig gått inn i å bygge empatiinnbydende datagrafikkfigurer, og siste timen eller noe er stort sett dunder og smell og fiffige våpner og mennesker som dør i store splatt (og alltid med en god slump gugge som treffer kameralinsa), kledd i dataspillestetikk. At man bruker aliens for å fortelle om menneskers ofte instinktive fremmedfrykt og hat er greit nok, men det er da en liten vri på en eldgammel historie, og ikke akkurat første gang man lager allegorier ved hjelp av det utenomjordiske.

    Men jeg synes blandingen av dokumentar og fiksjon var fiffig. Ellers synes jeg hovedpersonen var litt vel karikert, og drepte noe av troverdigheten i dokumentaren.

  12. En felles filmelsker sier:

    District 9 er en av de beste filmene i 2009. Andre, District 9 er tusen ganger så mye bedre enn Michael Bays filmene.

Din kommentar

Du kan bruke følgende koder:
<a href="http://montages.no">lenke</a>
<b>fet skrift</b>
<i>kursiv</i>
<blockquote>sitat</blockquote>