Lauren Bacall forlot verden i går morges, i sitt eget hjem på Upper West Side i New York. Dødsårsaken var et slag. Den ikoniske skuespillerinnen – kjent for sin krasse skjønnhet og dype røykestemme – ble 89 år gammel.

Bacall var en dronning i Hollywoods gullalder, og ble særlig kjent for filmene hun gjorde med Humphrey Bogart, som To Have and Have Not (1944), The Big Sleep (1946), Dark Passage (1947) og Key Largo (1948). Bacall giftet seg med Bogart i 1945, og frem til hans død i 1957 var de et av Hollywoods mest omtale stjernepar.

Hennes fremragende rolleprestasjon i Douglas Sirks klassiske melodrama Written on the Wind bør nevnes som en annen viktig bragd, og i senere år viste hun at karismaen hennes stadig var gjennomtrengende, i filmer som Dogville, Manderlay og Birth. Bacall gjorde også mye dubbing på sine eldre dager, og lånte sin umiskjennelige røst til filmer som Det levende slottet og Ernest og Celestine.

Merkelig nok mottok Bacall bare én Oscar-nominasjon i løpet av hele karrieren, for rollen som Barbra Streisands mor i The Mirror Has Two Faces (1996). Men Akademiet hedret henne med en æres-Oscar i 2010; en påskjønnelse som dessverre ble noe overskygget av at skuespillerinnen glemte å nevne de tre barna sine i takketalen.

I forbindelse med den norsk-britiske filmen Wide Blue Yonder, som skapte mange overskrifter på grunn av en besværlig innspilling og utallige utsettelser, besøkte Lauren Bacall Den norske filmfestivalen i Haugesund i 20o7, der handlingen i filmen utspiller seg. I forbindelse med besøket, ble hun tildelt en æres-Amanda.

*